Tanken om at antisemittismen i folket skal kunne elimineres eller i det minste dempes ved hjelp av en handlingsplan mot antisemittisme er velment, men kanskje ikke helt realistisk. Regjeringen har nylig vedtatt en slik plan, og ønsker å utarbeide informasjon og iverksette andre tiltak mot antisemittiske holdninger og hendelser i samfunnet, men kommer det til å fungere? Vi er ikke overbevist om det, og opplever stadig nye ting som styrker vår skepsis.
De forholdsvis få nazistene vi har i Norge har i hvert fall ikke gitt opp. Det kan vi lese av en ”høringsuttalelse” til handlingsplanen som deres talsmann fra organisasjonen Vigrid har sendt til medlemmer av Regjeringen og Stortinget. Nå tror ikke vi at den slags får gjennomslagskraft hverken hos myndighetene eller blant folk flest, men det er likevel symptomatisk for den halsstarrigheten som er så typisk for antisemitter. De gir ikke slipp på sine vrangforestillinger selv om deres verden legges i ruiner omkring dem. Vi så det i Tyskland og vi ser det i Midtøsten.
Langt farligere for jødene enn Vigrid er de anti-israelske aktivistene på den politiske venstresiden som heller ikke viser tegn til å ville gi opp. Vi opplevde et instruktivt eksempel på det sist helg da NRK i samkjøring med partiet SV og fredsforskningsinstituttet Prio kjørte en kampanje over flere nyhetssendinger rettet mot norske industribedrifter som søker samarbeid med israelske teknologibedrifter. Israelsk høyteknologi er verdensledende på mange områder, og norsk industri som har et skrikende behov for å finne alternative arbeidsmuligheter etter oljen, vil ha svært mye å lære, samtidig som norsk oljeteknologi kan være interessant for israelske selskaper.
Men det ble for mye for den faste koalisjonen på venstresiden. Mens kvinner og barn bombes i filler av venner og fiender i Aleppo og Mosul, brukte NRK sendetid på å gjenta for n-te gang de gamle løgnene om Israels ”folkerettsstridige okkupasjon av palestinske områder” og at i et slikt samarbeid er ”norsk næringsliv med på å gjøre Israel bedre rustet til å okkupere palestinske områder,” noe som av NRKs ”ekspert” påstås å være ”brudd på internasjonal lov.”
Vi kunne for et par uker siden fortelle om tysk forskning som viser at antisemittiske holdninger kan skapes gjennom vedvarende negativ oppmerksomhet mot den jødiske staten Israel i våre massemedier. En av de toneangivende europeiske forskerne på dette området, professor Monika Schwarz-Friesel ved Det tekniske universitet i Berlin, forteller at et alarmerende nivå av antisemittisme er i ferd med å gjenetablere seg i Europa blant annet gjennom Internett.
Den tyske professoren finner det samme mønsteret av åpne eller kamuflerte antisemittiske ytringer både i sosiale medier og i de riksmediene som bringer en fordreid og nedsettende omtale av den jødiske staten Israel. Hun konstaterer gjennom sin forskning i Europa, slik vi har observert fenomenet i Norge gjennom mange år, at den nye antisemittismen hvor den nedsettende omtalen og de falske anklagene mot den historiske ”jøden” som er blitt erstattet av en tilsvarende fiendtlig omtale av Israel, skaper de samme antisemittiske holdningene i befolkningen som den klassiske antisemittismen gjorde.
Antisemittisk atferd har alltid opptrådt som en reaksjon fra mennesker som ikke har mot eller evne til å erkjenne sin egen krise og mislykkethet, men i stedet henfaller til å legge skylden på jødene. I dag er denne atferden mer enn synlig i kriserammede medier. Antisemittismen er symptom på en smittsom sykdom som hvis den får utvikle seg, til sist vil gjøre ende på ethvert tegn på jødisk-kristen sivilisasjon i Europa. Dette viruset viser stadig tegn på å ha gjennomgått mutasjoner som gjør det resistent mot tidligere virkningsfulle medisiner. Vi tror det første skritt på veien mot bedring må gå gjennom ærlig informasjon til samfunnet om hvor dette viruset dyrkes og hvem som formidler det.
Vi ser ingen grunn til å tro at hverken SV eller Prio mangler allmennkunnskap på dette området. De har enhver grunn til å vite at deres påstander om ”folkerettsstridig okkupasjon av palestinske områder” er falske og uten grunnlag i virkeligheten. Vi må derfor konstatere at disse institusjonene, sammen med de mediene som formidler påstandene deres, er blant de mange kildene til dannelse av antisemittiske holdninger blant folk som mangler kunnskaper på området.
Det er ingen unnskyldning for noen av dem at slike påstander også fremsettes av andre, inkludert norske myndighetspersoner og FN-organer. Løgnen blir ikke sannere av at den gjentas av mange. Det er imidlertid et vedvarende problem at de som står bak og holder ved like usanne og fordomsfulle fremstillinger av den jødiske staten og det jødiske folket, ikke omfattes av undersøkelser her i landet. Det er en svakhet ved regjeringens handlingsplan.
Slik er det også i FNs organisasjon for kultur, forskning og utdanning, UNESCO, som nylig vedtok et islamsk forslag til resolusjon om at det ikke finnes en jødisk tilknytning til Tempelhøyden i Jerusalem. At islamske stater påstår dette, er ingen overraskelse, men at europeiske stater som Frankrike, Italia og Sverige ikke har mot til å stemme ned en resolusjon de vet er en blank løgn, er urovekkende. Også Norge har ved mange anledninger både stemt for eller avholdt seg fra å stemme når anti-israelske og bent frem antisemittiske resolusjonstekster blir vedtatt i FN.
Dette er nok et eksempel på hvordan årsaker til et negativt bilde av Israel skapes og på hver sin måte bidrar til at antisemittiske oppfatninger og holdninger skapes og holdes ved like. Antisemittiske holdninger blant nordmenn er så tydelige at Stortinget og Regjeringen finner det nødvendig å møte dem med en egen handlingsplan. Holdningene er ikke medfødte, – de er tillærte, og det burde være en selvfølge at vi etter hvert fikk en bedre innsikt i hvem som er de fremste læremestrene til det vi stadig møter i norske massemedier.
