Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

– Godt gjort av BDS-bevegelsen. 500 palestinere uten jobb.

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

Arabiske arbeidere side som side med jøder, med samme betingelser, i SodaStream-fabikken. Nå er det slutt. Faksimile: Times of Israel

SodaStream, dette liberale, positive firmaet som hadde hundrevis av palestinske arabere i jobb for bare to år siden, sier nå opp de siste ansatte. Deres arbeid for forbrødring og vennskap mellom jøder og arabere har mislykkes. Årsak? BDS-bevegelsens intense arbeid for å hindre SodaStream, og arabernes terror.

SodaStream hadde fabrikk i Mishor Adumim, en halvtimes kjøring rett øst for Jerusalem, hvor de hadde flere hundre arabere i jobb. BDS-bevegelsen (Boycot, Divestment, Sanctions) hadde imidlertid utsett seg denne bedriften spesielt. Også her i Norge har Israels fiender engasjert seg sterkt for å hindre salget av SodaStream, uten at det visstnok har hjulpet nevneverdig. Nordmenn liker sprudlende drikke, og SMA anbefaler produktet varmt etter å ha prøvd det i lang tid.

I alt 1350 ansatte hadde firmaet ved sitt anlegg øst for hovedstaden. Av disse var 350 jødiske, 450 var israelske arabere, og 500 var arabere fra de omdiskuterte områdene. Lønninger og andre goder var helt likt for alle; uansett etnisitet og nasjonalitet. Denne avdelingen ble firmaet presset til å stenge i oktober i fjor.

Den nye fabrikken er lokalisert i en beduinby sør i Israel, Rahat. For at palestinske arabere skal kunne arbeide inne i Israel, må de ha en sikkerhetsgodkjenning. I tider som nå, med knivangrep fra denne kategorien nesten hver dag, blir det vanskeligere å få en slik godkjenning. De siste 75 arabiske arbeiderne fra disse områdene fikk ikke innvilget sine søknader, og med det kan man med en viss ironi si at BDS-bevegelsen har lykkes. Ikke i å ramme SodaStream, men de rundt fem hundre familiene som hadde et levebrød.

SodaStream har arbeidet for at disse araberne skulle få sine sikkerhetstillatelser, men myndighetene sa nei, noe man kan forstå slik situasjonen er. David Horowitz i Times of Israel forteller hvordan en sikkerhetsvakt i Ma’ale Adumim, ti minutter fra industriområdet hvor SodaStream lå før, ble stukket ned sist lørdag av en ung palestinsk mann. De var såpass godt kjente at de faktisk hadde drukket kaffe sammen ved en anledning. Sikkerhetsvakten, Tzvika Cohen, var ubevæpnet, og angrepet kom helt uventet og uprovosert. Cohen ligger i øyeblikket på sykehus og kjemper for livet.

BDS-bevegelsen hevder de arbeider for palestinernes ve og vel. De fem hundre familiene som nå er uten et levebrød, tenker nok annerledes om den saken, skriver Horowitz. Han påpeker det faktum at mange israelere ønsker seg en palestinsk stat side om side med Israel, av hensyn til balansen mellom velgerne og muligheten for å bevare et jødisk flertall i Israel også i fremtiden. Men selv venstresidens talsmenn har nå innsett at toget er gått for dette, i alle fall slik situasjonen er nå. Isaac Herzog, arvtager i Rabins arbeiderparti, sier rett ut at det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig slik de holder på nå. Israel har et oppsyn med sikkerheten slik det er nå, men skulle man gi etter for det evinnelige presset fra verdenssamfunnet, skulle palestinerne selv ha «oppsyn med» sikkerheten. Dette ville utvilsomt, slik det har utviklet seg, bli en mengde selvmordsbombere i tillegg til den strømmen av angrep med kniv, øks og andre våpen, fra bil og med bil.

Horowitz påpeker betydningen av arbeid og utdanning for palestinerne dersom det noen gang skal være håp om en palestinsk stat. Ikke minst slike fabrikker som SodaStream kunne gjøre en forskjell, den forskjellen som skal til for å skape tillit og samarbeidsklima mellom de to folkegruppene. Han påpeker den systematiske feilinformasjonen araberne får av sine egne, midt i mangelen på utdannelse og jobber, et klima av hat, hvor Israel får skylden for alt som rammer dem av vanstyre.

Han hevder at Israel riktig nok kunne gjøre mer for å påskynde en mulig fredsprosess igjen, men samtidig gjør artikkelforfatteren det helt klart at hovedårsaken til vanskelighetene ligger dypt i det arabiske samfunnet. Skoler, arbeidsplasser, moskeer, i politikken, alle arenaer hvor holdninger skapes, må gi slipp på sin indoktrinering av hat; dette med å fremstille folkene stereotypisk.

Han fremhever en skolebok for 9. klasse som nå for første gang forteller om fredssamtalene mellom Anwar Sadat og Menachem Begin på en positiv måte, som et eksempel på noe som drar den rette veien. Men skolemateriell som konsekvent avviser og benekter det jødiske folkets tilhørighet til landet, lyver om den betydning Tempelplassen har for jødene og lignende ting, arbeider i motsatt retning.

SodaStream var en slik detalj, en slik liten strime av håp for samarbeid og ved det muligheter for fremtiden. Men boblen brast. I dag er siste Palestina-araber ute, og med det de potensielle muligheter for desperasjon og fortvilelse, noe som kan skape grobunn for hat og vold.

– Til lykke, BDS-bevegelsen, skriver Horowitz til slutt. En stor seier for Palestina. Et stort skritt fremover på veien til – eh.. ja, hva?

Times of Israel: Victory for BDS as SodaStream’s last Palestinian workers lose their jobs

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?