Etter at Israels regjering nylig lot være å fornye mandatet til den norsk-ledete internasjonale observatørgruppen, TIPH, i Hebron, har det kommet flere kommentarer som spår økte uroligheter og skjerpet konflikt mellom Israel og de arabiskstyrte områdene i Judea og Samaria.  Utenriksministeren var raskt ute med en fordømmelse og en påstand om at tiltaket kan være et brudd på Oslo-avtalene. 

Om dette skulle være tilfelle, skjer det etter at både PLO og norske myndigheter gjennom mange år har tilsidesatt og brutt de samme avtalene.  Eksemplene på dette er mange og entydige, noe som gjør at den jødiske befolkningen i byen er tilfreds med avgjørelsen.  For dem har det norske nærværet vært en plage som mest har vært til skade for forholdet til araberne.  Et forsøk på å få vedtatt en fordømmende resolusjon i FNs Sikkerhetsråd ble blokkert av veto fra USA.

Muligheten for at noen vil benytte anledningen til å utøve terrorangrep kan ikke utelukkes, men på sikt vil det å fjerne de partiske observatørene mest sannsynlig bidra til at konfliktnivået dempes.  Disse «observatørenes» nærvær har i betydelig grad invitert palestinere til å iscenesette episoder for å skape «bevis» for behovet for deres tilstedeværelse og stoff til deres rapporter og til mediene. 

Begrunnelsen for å avslutte engasjementet er fra israelsk side at denne organisasjonen har fjernet seg fra sitt opprinnelige mandat og deltar systematisk og aktivt på arabernes side med direkte anslag mot de israelske innbyggerne, noe som klart er i strid med deres mandat og Oslo-avtalene.  Vi tror utenriksministeren vet dette.

Observatørenes oppgave har vært å beskytte byens arabiske befolkning på 220.000 mennesker mot en jødisk minoritet på om lag 500.  Det har bodd jøder i byen siden kong Davids tid da byen i en periode var landets hovedstad.  En sentral helligdom i byen er Machpela-hulen som ligger under en bygning reist av jødenes konge, Herodes den Store, for mer enn 2000 år siden.  Bygningen markerer det gravstedet Abraham i sin tid kjøpte for seg selv og sin kone Sarah.  I tillegg ble Isak og Rebekka, samt Jakob og Leah også begravet på stedet.  Byens historie som den første jødiske hovedstaden og dens historiske jødiske helligdommer gjør den uløselig knyttet til jødenes historie, liv, religion og kultur i Judea.

I 1929 ble 67 jødisk innbyggere massakrert av sine arabiske naboer, og 100 ble såret i et opprør som var inspirert av den Palestina-arabiske lederen Amin al Husseini.  Etter frigjøringen av byen i 1967 har den imidlertid igjen hatt en jødisk minoritet.  En annen tragedie som var medvirkende til at den internasjonale observatørgruppen ble opprettet, var drapet på 29 muslimer i 1994, utført av en amerikansk jøde i Machpela-bygningen, som av araberne kalles «Ibrahim-moskéen.»  Disse historiske hendelsene er imidlertid ikke til hinder for at de få religiøse jødene som bor i byen utvikler fredelig sameksistens med sine naboer.

Det er i og for seg viktig at utenriksministeren retter oppmerksomhet mot partenes overholdelse av Oslo-avtalene.  Vi mener at hun burde ha begynt med dette for mange år siden da det ble kjent også i Utenriksdepartementet at fredsprosessen strandet nettopp fordi de palestinske selvstyremyndighetene og særlig deres frontorganisasjoner, PLO og Fatah, ledet av Yasser Arafat og Mahmoud Abbas, vedvarende og systematisk manipulerte både mediene og egne innbyggere, og brøt de avtalene de hadde inngått med Israel.  De hadde aldri til hensikt å leve opp til Oslo-avtalene, viste det seg, og nå legger de ikke lenger skjul på det. 

Allerede året etter inngåelsen av Oslo 2-avtalen var Utenriksdepartementet grundig informert om de vedvarende, grove og systematiske palestinske bruddene på de avtalene som skulle danne grunnlag for en fredsavtale.  Det er derfor påfallende at utenriksministeren nå retter slik anklage mot Israel, som gjennom mer enn tjue år forsøkte å få til direkte forhandlinger basert på den prosessen som var avtalt i 1995 og som bl.a. Norge stilte seg bak.

Det er derfor betimelig å kaste et blikk på den rollen det norske Utenriksdepartementet har spilt i den tiden hvor det ble klart for de fleste at det ikke vil kunne bli en fredsavtale basert på Oslo-avtalene i noen overskuelig fremtid.  For å skape fred mellom nasjoner er det en forutsetning at partene innleder med å avslutte krigen og forbereder innbyggerne på at de i fremtiden skal leve i fred og forsoning med sine naboer. 

Noe slikt har ikke forekommet på den Palestina-arabiske siden.  Der har befolkningen vedvarende og systematisk gjennom myndighetenes politiske organer, skoleverk og massemedier blitt oppdratt til hat og fiendskap og et budskap om at den jødiske staten skal utslettes «fra elven til havet.»  Denne situasjonen muliggjøres og opprettholdes av den politiske, økonomiske og finansielle støtten til PLO-regimet som kanaliseres gjennom den gruppen av internasjonale sponsorer, AHLG, hvor utenriksministeren er formann.

Denne atferden fra selvstyremyndighetenes side har hele tiden vært kjent i minste detalj av våre utenriksmyndigheter som, uten observerbare motforestillinger, direkte og indirekte har fortsatt med å forsyne PLO-regimet og dets nettverk av organisasjoner med penger og politisk støtte, bl.a. for å undergrave israelsk omdømme og legitimitet.  Observatør-gruppen TIPH har vært en del av dette falske dobbeltspillet som Israel nå har sett seg lei på. 

Et annet eksempel på at Norge gjennom år har operert i strid med Oslo-avtalene er den politiske og økonomiske støtten man har gitt til PLO for å tvinge en beduin-familie som ulovlig har etablert seg i Område C til å nekte å flytte til et tilvist område, i den hensikt å få legitimert en omgåelse av og brudd på Oslo-avtalene.  Her gjorde Utenriksdepartementet et direkte forsøk på å få tilsidesatt en avtale de selv skriftlig har støttet med sin påskrift.

Det ble ikke noe av den omleggingen av norsk Midtøsten-politikk i Israel-vennlig retning som Regjeringen skrøt av for noen uker siden.  Utenriksministeren viser at hun ikke har til hensikt å dempe den anti-israelske holdningen som hun så sent som i desember demonstrerte med sin stemmegivning i FN da Norge sluttet seg til en rekke anti-israelske resolusjoner, og endog saboterte USAs resolusjonsforslag om å fordømme Hamas, uten hensyn til sitt ansvar for Oslo-avtalene.