Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Abbas: – vil ikke snakke mer før grensene er på plass

Palestina-arabernes formann Mahmoud Abbas har nå i all sin visdom kommet med enda et krav til Israel for å gå med på nye samtaler.

Vi har tidligere fått med oss at han opprinnelig ville ha Israel til å stoppe all bygging i de omstridte områdene – før han ville sette seg ned med sin motpart og snakke om fred. Altså ikke fredsforhandlinger, men samtaler som – kanskje – kunne føre til fredsforhandlinger.

Det er sjelden man opplever så fastlåste holdninger. Israel har tidligere forsøkt seg med en lang frys i all nybygging i Judea og Samaria, men det hjalp ikke. Representanter for araberne i området, feilaktig kjent som «palestinere» ville slett ikke snakke om fred selv om det ble stopp i byggingen.

Så var det et nytt krav. Vi snakker om forhåndsbetingelser, ikke forhandlingsinnspill. Det var at Israel skulle løslate fanger, 104 dømte terrorister, for å snakke om fred. Dette er i seg selv et horribelt krav, ettersom avtaler partene imellom, f. eks Oslo-avtalene allerede forutsetter at man omtaler den andre part med fred for øye. Det kan vanskelig kombineres med at dømte forbrytere kreves løslatt.

Det gjør Abbas likevel. At løslatelsen oppleves som et slag i ansiktet på de etterlatte, og at de etterlatte føler seg utrygge, fordi flere av tidligere løslatte forbrytere har gjort nye terror-handlinger mot israelere, tar han lett på.

Nå er som kjent samtalene over, – det var ingen fremgang, og Abbas ville ikke snakke mer. USAs John Kerry har prøvd å få ham til bordet igjen, men uten å lykkes. Så kom anklagene om at Israel ikke hadde oppfylt sin del av «avtalen» ved å holde tilbake de siste 26 av de 104 terroristene.

Israels poeng var at løslatelsene var bundet opp mot fredssamtaler. Hvis Abbas ikke vil snakke om fred lenger, hvorfor skulle Israel så fortsette å løslate disse fangene? Det er overhodet ikke gjort noen fremgang i disse ni månedene.

Men i araberverden blir et krav ofte fulgt opp av et nytt krav. Nå skal Abbas ha på plass grenser FØR han vil forhandle.

– Siden Israel ble til, har aldri noen visst hvilke grenser de har, sa han i en TV-sending tirsdag. – Vi er bestemt på at vi må vite både våre og deres grenser; uten det vil det ikke bli noen fred. Washington satte en frist på ni måneder for samtalene, denne fristen er nå gått ut.

Nå heter det: «Hvis vi skal gå med på å utvide samtalene, må fanger løslates, … en frysing av bosettinger, og en diskusjon om kart og grenser i tre måneder.»

Litt underlig sett på bakgrunn av at det nettopp er grenser og slike saker som normalt diskuteres i forhandlinger om territorier. Her skal Abbas altså ha dette på plass FØR forhandlingene.

Én ting skal han ha: han er lærenem. Verden er så innstilt på å gi araberne det de forlanger, at det godt kan tenkes at det såkalte «verdenssamfunnet» presser Israel nok en gang til rigide innrømmelser – uten å få noe tilbake enn terror. Slik de gjorde i 2005. Gaza ble gitt til araberne for fullt selvstyre, men strømmen av raketter viser klart at dette ikke var veien å gå. Rundt 13.000 raketter avfyrt fra Gaza inn mot sivile områder i Israel har man fått.

Abbas vet at han har store deler av verden med seg i et uforståelig hat eller en underlig motvilje mot jøder. Vi så nylig Kerry forsnakket seg, altså i egenskap av megler mellom partene glipper det når han ikke vet at det han sier blir tatt opp, og jødene beskyldes for apartheid. Litt sånn vi opplevde det her i Norge da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre ble intervjuet om hvorvidt han hadde hatt kontakt med Hamas, terroristgruppen som har som mål, og som ble dannet av Det muslimske brorskap med det ene formål å ødelegge Israel, og sa nei. Men så kom han på at det han sa, ble spilt inn på bånd, og ba om å få stilt spørsmålet å nytt.

På samme vis prøver Kerry nå å moderere seg. Han går i rette med dem som kritiserer ham for uttalelser om at Israel kunne bli en apartheid-stat, – han hadde jo slett ikke ment det da han sa det, og hadde heller aldri ment at Israel er eller vil bli en apartheid-stat.

Også her er araberne på hugget. En slik uttalelse av megleren gripes jo fatt i med begge hender. Israel er ute etter å styrke sitt «apartheid-regime» heter det fra den siden.

«Alt Israel har gjort i de siste ni månedene har dreid seg om å sabotere for palestinerne og internasjonale bestrebelser for å komme frem til en tostatsløsning,» sa Erekat, arabernes sjefsforhandler i en uttalelse. «Å bygge bosettinger på okkupert land, drepe palestinere og ødelegge hundrevis av palestinske hjem er definitivt ikke den oppførsel man venter av en regjering som ønsker å avslutte okkupasjonen. Det er noe man forventer når regjeringen ønsker å endre okkupasjon til annektering.»

Her kommer nok en henvendelse fra araberne til «det internasjonale samfunn» – det samfunnet som har latt jødene i stikken gang på gang. Ikke ville de redde jødene under Holocaust selv om de høyst sannsynlig kunne, og ikke ville de selge dem våpen til å forsvare seg da den jødiske staten var et faktum. Med unntak av Tsjekkoslovakia.

Ikke uten grunn flere delte slagord som «aldri mer stole på noen» på Facebook i går da Israel mintes Holocaust.

«Vi tror at verdenssamfunnet nå må gjøre det som trengs for å gjøre det klart for Israel, at å velge bosettinger og apartheid fremfor fred, har en politisk, juridisk og økonomisk pris,» fortsatte Erekat.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?