Dagen før dagen: Skjortene er kanskje allerede i fryseren med et lite håp om at de første to timene i morgen som er øremerket strykingen vil gå litt lettere for seg. På gulvet ligger skoene, nypusset og smilende.
De minner oss om det lille trøkket de kommer til å gi bena i morgen. Bunaden ligger i all sin prakt på bordet og lufter av seg et års støv. Den synes på mystisk vis å bli både tyngre og mindre for hvert år som går.
Så er vi klar og pyntet med sløyfer og stas, og fort er vi av gårde for å gratulere vårt gamle Norge med dagen. Barnas glede smitter over på oss alle og fort har vi glemt både strykingen, ubøyelige stive sko og bunadens ubegripelig vekt, for her gjelder det å glede seg over det som er vesentlig:
Vi lever i en av verdens beste demokratier.
Vi har en frihet vi kan være stolte av.
Vi har et land som tar vare på sitt folk.
Vi har et land som er velsignet av Gud.
God 17. mai alle sammen!