Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

– Godt gjort av BDS-bevegelsen. 500 palestinere uten jobb.

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

SodaStream, dette liberale, positive firmaet som hadde hundrevis av palestinske arabere i jobb for bare to år siden, sier nå opp de siste ansatte. Deres arbeid for forbrødring og vennskap mellom jøder og arabere har mislykkes. Årsak? BDS-bevegelsens intense arbeid for å hindre SodaStream, og arabernes terror.

SodaStream hadde fabrikk i Mishor Adumim, en halvtimes kjøring rett øst for Jerusalem, hvor de hadde flere hundre arabere i jobb. BDS-bevegelsen (Boycot, Divestment, Sanctions) hadde imidlertid utsett seg denne bedriften spesielt. Også her i Norge har Israels fiender engasjert seg sterkt for å hindre salget av SodaStream, uten at det visstnok har hjulpet nevneverdig. Nordmenn liker sprudlende drikke, og SMA anbefaler produktet varmt etter å ha prøvd det i lang tid.

I alt 1350 ansatte hadde firmaet ved sitt anlegg øst for hovedstaden. Av disse var 350 jødiske, 450 var israelske arabere, og 500 var arabere fra de omdiskuterte områdene. Lønninger og andre goder var helt likt for alle; uansett etnisitet og nasjonalitet. Denne avdelingen ble firmaet presset til å stenge i oktober i fjor.

Den nye fabrikken er lokalisert i en beduinby sør i Israel, Rahat. For at palestinske arabere skal kunne arbeide inne i Israel, må de ha en sikkerhetsgodkjenning. I tider som nå, med knivangrep fra denne kategorien nesten hver dag, blir det vanskeligere å få en slik godkjenning. De siste 75 arabiske arbeiderne fra disse områdene fikk ikke innvilget sine søknader, og med det kan man med en viss ironi si at BDS-bevegelsen har lykkes. Ikke i å ramme SodaStream, men de rundt fem hundre familiene som hadde et levebrød.

SodaStream har arbeidet for at disse araberne skulle få sine sikkerhetstillatelser, men myndighetene sa nei, noe man kan forstå slik situasjonen er. David Horowitz i Times of Israel forteller hvordan en sikkerhetsvakt i Ma’ale Adumim, ti minutter fra industriområdet hvor SodaStream lå før, ble stukket ned sist lørdag av en ung palestinsk mann. De var såpass godt kjente at de faktisk hadde drukket kaffe sammen ved en anledning. Sikkerhetsvakten, Tzvika Cohen, var ubevæpnet, og angrepet kom helt uventet og uprovosert. Cohen ligger i øyeblikket på sykehus og kjemper for livet.

BDS-bevegelsen hevder de arbeider for palestinernes ve og vel. De fem hundre familiene som nå er uten et levebrød, tenker nok annerledes om den saken, skriver Horowitz. Han påpeker det faktum at mange israelere ønsker seg en palestinsk stat side om side med Israel, av hensyn til balansen mellom velgerne og muligheten for å bevare et jødisk flertall i Israel også i fremtiden. Men selv venstresidens talsmenn har nå innsett at toget er gått for dette, i alle fall slik situasjonen er nå. Isaac Herzog, arvtager i Rabins arbeiderparti, sier rett ut at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig slik de holder på nå. Israel har et oppsyn med sikkerheten slik det er nå, men skulle man gi etter for det evinnelige presset fra verdenssamfunnet, skulle palestinerne selv ha «oppsyn med» sikkerheten. Dette ville utvilsomt, slik det har utviklet seg, bli en mengde selvmordsbombere i tillegg til den strømmen av angrep med kniv, øks og andre våpen, fra bil og med bil.

Horowitz påpeker betydningen av arbeid og utdanning for palestinerne dersom det noen gang skal være håp om en palestinsk stat. Ikke minst slike fabrikker som SodaStream kunne gjøre en forskjell, den forskjellen som skal til for å skape tillit og samarbeidsklima mellom de to folkegruppene. Han påpeker den systematiske feilinformasjonen araberne får av sine egne, midt i mangelen på utdannelse og jobber, et klima av hat, hvor Israel får skylden for alt som rammer dem av vanstyre.

Han hevder at Israel riktig nok kunne gjøre mer for å påskynde en mulig fredsprosess igjen, men samtidig gjør artikkelforfatteren det helt klart at hovedårsaken til vanskelighetene ligger dypt i det arabiske samfunnet. Skoler, arbeidsplasser, moskeer, i politikken, alle arenaer hvor holdninger skapes, må gi slipp på sin indoktrinering av hat; dette med å fremstille folkene stereotypisk.

Han fremhever en skolebok for 9. klasse som nå for første gang forteller om fredssamtalene mellom Anwar Sadat og Menachem Begin på en positiv måte, som et eksempel på noe som drar den rette veien. Men skolemateriell som konsekvent avviser og benekter det jødiske folkets tilhørighet til landet, lyver om den betydning Tempelplassen har for jødene og lignende ting, arbeider i motsatt retning.

SodaStream var en slik detalj, en slik liten strime av håp for samarbeid og ved det muligheter for fremtiden. Men boblen brast. I dag er siste Palestina-araber ute, og med det de potensielle muligheter for desperasjon og fortvilelse, noe som kan skape grobunn for hat og vold.

– Til lykke, BDS-bevegelsen, skriver Horowitz til slutt. En stor seier for Palestina. Et stort skritt fremover på veien til – eh.. ja, hva?

Times of Israel: Victory for BDS as SodaStream’s last Palestinian workers lose their jobs

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?