Vi lever i en tid da støtte til terrorister er blitt en viktig politikk for mange.  Vi lever i en tid der alt kan sies om jødene av løgner og propaganda.  Det går jo ikke en dag uten at man snakker om okkuperte områder kun som har med Israel å gjøre.  Alle de mange virkelige okkupasjoner som foregår i verden ellers nevnes ikke.  Også i Kirkerådets nylige utredning om antisemittisme, snakkes det hele tiden om okkuperte områder, uten at dette blir problematisert eller redegjort for.  Er det da så rart at folk tror denne løgnen til slutt og at jødehat vokser frem helt vilt?

Gang på gang blir jødene anklaget for å bryte internasjonale lover, og hver gang anmoder vi Norges utenriksminister Espen Barth Eide om å vise oss nøyaktig hvilken lov han baserer sine usanne påstander på. Noe svar får vi ikke.

Utenriksminister Barth Eide lar nemlig sjelden en anledning gå fra seg til å fordømme den jødiske staten Israel.  Den siste fordømmelsen dreier seg om et israelsk forslag om å legge en del av de statseide landområdene i Judea og Samaria under sivil administrasjon og lovgivning og gi byggetillatelse til vel 6000 boliger i eksisterende israelske boligområder der.  Dette er «totalt uakseptabelt» mener utenriksministeren – som heller til at de delene av Landet Israel som Jordan okkuperte i 1948 og som Israel frigjorde fra okkupasjonen i 1967, på et eller annet vis har omdannet seg til «okkupert palestinsk territorium» og hvor jødisk nærvær er ulovlig i henhold til folkeretten.  Det faktum at Judea og Samaria siden 1967 har ligget under israelsk militær administrasjon og lovgivning har ingen betydning for områdenes statsrettslige tilhørighet og folkerettslige status.  Judea og Samaria ligger innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrense.

Den folkeretten han viser til, finnes ikke.  At et flertall av Israel-fiendtlige medlemmer av FN, inkludert Norge, utallige ganger i FNs organer har påstått at Judea og Samaria er okkuperte palestinske områder, gjør ikke påstanden til folkerett.  Det gjør heller ikke president Obamas avskjedsspark til jødene før han gikk av som president i 2016.  Påstanden om «israelsk okkupasjon av palestinsk territorium» er en løgn som i sin konsekvens er antisemittisk.  Det er også påstanden om at Israel har flyttet eller deportert deler av sin befolkning inn i okkupert område og derved handlet i strid med Den fjerde Genève-konvensjons Artikkel 49.

Staten Israel har ikke flyttet eller deportert et eneste menneske til Judea og Samaria.  Disse områdene har vært befolket av jøder siden oldtiden.  Dette var deres fedreland i mer enn 3000 år.  I 1948 ble de jødiske innbyggerne der etnisk renset og de som overlevde de jordanske massakrene, ble drevet ut av sine landsbyer og boliger.  At de etter frigjøringen i 1967 flyttet tilbake og bygde opp igjen sine boliger, noe de fremdeles holder på med, har ingenting med deportasjon og ulovlig bosetting å gjøre.

Når norske myndigheter velger å stille seg på Israels fienders side i den selvstendighetskampen jødene har måttet føre siden de erklærte suverenitet over sitt fedreland i 1948, er det norske myndigheters problem og ikke israelske, slik utenriksministeren påstår.  Om noen skal fordømmes for urent trav i denne sammenheng, er det utenriksministeren selv, sammen med alle de andre norske politikerne som ikke tør opponere mot den uretten han gjør mot jødene.

Norske myndigheter vet selvfølgelig at de arabiske såkalte «palestinske» selvstyremyndighetene i dag fører og deltar i en kampen for å utslette den jødiske staten og dens jødiske befolkning.  Hverken De palestinske selvstyremyndighetene, PLO i Judea og Samaria eller Hamas på Gazastripen, aksepterer noen som helst form for «tostatsløsning.»  De argumenterer begge i full offentlighet for en løsning hvor Israel ikke lenger eksisterer.

Når den norske regjeringen, med støtte fra Stortinget, vel vitende om dette erklærer støtte til en palestinsk stat, står det ikke til troende at de ser for seg en fremtid for jødenes nasjonalstat, – i dag det eneste landet i verden hvor jøder kan leve med sikkerhet og selvforsvar.  Det er frykten for en slik, internasjonalt koordinert utvikling, som får israelere til å ta slike sikkerhetsmessige forholdsregler som Norge nå fordømmer.  Utenriksministerens påstand om at det er Israel som utgjør en fare for fred og sikkerhet er noe vi har hørt gjentatt helt siden Norge i Sikkerhetsrådet i 1980 stemte sammen med Sovjetunionen og DDR for å støtte president Jimmy Carters fiendtlige avskjedshilsen til israelerne da han i likhet med Obama i 2016 lot være å legge ned veto.

Vi på vår side fordømmer den måten utenriksministeren er ute og sanker stemmer på ved å late som om han har en fredsinnsats å ivareta i Midtøsten.  Hans holdning i dette spørsmålet er et politisk falskneri hvor han velger å ofre jødene for å vinne gunst hos venstresiden.  Vi håper de fleste vil gjennomskue dette hykleriet og ta avstand fra hans opptreden.  For 10 år siden hadde samme Bath Eide den motsatte meningen da han jobbet som direktør for Verdens Økonomiske Forum i Genève.  Da lød det nokså annerledes: «Jeg tror den diskusjonen bør komme nå.  Det er bra at giverlandene møtes, men jeg mener at før de begynner å fordele penger, så bør de diskutere om det fortsatt finnes en politisk horisont som peker mot en tostatsløsning, eller om man skal tenke helt annerledes og utenfor boksen.«

Israel står midt i en kamp for sin eksistens.  Det har det jødiske folk gjort tidligere og har ofte måttet gi etter.  Denne gangen er det mer alvor, – i realiteten dreier det seg om et sluttspill.  Det er imidlertid ingen grunn for Norges utenriksminister til å forvente at israelerne nå vil velge gi etter for det internasjonale kravet om kapitulasjon, hverken overfor Hamas, PLO eller Iran.  Vestens utnyttelse av Israels vanskelige situasjon i egen vinnings hensikt, er uanstendig.  Det er ikke bare den jødiske staten som nå er under angrep, – det er hele den vestlige sivilisasjon.

Etter en mer enn tretti års forfeilet fredsprosess basert på Oslo-avtalene, som raskt utviklet seg til Oslo-krigen med tusentalls sivile ofre på begge sider, er Norge fremdeles villig til å finansiere en vedvarende katastrofe.  Man må slutte å formidle illusjoner om en palestinsk stat, styrt av terrorister innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrenser.  Norge må slutte å føre en politikk som kan føre til at Israel blir utslettet.