«Antisemittisme i våre syv land er ikke lenger en bølge; det er vår nye normal.» (J7-arbeidsgruppen)
Rapport fra J7 for 2025
Rapporten fra J7 (Large Communities’ Task Force Against Antisemitism) for året 2025 dokumenterer over 23 000 antisemittiske hendelser i de såkalte J7-landene: Argentina, Australia, Canada, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Disse landene er hjemsted for mer enn 90 % av den jødiske befolkningen utenfor Israel. J7 ble etablert i 2023 som en reaksjon på den økende globale utbredelsen av antisemittisme og består av ledende jødiske organisasjoner i disse syv nasjonene.
Totalt ble 20 jøder drept i antisemittiske angrep i 2025. Ifølge rapporten gjør dette 2025 til det mest dødelige året for antijødisk vold utenfor Israel siden terrorbombingen av AMIA (det jødiske samfunnshuset) i Buenos Aires den 18. juli 1994 som Iran stod for. Særlig bekymringsverdig er den høye frekvensen av antisemittiske hendelser i forhold til størrelsen på den jødiske befolkningen i J7-landene.
Hovedfunn fra rapporten inkluderer:
- Dødelige angrep: Totalt 20 mennesker ble drept i antisemittisk motiverte angrep i 2025, samtlige i J7-land: 15 ble drept under en Hanukkah-feiring på Bondi Beach i Sydney, to ved Heaton Park-synagogen i Manchester under Yom Kippur, to ved Capital Jewish Museum i Washington D.C., og én i Boulder, Colorado.
- Vedvarende høye nivåer: Forekomsten av antisemittiske hendelser i samtlige J7-land holder seg på et dramatisk mye høyere nivå enn før 7. oktober 2023. Antall hendelser sank i USA (-33 %), Australia (-20 %), Canada (-16 %) og Frankrike (-16 %) i løpet av 2025, mens det var en økning i Storbritannia (+5 %), Argentina (+4 %) og Tyskland (<+1 %).
- Langsiktig økning: Australia har opplevd den kraftigste økningen av antisemittiske hendelser siden 2021 (+270 %), etterfulgt av Tyskland (+215 %), USA (+131 %) og Frankrike (+124 %).
- Relativ forekomst: Tyskland har fortsatt den høyeste andelen antisemittiske hendelser per jødisk innbygger, med nesten 70 hendelser per 1000 jødiske innbyggere i 2025. Dette er nesten fem ganger høyere enn i Australia, seks ganger høyere enn i Storbritannia og nesten 70 ganger høyere enn i USA.
- Irland: I løpet av kun seks måneder rapporterte det jødiske samfunnet i Irland, som teller omtrent 2200 personer, 143 antisemittiske hendelser. Dette tilsvarer en rate på 65 hendelser per 1000 jøder, i en kontekst der det mangler både en nasjonal strategi og dedikert finansiering til sikkerhetstiltak.
- Motivasjon: Antisionisme var en sentral motivasjonsfaktor bak en betydelig andel av hendelsene: 48 % i Storbritannia, 45 % i USA og 23 % i Tyskland.
J7-arbeidsgruppen anmoder myndigheter og politiorganer om å iverksette proaktive, forebyggende tiltak for å beskytte jødiske samfunn, fremfor utelukkende å respondere etter at angrep har funnet sted. De oppfordrer videre til å tette juridiske smutthull som tillater antisemittisk oppvigleri – inkludert retorikk kamuflert som antisionisme – å gå ustraffet:
«Antisemittisme i våre syv land er ikke lenger en bølge; det er vår nye normal. Regjeringer må slutte å reagere etter at jøder er blitt angrepet, og begynne å handle i forkant gjennom reell sikkerhetsfinansiering, strengere lovverk og krav om at sosiale medieplattformer håndhever sine egne regler.»
Arbeidsgruppen oppfordrer også teknologiselskaper til å «styrke modereringen av hatinnhold og øke åpenheten og samarbeidet med sivilsamfunnet for å motvirke nye trusler.»
William C. Daroff, administrerende direktør for Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations, kom med følgende uttalelse:
«J7s årsrapport tydeliggjør at antisemittisme ikke lenger er en midlertidig bølge, men en vedvarende global krise som rammer jødiske samfunn i alle syv land. J7 ble opprettet fordi intet samfunn kan konfrontere denne trusselen alene. Regjeringer, institusjoner og teknologiselskaper må handle raskt, håndheve loven, styrke sikkerheten og sikre at jøder kan leve åpent og trygt.»
