– Situasjonen er nå så alvorlig at en del av den jødiske befolkningen ser seg nødt til å skjule sin identitet.
Tirsdag den 26. mai offentliggjorde HL-senteret rapporten: Jødisk liv og antisemittisme i Norge: Kunnskapsoversikt, jødiske erfaringer etter 7. oktober 2023 og forskningsbehov. Rapporten, som Senter mot antisemittisme har underlagt en grundig gjennomgang, består av totalt 54 sider og er underbygget av et omfattende kildemateriale. Datagrunnlaget baserer seg på intervjuer med om lag 100 jødiske respondenter fra ulike geografiske regioner i Norge og på tvers av ulike aldersgrupper. Disse personene, som i rapporten konsekvent betegnes som «informanter», skildrer med egne ord sine personlige erfaringer med å leve som jøde i Norge både før og etter massakren 7. oktober.
I kraft av dette materialet belyses aspekter som politikernes og medienes medansvar for den urovekkende økningen i jødehat og den økende aksepten for dette i det norske samfunnet. Situasjonen er nå så alvorlig at en del av den jødiske befolkningen ser seg nødt til å skjule sin identitet. Reaksjonene fra Stortinget og uttalelsene fra kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran illustrerer nok en gang det vi allerede hadde observert: Det foreligger en manglende evne og/eller vilje hos en del av våre folkevalgte til å erkjenne det politiske ansvaret de har for utbredelsen av dagens antisemittisme. Statsråden uttaler blant annet følgende:
» … Det er alvorlig at jøder i Norge opplever utrygghet og å stå alene, jeg er spesielt bekymra for at jødiske skolebarn er så utsatte. Vi har alle ansvar å motvirke antisemittisme. Dette er et samfunnsansvar, og denne rapporten viser oss at vi både må fortsette og styrke innsatsen mot antisemittisme. «
Det er nettopp denne typen reaksjoner med det vage «vi» rapporten tematiserer i kapittelet «Fravær av offentlig støtte», side 23:
«Fraværet av kondolanse fra kongen etter terrorangrepet 7. oktober har fått en viktig symbolsk betydning for majoriteten av informantene. Mangelen på en offentlig kondolanse beskrives som en årsak til svekket tillit til storsamfunnet og en forsterket opplevelse av å stå «utenfor». Enkelte informanter kaller det for «det aller verste» sviket og noe man «aldri kan tilgi». Historien om at regjeringen aktivt skal ha hindret kongen i å kondolere, tolkes som manglende annerkjennelse av en minoritet i en krisesituasjon. En informant uttrykker det som et historisk brudd:
«Jeg tror den jødiske minoriteten i Norge aldri kommer til å tilgi det. De kommer til å snakke om det om 100 år – det at man nektet kongen å kondolere. Det var et kjempefeilgrep av dem. For man kondolerer alle andre.»
Informanter beskriver en politisk stillhet som ikke bare oppleves som fravær av støtte, men som et tap av tydelig lederskap i en tid preget av økt polarisering og utrygghet. Den norske offentligheten blir sammenlignet med den svenske og danske, som av flere oppfattes som tydeligere i fordømmelsen av Hamas-angrepet og i sine advarsler mot antisemittisme.»
Det at statsråden velger å tale om «bekymring» og et vagt «vi» fremfor om konkrete tiltak, understreker akkurat det vi savner, og det samme gjelder også de manglende reaksjonene på NTNU-professorenes uttalelser.
NTNU-professorer til besvær
Som ved flere anledninger tidligere og i forlengelsen av rapporten fra HL-senteret, er vi fortsatt rystet over at flertallet av dagens politikere forholder seg fremdeles tause til NTNU-professor Bassam Husseins hyllest av Hamas-terroren. Han beskrev handlingene som: «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.»
