– Et atomangrep mot Israel fra det iranske regimet eller deres allierte vil kunne utslette nær halvparten av verdens jødiske befolkning.
Sist onsdag markerte jødiske samfunn over hele verden Yom HaShoah – minnedagen for holocaust og heltemot. I forbindelse med markeringen publiserte det israelske Statistisk sentralbyrå data som viser at det ved inngangen til 2026 bodde om lag 111 000 holocaust-overlevende i Israel. Samtidig har universitetet i Tel Aviv offentliggjort sin årsrapport om antisemittisme. Rapporten dokumenterer at totalt 20 jøder ble myrdet utenfor Israels grenser i 2025 utelukkende på grunn av sin jødiske identitet. Israels departement for diaspora-saker og bekjempelse av antisemittisme har også publisert en april rapport på 136 sider der de bl a rangerer de 10 mest innflytelsesrike antisemittiske personene i verden i 2025.
Dataene fra Statistisk sentralbyrå inkluderer ikke bare dem som flyktet fra nazistene og deres allierte, men også jøder som overlevde voldelige antisemittiske opptøyer i Midtøsten. Eksempler er de forfølgelsene som jøder i Marokko, Algerie og Tunisia ble utsatt for under Vichy-regimet, og de om lag 1000 som ble plyndret og myrdet under «Farhud»-pogromen i Irak i 1941. 120 ble myrdet av helsepersonell med giftige sprøyter. En statue ble reist i byen Ramat Gan i Israel til minne om «Farhud»- ofrene og til minne om de 13 jøder som ble hengt i Irak i 1969.
Statistikken fra det israelske Statistisk sentralbyrå viser videre at den globale jødiske befolkningen ved inngangen til 2025 utgjorde omtrent 15,8 millioner mennesker. Dette er fremdeles lavere enn de 16,6 millioner i 1939. Av dagens befolkning bor 7,2 millioner i Israel og 6,3 millioner i USA. Den jødiske befolkningen i Europa anslås til 1,3 millioner, noe som representerer en nedgang på om lag 60 % de siste 50 årene.
Disse 111 000 overlevende – mennesker som i sin tid flyktet fra utryddelsesforsøk i både europeiske og muslimske land, opplever nå på nytt slike forsøk, fra terrorregimet i Iran og dets jihadistiske tilknyttede terroristorganisasjoner som Hamas, Hizbollah og houthiene. Men Europa snur dem nok en gang ryggen.
Denne utviklingen finner ikke sted i et vakuum; den er et resultat av manglende politisk og samfunnsmessig vilje til å motvirke bølgen av jødehat og terror mot jødene. Tenk bare på kontrasten mellom USAs og Israels kamp mot det iranske terrorregimet, og uviljen i Europa og NATO mot å konfrontere et regime som åpent erklærer at dets overordnede mål er utslettelse av staten Israel og det jødiske folk.
Vestlig likegyldighet overfor folkemord
Aksepten for eksplisitt antisemittisme og terror mot jøder forsterkes i vår digitale tidsalder. . I både Europa og USA ser vi allianser mellom ytre venstre og islamistiske grupper som ikke lenger nøyer seg med politisk kritikk av Israel, men som krever statens fullstendige tilintetgjørelse. Underforstått innebærer dette at over sju millioner jøder må «forsvinne» dersom deres politiske mål skal realiseres.
Dagens bølge av jødehat og den økende aksepten for kravet om at staten Israel må vekk, kan tyde på at samfunnet i dag kan være tilbøyelig til å akseptere et slikt folkemord. Avstanden mellom legitimering av terrororganisasjoner og et nytt holocaust kan vise seg å være kortere enn antatt. Irans intensjoner er hittil blitt møtt med dypt urovekkende vestlig taushet og likegyldighet. Et atomangrep mot Israel fra det iranske regimet eller deres allierte vil kunne utslette nær halvparten av verdens jødiske befolkning.
