Det er vanskelig å ta innover seg hvilket hat som ligger i antisemittismen. Når en godt voksen arabisk taxisjåfør plukker opp en ung jødisk pike på 19 år, bortfører henne og stikker henne til døde med tallrike knivstikk over hele kroppen, skjønner vi at det dreier seg om mer enn «politisk motstand» eller «kampen om Palestina» som terrorens forsvarere her i Vesten ynder å kalle den.
Hussein Khalifa ble i dag dømt til livstid i fengsel for mordet på den unge piken. Araberen ble arrestert 16. juni, og fastholdt i retten sin forklaring om at han «ikke hadde gjort noen ting.»
Den unge piken var Shelly Dadon fra Afula. Hennes far sa i retten i dag at han forventet at morderens hus blir jevnet med jorden, som alle andre terroristers hus blir. Dette er noe alle terrorister vet, og bør ta med i beregningen når de begår slike forbrytelser. Deres egen familie vil også bli skadelidende når de blir dømt.
Retten dømte også Khalifa til å betale 258.000 Shekel (rundt 549.000 kroner) til familien som oppreisning. Staten har betegnet mordet som nasjonalistisk motivert, selv om dette ikke var med i selve dommen, skriver Ynet.
Den grusomme handlingen forløp som følger:
Dadon reiste fra sitt hjem i Alufa 1. mai 2014. Hun skulle på et jobbintervju i Migdal Ha’emek. Flere timer senere ble liket hennes funnet på en parkeringsplass i et industriområde. Det var politiet som fant henne under en rutinekontroll rundt 3 om natten. De så at hun var knivstukket over hele kroppen, og mistenkte derfor at jenta var myrdet, og kalte inn forsterkninger.
Etterforskningen viste at den dagen hun ble myrdet, hadde Yaakov, faren hennes, kjørt henne til et veikryss ved Afula Illit. Her skulle hun reise videre med buss til bestemmelsesstedet. Men hun dukket aldri opp på jobbintervjuet. Politiet mener hun kom seg til den byen hun skulle til, og hadde tatt en taxi videre. Det var altså det siste hun gjorde.
Dadon ble svært skremt av taxisjåføren, og ringte til kusinen sin og hvisket: «Jeg er i en taxi, en forskrekkelig en,» og sa at hun nesten ikke klarte å puste, så redd var hun.
I stedet for å bringe henne til jobbintervjuet, skriver avisen videre kjørte Khalifa Shelly til en forlatt parkeringsplass utenfor et indutriområde, og der knivstakk han henne 17 ganger «over hele kroppen, med variende dybde, noe om klart viser at han aktet å ta livet av henne», skrev dommerne i sin dom. Under rettssaken sa Khalifa at han bare stakk jenta seks ganger, på «ikke-dødelige steder». Dommerne avviste forklaringen hans.
Dadon kjempet for livet, og klorte ham, og forsøkte å forsvare seg med armene, uten å lykkes.
«I flere grusomme minutter knivstakk den tiltalte Shelly kraftig og uten å vise nåde, mens han dro henne fra det ene stedet til det andre,» skrev dommerne videre i sine papirer.
Etterpå dumpet Khalifa liket der det senere ble funnet av politiet. Etter å ha myrdet Dadon, dro Khalifa bort, vasket bort blodet fra bilen, og kastet bort mobiltelefonen og vesken hennes i nærheten av den arabiske landsbyen Beit Zarzir i det nordlige Israel.
Familien prøvde febrilsk å få kontakt med datteren neste dag, og tok til slutt kontakt med politiet, og de kunne fortelle den forferdelige nyheten.
Kort tid etter mordet ble flere beduiner arrestert for å ha brukt jentas kredittkort. Det kom for en dag at de hadde funnet vesken hennes med innhold der Khalifa hadde kastet den, og beduinene ble derfor løslatt.
Det var et intenst etterforskningsarbeid med kontroll av hundrevis av overvåkningskameraer, og etter at man fant mobiltelefonen til jenta, fikk eksperter ut opplysninger om hva som hadde skjedd.
Da Khalifa var blitt mistenkt, ble bilen hans sjekket, og da det ble funnet blod som matchet Dadons DNA kunne man være nokså sikker. De samme funnene under neglene hans bekreftet mistanken. Han innrømmet drapet under forhør, men trakk senere denne innrømmelsen tilbake.
Dadons mor ropte til morderen under rettssaken: «du gjorde dette mot henne av tomt hat, fordi hun var jøde!» Hun uttrykte ønske om at han skulle få lide på samme måte som de nå mptte lide under tapet av datteren.
Dommeren uttrykte etter rettssaken at det ikke forelå noen formildende omstendigheter, og også et ønske om at forbryteren måtte få sone dommen «i sin fulle utstrekning.»
Ynet