Lederen for Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs, retter i et innlegg i nettavisen ABC Nyheter 13. juni falske anklager mot Israel som en må et stykke tilbake i historien for å finne maken til. Egenæs omtaler Israels forsvarstiltak mot de 1468 rakettene terror-organisasjonen «Palestinsk islamsk jihad» avfyrte mot det israelske sivilsamfunnet i mai 2023 som krigsforbrytelser.
Egenæs forteller at han har gransket «ni israelske luftangrep der minst elleve sivile palestinere ble drept, blant dem fire barn. I følge helsedepartementet i Gaza ble 190 personer såret, inkludert 64 barn, i løpet av fem dager med israelske angrep,» og «Gjennom intervjuet med øyenvitner, undersøkelser på bakken og satellittbilder av bombemål konkluderer Amnesty International med at Israel begikk krigsforbrytelser.» Det som befester Egenæs sin tro på dette, er en påstand om at «angrepene gikk langt utover det som kunne forsvares som militært nødvendig ifølge folkeretten og utgjorde en form for kollektiv straff mot sivilbefolkningen på Gazastripen.»
Vi kan forsikre Egenæs og våre lesere om at det blant alle krigens lover, humanitære så vel som militære, som har vært utviklet og vedtatt siden 1800-tallet, ikke finnes en eneste bestemmelse som gir retningslinjer om hva som er militært nødvendig. Det finnes en regel om proporsjonalitet, men Egenæs kjenner den ikke og viser ikke at Israel har vært i nærheten av å komme i konflikt med den, og dessuten er den ikke til hinder for å angripe krigførende terrorister som opererer fra boligområder, uansett om det medfører sivile tap.
Men løgnen om at han har støtte i folkeretten for sine anklager mot Israel er ikke den største. Når han snur fakta på hodet og gjør Israel skyldig i krigsforbrytelse som «Islamsk jihad» begår, gjør han seg skyldig, ikke bare i antisemittisk løgn, men han begår selv en forbrytelse som folk ble dømt for under rettsoppgjøret i Nürnberg. Det kan ikke bortforklares at når Egenæs gjennom år aktivt deltar i et konspiratorium som reiser falske anklager mot den jødiske staten, har han utfordret den røde linjen hvor han kan bli medansvarlig for den undergravingen av staten Israel og dens jødiske befolknings omdømme, legitimitet og eksistensberettigelse som må anses som en rimelig konklusjon på hans påstander.
Blant hans mange usanne påstander finner vi:
- Israels vilkårlige angrep mot den palestinske befolkningen i Gaza utgjør alvorlige brudd på internasjonal rett og krigsforbrytelser, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.
- Ødeleggelsen av palestinske hjem og de uforholdsmessige luftangrepene på sivile er uakseptable. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å handle umiddelbart og sikre at de skyldige blir holdt til ansvar.
- Det er på høy tid at Israels straffrihet opphører og at det tas skritt for å avslutte apartheidsystemet og heve blokaden av Gaza.
Det han underslår for leserne er at det er terrorister og deres ledere som begår alvorlige brudd på internasjonal rett og krigsforbrytelser når de leder angrep mot israelske sivile fra sine hjem og boligområder, omgitt av sine familier og andre levende skjold. Vi må forstå det Egenæs skriver som at det er slike handlinger han strever med å forsvare. At han sympatiserer med terrorister får være hans egen sak, men han må bære ansvar for at han villeder sine lesere med en forfalsket fremstilling av fakta.
Om han virkelig hadde «gransket» det som skjedde, ville han måttet oppdage at de påstandene han setter frem som «bevis» for sine anklager mot Israel, faktisk er bevis for det motsatte av det han påstår:
«Natt til 9. mai drepte presisjonsstyrte bomber tre høytstående kommandanter i al-Quds-brigadene, den væpnede grenen til Islamsk hellig krig. Ti sivile palestinere ble imidlertid også drept og minst 20 ble såret. Al-Quds-kommandanten Khalil al-Bahtini ble drept i det ene angrepet, og det samme ble kona hans og parets fire år gamle datter. To søstre i naboleiligheten ble også drept mens de lå og sov i sengene sine. Angrepene ble utført i tett befolkede områder mens familier lå og sov. Det tyder på at de som planla og autoriserte angrepene, forventet – og trolig ignorerte – den uforholdsmessige skaden på sivile. – Å bevisst gjennomføre uforholdsmessige angrep, en praksis Amnesty International har dokumentert i tidligere israelske operasjoner, er en krigsforbrytelse slår menneskerettsorganisasjonen fast.»
Dette er en villedende fremstilling med en løgnaktig konklusjon som har til hensikt å svekke omdømmet til den jødiske staten. Organisasjonen har aldri dokumentert noe som likner på dette.
Men han er ikke alene om å legge skylden på offeret. Egenæs føyer seg inn i en internasjonal kampanje, i høy grad ledet av FN for å villede opinionen med en forfalsket fremstilling av konflikten. Også norske myndigheter lener seg på en ubalansert og feilaktig fremstilling når de beskriver det arabisk-israelske forholdet. Det bidrar til at organisasjoner som åpenbart både har en politisk og en kommersiell interesse knyttet til sitt engasjement i regionen, opplever at de har et klarsignal fra myndighetene og verdenssamfunnet til å angripe Israel med hvilke som helst midler, inkludert rene løgner.
Vi tror at Egenæs og hans organisasjon er fullt klar over at deres fremstilling av konflikten bygger på feilaktige og falske premisser. Det tror vi også er tilfelle i utenriksforvaltningen. Problemet er at når «det internasjonale samfunn» finner det formålstjenlig å avlede oppmerksomheten fra egne problemer og lar sine offentlig finansierte medier hente frem den jødiske staten som en hensiktsmessig syndebukk, blir de fristet over evne til å slå følge. Det fritar ingen av dem for ansvaret for den forbrytelsen de dermed begår både mot folkeretten og mot nasjonalstaten til det jødiske folk.