Samfunnet har gjentatte ganger utvist likegyldighet overfor folkemord og massedrap som eksempelvis i Armenia, Kurdistan, Rwanda, Syria og Sudan. Vi ser det samme mønsteret også i saken om Kinas undertrykkelse av tibetanere og uigurer. Verden grep heller ikke inn etter massakren 7. oktober; tvert imot utløste den en bølge av jødehat som vi jøder aldri hadde opplevd, og folkemords-anklagen haglet fritt. Et nylig eksempel er tausheten rundt det iranske regimets drap på om lag 30.000 sivile kun i løpet av to dager i januar i år. Allikevel ble de ikke anklaget for folkemord.
Kontrasten til den norske utenriksministeren Espen Barth Eides kvasse kritikk av Israel – tidvis basert på usanne anklager – og manglende kritikk av Kina eller Iran, er påfallende. Det er nesten ingen kritikk å spore mot det iranske regimet. Tvert om er de hedret ved invitasjonen til kongens bord. Det er bare mot Israel at slike absurde anklager fremsettes.
Nødvendigheten av å intensivere kampen mot antisemittisme
Europas og NATOs manglende vilje til å innse at terrorregimet i Iran utgjør en global trussel, og manglende vilje til å støtte USAs og Israels strategi mot regimet, kan tyde på en dypere likegyldighet. Israel og det jødiske folk må i økende grad stole på egne krefter.
Under andre verdenskrig deltok om lag 1,5 millioner jøder i kampen mot nazistene. De var enten soldater i de amerikanske, russiske og polske arméene, eller fanger som kjempet mot bødlene med tomme hender. I dag forsvares det jødiske folket av den israelske hæren (IDF), som er blant verdens mest kapable militærstyrker. Det er IDFs militære styrke som sikrer at historien ikke gjentar seg. Israel må derfor fortsatt bekjempe Iran og dets terrorarmer inntil Midtøsten blir et trygt sted også for jøder. Hverken diplomati eller folkeretten kan dessverre hjelpe i kampen mot farlige islamister med apokalyptiske drømmer, og som ikke har respekt for internasjonal lov.
Samtidig må Israel utnytte sin økonomiske og teknologiske makt til å øve politisk innflytelse globalt. De som fremmer antisemittisme og støtter terrorisme, må holdes ansvarlige. Internasjonale institusjoner, som domstolen i Haag, bør benyttes for å straffeforfølge stater og organisasjoner som aktivt eller passivt bidrar til terror mot jøder og staten Israel, til tross for at disse institusjonene selv er en del av problemet.
Fra Spania til Norge?
Et konkret eksempel på slik juridisk strategi er klagen levert av organisasjonen «Shurat HaDin» til domstolen i Haag mot Spanias statsminister Pedro Sánchez i henhold til Roma-vedtektenes artikkel 15. Klagen krever etterforskning av Sánchez for medvirkning til krigsforbrytelser, basert på påstander om at Spania i perioden 2024–2025 solgte komponenter med flerbrukspotensial til Iran, som senere ble benyttet i eksplosiver. Det anføres at komponentene var kritiske for produksjon av våpen brukt av terrororganisasjoner som Hizbollah, Hamas og houthiene.
Juridisk argumenteres det for at enhver som leverer nødvendige komponenter til våpensystemer som brukes mot sivile, kan holdes ansvarlig for medvirkning til krigsforbrytelser. At iranske medier har brukt bilder av ballistiske missiler med klistremerker med bilde av den spanske statsministeren og bildeteksten «Takk, statsminister», underbygger påstanden om at spansk politikk er blitt oppfattet som støtte til regimet.
Norge fremstår i denne sammenhengen som relevant kandidat for en lignende juridisk gjennomgang. Det bør undersøkes hvorvidt norske overføringer av utallige milliarder av skattekroner gjennom tiår er blitt misbrukt til eksempelvis terrorformål eller annen virksomhet som kan ha bidratt til å undergrave Israels sikkerhet og jødenes rett til liv.
