Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Abbas: – vil ikke snakke mer før grensene er på plass

Palestina-arabernes formann Mahmoud Abbas har nå i all sin visdom kommet med enda et krav til Israel for å gå med på nye samtaler.

Vi har tidligere fått med oss at han opprinnelig ville ha Israel til å stoppe all bygging i de omstridte områdene – før han ville sette seg ned med sin motpart og snakke om fred. Altså ikke fredsforhandlinger, men samtaler som – kanskje – kunne føre til fredsforhandlinger.

Det er sjelden man opplever så fastlåste holdninger. Israel har tidligere forsøkt seg med en lang frys i all nybygging i Judea og Samaria, men det hjalp ikke. Representanter for araberne i området, feilaktig kjent som «palestinere» ville slett ikke snakke om fred selv om det ble stopp i byggingen.

Så var det et nytt krav. Vi snakker om forhåndsbetingelser, ikke forhandlingsinnspill. Det var at Israel skulle løslate fanger, 104 dømte terrorister, for å snakke om fred. Dette er i seg selv et horribelt krav, ettersom avtaler partene imellom, f. eks Oslo-avtalene allerede forutsetter at man omtaler den andre part med fred for øye. Det kan vanskelig kombineres med at dømte forbrytere kreves løslatt.

Det gjør Abbas likevel. At løslatelsen oppleves som et slag i ansiktet på de etterlatte, og at de etterlatte føler seg utrygge, fordi flere av tidligere løslatte forbrytere har gjort nye terror-handlinger mot israelere, tar han lett på.

Nå er som kjent samtalene over, – det var ingen fremgang, og Abbas ville ikke snakke mer. USAs John Kerry har prøvd å få ham til bordet igjen, men uten å lykkes. Så kom anklagene om at Israel ikke hadde oppfylt sin del av «avtalen» ved å holde tilbake de siste 26 av de 104 terroristene.

Israels poeng var at løslatelsene var bundet opp mot fredssamtaler. Hvis Abbas ikke vil snakke om fred lenger, hvorfor skulle Israel så fortsette å løslate disse fangene? Det er overhodet ikke gjort noen fremgang i disse ni månedene.

Men i araberverden blir et krav ofte fulgt opp av et nytt krav. Nå skal Abbas ha på plass grenser FØR han vil forhandle.

– Siden Israel ble til, har aldri noen visst hvilke grenser de har, sa han i en TV-sending tirsdag. – Vi er bestemt på at vi må vite både våre og deres grenser; uten det vil det ikke bli noen fred. Washington satte en frist på ni måneder for samtalene, denne fristen er nå gått ut.

Nå heter det: «Hvis vi skal gå med på å utvide samtalene, må fanger løslates, … en frysing av bosettinger, og en diskusjon om kart og grenser i tre måneder.»

Litt underlig sett på bakgrunn av at det nettopp er grenser og slike saker som normalt diskuteres i forhandlinger om territorier. Her skal Abbas altså ha dette på plass FØR forhandlingene.

Én ting skal han ha: han er lærenem. Verden er så innstilt på å gi araberne det de forlanger, at det godt kan tenkes at det såkalte «verdenssamfunnet» presser Israel nok en gang til rigide innrømmelser – uten å få noe tilbake enn terror. Slik de gjorde i 2005. Gaza ble gitt til araberne for fullt selvstyre, men strømmen av raketter viser klart at dette ikke var veien å gå. Rundt 13.000 raketter avfyrt fra Gaza inn mot sivile områder i Israel har man fått.

Abbas vet at han har store deler av verden med seg i et uforståelig hat eller en underlig motvilje mot jøder. Vi så nylig Kerry forsnakket seg, altså i egenskap av megler mellom partene glipper det når han ikke vet at det han sier blir tatt opp, og jødene beskyldes for apartheid. Litt sånn vi opplevde det her i Norge da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre ble intervjuet om hvorvidt han hadde hatt kontakt med Hamas, terroristgruppen som har som mål, og som ble dannet av Det muslimske brorskap med det ene formål å ødelegge Israel, og sa nei. Men så kom han på at det han sa, ble spilt inn på bånd, og ba om å få stilt spørsmålet å nytt.

På samme vis prøver Kerry nå å moderere seg. Han går i rette med dem som kritiserer ham for uttalelser om at Israel kunne bli en apartheid-stat, – han hadde jo slett ikke ment det da han sa det, og hadde heller aldri ment at Israel er eller vil bli en apartheid-stat.

Også her er araberne på hugget. En slik uttalelse av megleren gripes jo fatt i med begge hender. Israel er ute etter å styrke sitt «apartheid-regime» heter det fra den siden.

«Alt Israel har gjort i de siste ni månedene har dreid seg om å sabotere for palestinerne og internasjonale bestrebelser for å komme frem til en tostatsløsning,» sa Erekat, arabernes sjefsforhandler i en uttalelse. «Å bygge bosettinger på okkupert land, drepe palestinere og ødelegge hundrevis av palestinske hjem er definitivt ikke den oppførsel man venter av en regjering som ønsker å avslutte okkupasjonen. Det er noe man forventer når regjeringen ønsker å endre okkupasjon til annektering.»

Her kommer nok en henvendelse fra araberne til «det internasjonale samfunn» – det samfunnet som har latt jødene i stikken gang på gang. Ikke ville de redde jødene under Holocaust selv om de høyst sannsynlig kunne, og ikke ville de selge dem våpen til å forsvare seg da den jødiske staten var et faktum. Med unntak av Tsjekkoslovakia.

Ikke uten grunn flere delte slagord som «aldri mer stole på noen» på Facebook i går da Israel mintes Holocaust.

«Vi tror at verdenssamfunnet nå må gjøre det som trengs for å gjøre det klart for Israel, at å velge bosettinger og apartheid fremfor fred, har en politisk, juridisk og økonomisk pris,» fortsatte Erekat.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?