Torsdag markerte Yarden Bibas det som ville ha vært hans sønn Ariels syvårsdag. Markeringen fant sted ved gravene til hans kone og to sønner. Yarden overlevde Hamas-terroren og ble befridd som gissel, men hans kone Shiri og deres to små barn, Ariel og Kfir, ble myrdet i fangenskap på Gazastripen. Ifølge israelsk etterretning og rettsmedisinske funn kunngjort av IDF, ble moren og barna myrdet av kidnapperne sine i fangenskap i november 2023, omtrent 4 år og 10 måneder gamle.
Samtidig som denne tragiske markeringen fant sted, fikk Raymond Johansen tilnærmet ubegrenset taletid i NRK Alltid Nyheter til å fremsette alvorlige og kontroversielle påstander om Israel som han også delte på Facebook. NRKs Ida Creed unnlot å stille kritiske spørsmål til Raymond Johansen i et intervju der sentrale fakta uteble og alvorlige påstander mot Israel fikk stå uimotsagt:
«…. Men jeg har lyst å si det at akkurat nå er det valgkamp i Israel. Og det virker som noe som er viktig for å vinne valget i Israel er å være tøffest, hardest, minst imøtekommende mot palestinerne, det er oppskriften for å vinne valg. Vår kollega sa i går at palestinsk blod det er bra for det israelske valgkampen. …. Det kriges og det bombes og det drepes hvert eneste dag. … »
Blant annet hevdet han at Israel målrettet bomber medisinlagre i Gaza for å etterlate sivile uten medisinsk hjelp og humanitær bistand. Faktum var at IDF ødela under angrepet fem våpenlagre i Gaza, ett av dem var i nærheten av et sykehus – Shuhada al-Aqsa sykehus i Deir al-Balah, som ifølge IDF også fungerte som et tilfluktssted for Hamas-terrorister som lagret våpen der.
Johansens påstander medfører ikke riktighet; det bringes daglig inn betydelige mengder humanitær hjelp til Gaza. Men så sent som tirsdag ble det avdekket atter en gang at lastebiler med humanitær hjelp forsøkte å smugle inn våpen og droner, noe som ble stanset av IDF. Er han virkelig ikke informert om at det er Hamas, ikke de sivile Israel bekjemper, og at mange ansatte i UNRWA, som han lovpriser, er aktive i Hamas og deltok i oktobermassakren? Gjennom hele intervjuet nevnte han ikke Hamas med ett eneste ord. Han krever press på Israel, men ikke på terrororganisasjonen Hamas.
I Israel er det nesten ingen som følger med på NRK eller vektlegger norske meninger om landets forsvarskamp. Hverken Raymond Johansen eller utenriksminister Espen Barth Eide – sistnevnte for lengst avfeid som persona non grata i både Israel og USA – betraktes som troverdige aktører av israelske myndigheter. Spørsmålet er hvem som er Johansens egentlige målgruppe. Hvem ønsker Raymond Johansen å påvirke med sin ensidige fremstilling her i Norge? Innser han og hans likesinnede at en slik ubalansert kritikk bidrar til å bringe urovekkende holdninger som forgifter vårt samfunn, til overflaten?
I dagens atmosfære, preget av ensidig propaganda mot Israel og en veldokumentert bølge av økende antisemittisme, er det avgjørende at vi holder oss til fakta fremfor desinformasjon. Det er et historisk faktum at Israel tvangsflyttet sin egen jødiske befolkning fra Gaza og overlot styret til den arabiske befolkningen allerede i 2005. Etter to år med blodige interne kamper mellom PLO og Hamas, hvor tusener ble drept, ble PLO drevet ut, og Hamas overtok makten i 2007. Det hørtes ingen kritikk angående de sivile som ble offer for kampene mellom disse to terrororganisasjonene.
De enorme milliardbeløpene Vesten, inkludert Norge, har overført til Gaza, kunne ha sikret befolkningen en av de høyeste levestandardene i den muslimske verden. I stedet valgte Hamas-ledelsen å investere i et omfattende nettverk av terrortunneler fylt med dødelige våpen. Samtidig valgte Hamas-ledelsen å bosette seg i Qatar og Tyrkia med personlige formuer i milliardklassen. Jeg kan ikke erindre ett eneste kritisk ord av betydning fra Raymond Johansen og hans krets angående hverken tunnelbyggingen eller de enorme formuene, som åpenbart ikke stammer fra fredelig virksomhet.
