Yom Kippur:
Forsoning,
ettertanke og
bønn for fred

Jøder ber i synagogen på Yom Kippur. Maurycy Gottlieb, 1878. Foto: Wikipedia.

 

«Måtte Yom Kippur mane til etisk ettertanke og historisk innsikt, og styrke vernet mot antisemittisme og fiendtlighet mot den jødiske staten.»

 

I kveld, søndag 20. september, innledes Yom Kippur, årets helligste dag, som varer i 25 timer.  Dette er dagen da vi står nærmest Gud og vårt eget innerste vesen.  Det er forsoningsdagen:

«For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.» (3. Mosebok 16:30)

Yom Kippur er forankret i Toraen (3. Mosebok 23:26–28 og 16:30).  På denne dagen ble Det aller helligste i Tempelet åpnet, og ypperstepresten – Kohen Gadol – trådte inn etter sju dagers forberedelse.  I dagens bønnebøker leser vi den samme bønnen som han ba da han trådte ut fra Det aller helligste.  Vi har også en spesiell avslutningsbønn, Ne’ila, som opprinnelig ble lest da tempeldørene lukket seg ved solnedgang.  Etter Tempelets ødeleggelse ble feiringen av Yom Kippur flyttet til synagogen.  Viddui – syndsbekjennelsen ypperstepresten ba i Tempelet – resiteres nå i fellesskap av menigheten.

Før vi kan fullføre inngangen til det nye året, er vi pålagt å bruke de første ti dagene til moralsk oppgjør og indre renselse.  Ni dager har Gud gitt oss til å søke tilgivelse mennesker imellom, mens selve Yom Kippur er viet til å søke tilgivelse for synder begått mot Gud.  På denne dagen avgjøres den endelige dommen over hvem som innskrives i «Livets bok» for det kommende året.

Også denne Yom Kippur, tre år etter oktobermassakren, står staten Israel og det jødiske folk overfor eksistensielle trusler på mange fronter.

Som etterkommere etter våre forfedre, som levde som slaver i Egypt, har vi en plikt til aldri å lukke øynene for moderne slaveri, grusomheter eller overgrep i vår omverden – heller ikke når verdenssamfunnet forholder seg taust.

På denne forsoningsdagen ber vi for Israel og det jødiske folk, som lever under vedvarende trusler, enten det er i Israel eller rundt om i diasporaen.

Vi ber om fred for Israels befolkning, og likeledes for det iranske folk, som har levd under et autoritært regime i nesten et halvt århundre.  Vi inkluderer også våre medmennesker i Gaza og ellers i regionen som er fanget i voldens spiral.

Vi ber for fremmedarbeiderne i Qatar, for befolkningen i Sudan som lider under vold og hungersnød, og for alle mennesker verden over som rammes av urett og undertrykkelse.  Vi ber for minoritetene i Midtøsten og for forfulgte kristne, hvis lidelser så altfor sjelden når avisenes overskrifter.

Måtte Yom Kippur være en påminnelse om å styrke medmenneskeligheten og ansvaret for vår neste.  La oss håpe at lyden av shofaren kan nå ut og minne ethvert undertrykt menneske om at de ikke er alene.

Vi i SMA vil benytte anledningen til å ønske dere alle en velsignet Yom Kippur.  Samtidig vil vi rette en stor takk for all støtten dere gir til SMA og det jødiske folk.  Uten denne hjelpen ville det ikke vært mulig for oss å drive et solid opplysningsarbeid i Norge eller formidle nødvendig støtte til trengende jøder.

Vi ønsker alle våre lesere en fredfull Yom Kippur, med håp om en mer rettferdig verden.  Måtte denne høytiden mane til etisk ettertanke, historisk innsikt og fornyet vern mot antisemittisme og fiendtlighet mot den jødiske staten.

Gmar Chatima Tova – Med vennlig hilsen,

Senter mot antisemittisme (SMA)

 

 

 

Støtt SMA