De av oss som inntil nå antok at Bassam Hussein representerte den mest ytterliggående røsten ved NTNU, ble rystet over det vulgære angrepet publisert i Universitetsavisa av NTNU-professor Antoine Bertrand Rauzy, mot en norsk jøde, med en språkbruk som ikke er en akademiker verdig. Rauzy kommer med et oppgulp av Hamaspropaganda med de mest fantasifulle anklager mot Israel, av et slag som ethvert anstendig menneske burde holde seg for god til. Han fremsetter grunnløse anklager om at denne jøde misbruker Shoah (Holocaust) til å kritisere Hussein, som Rauzy beskriver i svært positive ordelag
Like avslørende er Rauzys konspiratoriske fremstilling av hvordan aktører – som han betegner som «venstreorienterte aktivister og ledere» – slik som «Lula i Brasil, Jeremy Corbyn i Storbritannia, Pablo Iglesias i Spania og Rima Hassan i Frankrike, – listen er endeløs «, [min uthevelse] angivelig er utsatt for svertekampanjer. Denne listen avslører Rauzys ståsted like treffende som hans uanstendige angrep på en norsk jøde.
Lula da Silva er kjent for utbredt korrupsjon i egne rekker og antisemittiske utspill som førte til en diplomatisk krise i forholdet til Israel. Etter forverringen av relasjonen med Israel stemte over 100 medlemmer av det brasilianske parlamentet, inkludert representanter fra koalisjonspartiene, for å stille Lula for riksrett.
Jeremy Corbyn, som NTNU-professoren også trekker frem, er utvilsomt en av de mest antisemittiske skikkelsene i britisk politisk historie i nyere tid. I august 2018 ble det avslørt at Corbyn under et besøk i Tunisia i 2014 deltok i bønn og la ned krans ved gravene til dem som planla massakren på israelske utøvere under OL i München i 1972. Corbyn har aldri sett behovet for å kritisere islamistisk terror, som vel rammer jøder, men i stor grad også arabere, muslimer og andre folkeslag. Det tok lang tid før denne bitre antisemitten ble tvunget til å forlate sin maktposisjon, en posisjon han utnyttet til å spre sin destruktive antisemittisme.
Rima Hassan i Frankrike er født og oppvokst i Syria, der regimet har tatt livet av anslagsvis opp til 650 000 mennesker. I stedet for å rette sitt engasjement mot folkemordene i den muslimske verden – som i Sudan, Kurdistan, Syria, Afghanistan eller Iran – velger hun, på linje med de nevnte NTNU-professorene, å anklage Israel. Hassan ble arrestert 2. april mistenkt for å støtte terrorisme, etter at hun publiserte et innlegg på X der hun siterte den japanske terroristen Kozo Okamoto, som ledet terrorcellen som utførte massakren på flyplassen i Lod i Israel. Da hun ble arrestert, ble det funnet narkotika i hennes veske.
Budskapet fra professor Antoine Bertrand Rauzy minner oss om et kjent jødisk ordtak: Fortell meg hvem dine venner er, og jeg skal fortelle deg hvem du selv er.
Hamas’ venner er ikke bare å finne blant NTNUs ansatte. I går hørte vi om to Hamastilhengere som ble arrestert i Bergen. De to er siktet for å ha vært involvert i overlevering av våpen til Hamas, til bruk mot jøder i Europa. PST utelukker ikke flere pågripelser.
Det skremmer oss at det er fremdeles så stille rundt uttalelsen om at oktobermassakren er «det vakreste som har skjedd i vårt århundre». Like skremmende er det at personer som NTNU-professor Antoine Bertrand Rauzy beskriver opphavsmannen til slike bestialske uttalelser som «omsorgsfull» og tar ham i forsvar. Alt dette samtidig som Rauzy går til angrep på en jøde som våger å mene noe. Ingen skal være overasket over at et av hovedbudskapene i rapporten fra HL-senteret-2026 er nettopp at en del av den jødiske befolkningen ser seg nødt til å skjule sin identitet.
Vi må ikke sove!
