Israel er under et kraftig press fra «det internasjonale samfunn,» ledet av USA, EU og FN. Hensikten er å tvinge Israel til å stanse sin forsvarskamp mot Hamas før denne terrororganisasjonen er fullstendig tilintetgjort militært og politisk. Vi kan spekulere på hvilket motiv de vestlige maktene kan ha for å ville redde Hamas fra undergangen, men det kan ikke være tvil om konsekvensene for Israel av dette politiske presset om det skulle føre frem, både på kort og lang sikt.
Det er den jødiske statens eksistens det kjempes om. I mediene hører vi hele tiden om «Israels krigføring i Gaza,» men det sies omtrent ingenting om den krigen som føres mot Israel fra Irans stedfortredere i Gaza, Libanon og Syria, til tross for at det fremdeles importeres og avfyres store mengder ammunisjon rettet mot det israelske sivilsamfunn. Mediene forteller ikke at det er avdekket flere titalls smuglertuneller mellom Gaza og Egypt hvorav noen er så store at det kan kjøres biler i dem. Dette har gjort det lett for Hamas å få transportert de enorme mengdene av våpen og ammunisjon fra Iran, Kina, Russland og Nord-Korea.
Det dreier seg om skipslaster med militære våpen og annen kontrabande som har vært transportert til Gazastripen via Egypt, og som de egyptiske myndighetene nødvendigvis har vært innforstått med og har godkjent. Den FN-godkjente sjøblokaden som skulle hindre slik import av våpen til Gaza, var også Egypt forpliktet av. Så mye for fredsavtalen med Egypt. Dette er også blant de forhold det må ryddes opp i når denne krigen er avsluttet. Et annet forhold gjelder FNs øverste leder som med stadig nye og ondskapsfulle utspill aktivt viser ringeakt for et medlemsland i strid med FN-paktens formål og prinsipper. Hans gjentatte trusler om å føre opp Israel på en «svarteliste» sammen med Al-Qaida og andre terrororganisasjoner og -stater, avslører at det fremdeles ikke er grenser for hva noen er i stand til å sammenlikne jødene med.
President Bidens nye «faseplan» for å få stanset krigen uten å fjerne Hamas er bemerkelsesverdig. Da han lanserte denne «fredsplanen» 31. mai, gjorde han det på et tidspunkt hvor han visste at det var Shabbat i Israel, og at han derfor ikke behøvde å risikere en umiddelbar israelsk reaksjon. Han åpnet med å kalle planen et israelsk forslag som han deretter oppfordret Israel til å slutte seg til. Dette viser at hele planen er et ledd i hans eget kyniske spill for å skape oppslutning for seg selv på den politiske venstresiden som han er avhengig av for ikke å tape valget i november. Å ofre jødene i egen vinnings hensikt er et klassisk antisemittisk virkemiddel. Vi ser noe liknende blant norske og europeiske politikere.
Trusselen fra president Biden ble kraftig forsterket med nyheten om at han har sirkulert et forslag til resolusjon fra FNs sikkerhetsråd hvor han oppfordrer Sikkerhetsrådet til å slutte seg til hans plan om å få slutt på krigen. Den tilslutningen vet han at han kommer til å få, noe som åpner for muligheten av at Sikkerhetsrådet i nye resolusjoner med amerikansk støtte kan komme til å legge et så alvorlig press på Israel at det kan skape politisk kaos i den israelske regjeringen og alvorlig svekke landets kamp for å overleve.
Det mest absurde ved situasjonen er at det nå ser ut til at Hamas kan komme Israel til unnsetning i FN ved å nekte å godta de vilkårene Biden har listet opp i sin plan. Under enhver omstendighet har både president Biden og andre som forsøker å undergrave den jødiske statens evne til å overleve, spilt falitt. Selv om det også i Israel pågår et politisk spill om makten, har dette aldri stått i veien for folkets beslutning om å forsvare seg med de midler som er nødvendige. Forslaget i Knesset om å erklære FN-organet UNRWA som en terroristorganisasjon er et resultat av den rollen organisasjonen fremdeles spiller som dekkoperasjon og skjulested for Hamas.
Forsøkene på å tilsløre og bortforklare denne organisasjonens forbrytelser mot den jødiske staten vinner ingen gjenklang i Israel. Det samme gjelder de desperate forsøkene på å hindre at Israel rydder opp i Rafah og der endelig avslører den tette kontakten og samarbeidet som har eksistert over mange år mellom Hamas og en rekke land i den arabiske og vestlige verden. Forsøkene på å holde dette skjult bør ikke få støtte fra noe land, – heller ikke fra Norge.