Deretter kom massakren i oktober 2023, der både Hamas og sivile krysset grensen og myrdet 1200 barn, unge, kvinner og menn på bestialsk vis. De overgikk nazistenes overgrep mot jødene under Holocaust. De brakte med seg kroppsdeler av drepte jøder og 251 gisler tilbake til Gaza. Overlevende som senere ble frigjort, har rapportert om voldtekter og et barbari som er vanskelig å beskrive med ord.
Dette er bakteppet for at dagens Israel aldri vil akseptere å ha Hamas ved sine grenser. Mange av de 1200 som ble drept og de som ble tatt til fange, tilhørte den politiske venstresiden i Israel – mennesker som genuint trodde på fred og sameksistens med sine arabiske naboer. En av de drepte var det 74-årige styremedlemmet i B’Tselem, Vivian Silver. Hun var en dedikert freds- og menneskerettighetsaktivist med et stort kontaktnett i Gaza. At Raymond Johansen gang på gang gjentar sin retorikk mot Israel uten å verdige ofrene for Hamas-terroren et eneste ord, skremmer oss.
Selv er vi rystet over de siviles skjebne både i Gaza og i andre alvorlige kriser, som i Sudan og Iran, der islamistiske regimer misbruker lokalbefolkningen for å nå sine terrormål. Sivile tap er dessverre en tragisk realitet i nær sagt alle væpnede konflikter. Men hvor er kritikken mot Hamas som opererer i tettbebygde områder, sykehus, skoler, og benytter sivilbefolkningen som menneskelige skjold? Det er verdt å merke seg at IDF har etablert omfattende prosedyrer for å varsle sivile før angrep som ingen andre armeer benytter seg av.
Selv om kritikk av staten Israels handlinger selvsagt er legitim, kan man stille spørsmål ved objektiviteten når kritikken utelukkende rettes mot én part. Når kritikken fremstår som ensidig, risikerer man at debatten beveger seg bort fra saklig analyse og over i det som kan oppfattes som en uforholdsmessig målrettet kampanje. Det er et ubestridelig faktum at sivilbefolkningen i Gaza har lidt stor nød etter oktobermassakren, men å ignorere de jødiske ofrene og å tildele Israel det fulle og hele ansvaret for denne situasjonen innebærer nødvendigvis en implisitt aksept av Hamas’ bestialiteter mot både jøder og de sivile i Gaza.
En genuin solidaritet med Gazas befolkning forutsetter et fokus på rettslig ansvarliggjøring av Hamas-ledelsen bosatt i Qatar og Tyrkia. Ved å konfiskere lederskapets økonomiske midler kan man legge til rette for at disse ressursene i stedet kanaliseres til humanitære formål i Gaza. Global bekjempelse av Hamas og det iranske regimet bør prioriteres etter modell fra den internasjonale koalisjonen mot ISIL. Parallelt må det stilles krav om at Egypt, Jordan, Europa og andre aktører åpner sine grenser for dem som ønsker å søke tilflukt, inntil det er trygt å returnere hjem. Retten til bevegelsesfrihet og beskyttelse er universelle menneskerettigheter; likevel ser vi at befolkningene i Nord-Korea og Gaza i praksis nektes disse. Det er på denne bakgrunn at vi vil foreslå at Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, nå tar i bruk sitt politiske virke for å fremme reell endring.
I mellomtiden vil vi håpe at det norske folk står sammen med oss jøder når vi nå minnes Ariel Bibas, hans lillebror Kfir og deres mor Shiri som ble tatt til fange av Hamas, og deretter drept. Ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi de var jøder. La oss også huske på at torsdag, da ville Ariel ha fylt syv år, slik hans far skrev på Instagram denne torsdagen:
«I stedet for å feire bursdagen din og bli med mamma for å kjøpe ting til festen din, sitter jeg her ved siden av deg – på det stedet hvor jeg føler meg nærmest deg. Jeg ville gitt opp alt for et lite øyeblikk til med deg. Jeg håper at de oppe i himmelen løfter deg opp i bursdagsstolen din og feirer deg. Jeg er sikker på at mamma organiserte den vakreste bursdagen hun kunne for deg, akkurat som vi gjorde hvert år i kibbutzen.»
