Utenriksminister Espen Barth Eide fikk nylig behov for å svare på beskyldninger om at hans mange aggressive politiske utspill den senere tid er utslag av antisemittisme. Til NRK uttaler han at «Israel gjemmer seg bak antisemittisme.» Han mener «Israel har brukt antisemittisme som beskyttelse mot all kritikk, og at det ikke lenger fungerer.»
Noe begynner å skje, mener utenriksministeren. Han føler at han er i ferd med å få voksende internasjonal støtte for sin oppfatning av den jødiske staten. «Israel er i ferd med å miste kraften i det, for de aller fleste skjønner at det å ta avstand fra at barn blir brent til forkullede lik i Gaza ikke er et uttrykk for antisemittisme,« mener han.
Det å ta avstand fra at barn blir brent til forkullede barnelik i Gaza er ikke et uttrykk for antisemittisme. Det er heller ikke det å ta avstand fra forkullede barnelik i Israel. Det som leder tanken hen på antisemittisme i utenriksministerens uttalelser, er at han later til å legge ansvaret for de forkullede barnelik på jødene, uten å ha fnugg av bevis for at det var IDF som sto for ugjerningen.
NRK skriver at bildene fra et angrep mot en teltleir i Rafah, som drepte 45 mennesker, har sjokkert mange. Flere av de drepte var barn. NRK siterer «Palestinas nye ambassadør» som etterspør sanksjoner mot Israel. Også hun mener i likhet med utenriksministeren at 21 arabere er drept i et nytt angrep mot en teltleir for internt fordrevne vest i Rafah. Men er disse alvorlige anklagene mot Israel sanne? Har utenriksministeren og «ambassadøren» sjekket hva som egentlig skjedde i teltleiren? Har deres iver etter å «få noe på Israel» ledet dem til å begå en urett?
Det som nå etter hvert kommer ut av granskningen av hendelsen, synes å fortelle en helt annen historie. Det israelske angrepet var rettet mot, og traff et støttepunkt for Hamas som lå mer enn halvannen kilometer fra den teltleiren som brant, et sted hvor det ikke befant seg sivile mennesker, og hvor Hamas-lederne hadde møte for å planlegge terroraksjoner i Judea og Samaria. Det er ingenting i NRKs video som viser at dette var en brann forårsaket av den ammunisjonen som ble avfyrt mot Hamas, eller at den var i umiddelbar nærhet av de to bombene på 17 kg som drepte Hamas-lederne. Tvert imot avslører NRKs rystende bilder at tragedien snarere skyldes brann i et drivstofflager som var plassert i teltleiren. Opplysninger som kommer frem i granskningen avslører dessuten at det var plassert en bil lastet med ammunisjon i teltleiren som var full av kvinner og barn på flukt fra frontene.
Mens granskningen fremdeles pågår og stadig nye fakta kommer for dagen, kommer det nye anklager mot Israel som det ikke finnes dekning for. Å anklage jødene for forbrytelser de ikke har begått er et av de eldste og mest bastante eksemplene på antisemittisme. Det finne knapt en historisk katastrofe som ikke jøder har fått skylden for. Derfor undres vi over at det ikke lyser en varsellampe i det politiske miljø, all den tid vi vet at slike falske anklager mot Israel som går som «varmt hvetebrød» i vestlige medier, er en av de mest velkjente årsakene til voksende antisemittisme.
Når utenriksministeren forteller at Israel har brukt antisemittisme som beskyttelse mot all kritikk, og at det ikke lenger fungerer, snur han virkeligheten på hodet. Det som fungerer, er medieløgner, og især de store som gjentas ofte. Erfaringen viser at de blir trodd, og de blir gjerne mer trodd jo større de er. Vi tror ikke utenriksministeren er uvitende om dette. Han kjenner disse mekanismene like godt som propaganda-avdelingene i Hamas og PLO som daglig forer egne og vestlige medier med «dokumentasjon og bevis» i form av videosnutter produsert i «Pallywood.»
Det AI-genererte bildet som angivelig viser teltleirer for fordrevne arabere og et slagord som lyder «All Eyes on Rafah» har blitt delt mer enn 47 millioner ganger av Instagram-brukere, samtidig som en tilsvarende motplakat som setter søkelys på oktobermassakren, ble fjernet fra Instagram. Nei, ordet «antisemittisme» må ikke tas i bruk, skal vi rette oss etter utenriksminister Barth Eide.
Det angrepet mot det israelske sivilsamfunnet som Hamas innledet 7. oktober i fjor, var ikke over den dagen. Det fortsatte dagen etter og har pågått hver eneste dag helt frem til nå. Dette forteller ikke mediene. De snakker nå bare om Israels krigføring i Gaza, som om det ikke fremdeles pågår en aktiv forsvarskamp mot daglige angrep fra Hamas i form av raketter mot Israels sivile. Denne formen for journalistikk er også med på å skape de fiendtlige holdningene til Israel og jødene som vi omtaler som antisemittiske.
Det er uredelig, og i seg selv en antisemittisk handling, å hevde at jødene uten grunn tar dette ordet i bruk for å beskytte seg mot kritikk. Vi vet at det ikke hjelper å fortelle antisemitter hva de holder på med, men Barth Eide bør ikke få folk til å tenke at vi bør slutte å snakke sant fordi han mener at det ikke fungerer.