Jonathan Greenblatt, administrerende direktør og nasjonal direktør for Anti-Defamation League (ADL), som var med på å grunnlegge arbeidsgruppen i 2023, uttalte blant annet:
«ADL bidro til å grunnlegge J7 i 2023 fordi ingen land kan bekjempe antisemittisme alene, og denne rapporten illustrerer nøyaktig hvorfor. 2025 var et av de mest voldelige årene som er registrert for amerikanske jøder; vi var målskiver i gjennomsnitt 17 ganger om dagen. Dette er ikke bare en amerikansk krise; situasjonen i samtlige J7-land forblir dramatisk over nivåene fra før 7. oktober. Antisemittisme overskrider landegrenser, og vår respons må derfor også gjøre det.»

Jødehat i Norge
En indikasjon på nivået av jødehat i Norge kan vi utlede fra to undersøkelser som ble utført av HL-senteret. Den ene er Holocaust-senterets seneste holdningsundersøkelse av nordmenns forhold til jøder av 2024, og den andre er HL-senterets rapport: Jødisk liv og antisemittisme i Norge: Kunnskapsoversikt, jødiske erfaringer etter 7. oktober 2023 og forskningsbehov, av mai 2026.
Ifølge Holocaust-senterets holdningsundersøkelse av 2024 skjedde det en økning i alle tre dimensjoner av negative holdninger til jøder sammenlignet med undersøkelsen fra 2022:
- Fordomsindeksen økte fra 9,3 % til 11,5 %
- Sosial avstand økte fra 3,9 % til 5,5 %
- Motviljeindeksen økte fra 4,7 % til 8,6 %
- Samleindeksen (dekker alle tre) økte fra 4,5 % til 7,6 %
Den andre nevnte rapporten fra HL-senteret, den om Jødisk liv og antisemittisme i Norge, baserer seg på et datagrunnlag som består av intervjuer med om lag 100 jødiske respondenter fra ulike geografiske regioner i Norge og på tvers av ulike aldersgrupper. Disse personene skildrer med egne ord sine personlige erfaringer med å leve som jøde i Norge både før og etter massakren 7. oktober. Ut fra dette materialet belyses aspekter som politikernes og medienes medansvar for den urovekkende økningen i jødehat og den økende aksepten for dette i det norske samfunnet.
Medienes og politikernes medansvar for opinionsdannelsen i det norske samfunnet
J7-rapporten dokumenterer en omfattende økning i antisemittisme siden massakren 7. oktober. Samtidig har hendelsen ført til en intensivering av ensidig kritikk mot Israel, som i styrke langt overgår kritikken rettet mot andre stater. Funn fra HL-senteret underbygger at mange jøder i Norge opplever økt utrygghet, noe som fører til at flere velger å skjule sin jødiske identitet.
Dette manifesterer seg i krav om «ingen sionister i våre gater,» jakt på jøder slik man så i Narvik, og en alarmerende taushet fra Stortinget når aktører som NTNU-professor Bassam Hussein karakteriserte massakren 7. oktober som «det vakreste som har skjedd i vårt århundre.» Når selv Kongen ble frarådet av UD å kondolere Israel etter oktobermassakren, bør det ikke overraske noen at signalet kan av noen tolkes som om hat og vold mot jøder ikke krever den samme moralske fordømmelsen som andre terrorhandlinger.
Det må kunne stilles spørsmål ved om beslutningstakere forstår den gjensidige påvirkningen mellom offisiell politikk, medienes fremstilling av Israel, og det generelle opinionsklimaet i Norge. Det er grunn til å spørre om NRKs ordvalg i Midtøsten-dekningen ivaretar kravet om nøytralitet, eller om vinklingen systematisk etterlater et uforholdsmessig negativt inntrykk av Israel som den eneste barrieren for fred.
Et nylig eksempel er Dagsnytt 18s dekning sist torsdag, der Yama Wolasmal presenterte Hamas som en organisasjon som er villig til å legge ned våpnene. Ordvalget etterlot et inntrykk av at det er Israel som står i veien for en slik utvikling. Forestillingen om at en militant terrororganisasjon som Hamas skulle avstå fra voldsbruk, fremstår som like usannsynlig som at Taliban skulle opphøre sin terrorvirksomhet og innføre like rettigheter for kvinner.
De urovekkende tendensene i J7- og HL-rapportene må ses i lys av en politisk og medial diskurs preget av sterk Israel-kritikk. Det er avgjørende å vurdere hvordan dette påvirker den jødiske minoritetens trygghet og samfunnets sosiale klima. Vi etterlyser en dypere erkjennelse av situasjonens alvor for å sikre at Norge forblir et trygt og inkluderende samfunn for alle.

