Medienes bestrebelser på å fremstille Israel som en forbryterstat som vi bør ta avstand fra, har gitt resultater i Norge så vel som i den øvrige vestlige verden. I så måte har den krigen Hamas og andre terror-organisasjoner fører mot den jødiske staten vært vellykket. Men krigen mot Israel kommer de til å tape sammen med sine allierte i Libanon, Iran og andre islamske stater. Spørsmålet som da gjenstår, er hvorvidt Israel vil kunne leve med den PR-seieren Hamas oppnår i Europa så vel som i Amerika? Vi er sikre på det også. Israel kan leve godt uten både FN, EU og et fiendtlig Amerika. Et jødefiendtlig Norge vil være et problem for nordmenn – ikke for det jødiske folk.
Vi legger merke til at opplæringen av norsk ungdom til skepsis og fiendtlighet mot Israel er et tverrpolitisk prosjekt. Forleden markerte også Høyres ledelse seg. I et møte med Unge Høyre bemerket Høyres leder Erna Solberg at Hamas er et problem, men at det likevel er Israel som er det store problemet, og hun tar tydelig avstand fra Israels krigføring: «Det er helt urimelige reaksjoner. Det er ikke proporsjonalt å drive den massive krigføringen som Israel gjør, med så mange sivile tap,» uttalte hun blant annet.
Vi er usikre på hva Solberg mener å forstå med at Israels forsvar mot terrorisme ikke er «proporsjonalt.» Antakelig er det bare noe hun tyr til for å fortelle at hun ikke aksepterer at jøder forsvarer seg mot terror på en virkningsfull måte. Vi har hørt mange si noe liknende. De prøver å innbille folk at det er noe i folkeretten som krever «proporsjonalitet» i bruk av virkemidler og at antall falne skal være omtrent likt på begge sider. Men slik er det ikke. Hadde det vært slik, ville nazistene enda ha regjert i Tyskland, og ISIL hadde herjet i beste velgående i Syria og Irak. Ordet «proporsjonal» finnes ikke i de bestemmelsene i krigens lover som det siktes til. Det Erna Solberg gjør er å villede sine unge tilhengere til å tro at Israel handler i strid med folkeretten når landet forsvarer seg mot terror. Vi kan bare forstå det slik at hun helst ser at Israel taper krigen og lar seg utrydde for å skape fred. Men det kommer ikke til å skje.
For ordens skyld skal vi forklare hvor vrangforestillingen om «proporsjonalitet» kommer fra. Begrepet har ingen klar definisjon i folkeretten. I Artikkel 51 i Tilleggsprotokollen til Genève-konvensjonene som omhandler beskyttelse av sivile i krig mellom regulære militære styrker som tilhører stater som er tilsluttet internasjonal humanitærrett, er denne doktrinen definert som et forbud mot vilkårlig angrep på denne måten: «… et angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilperson, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger som ville være for omfattende i relasjon til den forventede konkrete og direkte militære fordel.»
Ikke noe sted har Erna Solberg dokumentert at Israel retter vilkårlige angrep mot noen del av det sivile samfunn på Gazastripen eller andre steder. Alle angrep har vært rettet mot fiendtlige stillinger og anlegg. Det faktum at disse uten unntak har vært lokalisert i sivile områder, i boliger, på sykehus, i moskéer, på skoler og i eller under FN-kontorer, er ikke i noen forstand til hinder for at de kan elimineres uten å komme i konflikt med krigens folkerett. Når Erna Solberg synes å mene noe annet, kan hennes uttalelse ikke forstås på annen måte enn at hun krever at Hamas og andre terror-organisasjoner skal vinne krigen og belønnes med en statsdannelse.
Når vi legger vekt på å få frem dette, er det fordi vi lenge har fryktet at det nettopp innenfor Høyres ledelse råder forestillinger om islamske terror-organisasjoner som det er grunn til å advare mot. Det er ikke bare i Arbeiderpartiets ledelse vi har sett en viss tiltrekning til ekstrem terrorisme, og vi godtar ikke deres forklaring om at de som fredsvenner er nødt til å «snakke med begge parter.» Høyres utenrikspolitiske talskvinne og tidligere utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, har også en slik fortid med bagatellisering og bortforklaring av islamsk terror.
I det NRK-sendte programmet «Debatten» fra Litteraturhuset den 31. mars 2011, ga Eriksen Søreide i egenskap av utenrikspolitisk talskvinne for Høyre, følgende karakteristikk av Det muslimske Brorskap som er den ideologiske moderorganisasjonen til Hamas: «Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen. I noen, langt sterkere enn i andre land. Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til. Det er en viktig bevegelse. Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre. Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.»
Det bemerkelsesverdige ved denne hyldesten til ekstrem islamisme fra Høyres ledelse er kanskje utelatelsen av det mest velkjente ved Hamas og Brorskapet, nemlig deres ideologiske programerklæring: «Allah er vårt mål. Profeten er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.» Da Eriksen Søreide tiltrådte som Høyres utenriksminister i 2013, fjernet NRK innlegget hennes fra det tilgjengelige programarkivet på Internett. Var det en vennetjeneste?
I den mediekrigen som pågår mot Israel, parallelt med terrorkrigen fra Hamas og andre terrorgrupper, fremstilles ofte Israels forsvarskamp som likestilt med terrorangrepene. Man viser til de mange sivile ofrene i krigen og krever at forsvaret må skje «proporsjonalt» for å skåne uskyldige sivile for tap. Sivile ikke-stridende mennesker lider tap i alle kriger, og den pågående krigen i Gaza er ikke engang det verste eksempel på sivile tap, selv om det antakelig er det verste eksempel på at en terrororganisasjon omgir seg med levende skjold i form av kvinner og barn, noe vi ikke har sett maken til siden ISIL ble fordrevet fra Irak og Syria for noen år siden. Da var også Norge med på å legge byer med stor sivilbefolkning i grus. Da var lidelsene til de forsvarsløse sivile fullstendig ignorert av både våre politikere og deres betalte medie-apparat.
Krigens lover er et regelverk som det israelske forsvaret likevel har vært berømmet for å etterleve mer enn andre. Det finnes imidlertid ikke eksempel på at Hamas følger hverken landkrigens lover eller internasjonal humanitærrett. Det erklærte målet for Hamas er å utslette Israel og landets jødiske befolkning. Genève-konvensjonene slår selv fast at terrorister ikke har krav på å bli behandlet i henhold til disse lovene. Og ingen med vett og forstand i behold vil benekte at de som kjemper for Hamas er terrorister. Kravet fra norske politikere om at Israel skal bøye seg for den terroren landets befolkning lider under, er uanstendig og bør avvises av alle. Norske myndigheter bør feie for egen dør istedenfor å hakke på jødene.
