To terrorister knivstakk i ettermiddag to kvinner utenfor en matbutikk i Beit Horon i Judea. En sikkerhetsvakt skjøt og drepte de to angriperne.
Den ene av de to kvinnene, som var 23 år gammel, ble kritisk skadd og er nå på Hadassah-sykehuset i hovedstaden. Den andre, 58 år gammel, ligger på Shaare Zedek-sykehuset. Hun er lettere skadet.
De to arabiske angriperne var svært unge. Ibrahim Alan, 22, kom fra den palestinske landsbyen Beit Ur al-Tahta like i nærheten, og Hussein Abu Ghosh, 17, kom fra flyktningeleiren Qalandiya.
En ansatt i butikken forteller at de to angriperne kom med retning fra gjerdet som omgir bosettingen, hun mener de antagelig må ha brutt seg inn.
”Så knivstakk de en kvinne på fortauet, og en annen på parkeringsplassen, og forsøkte å komme inn i butikken. Jeg og en annen greide å dytte dem bakover med en handlevogn, slik at de løp. Så ble de skutt av sikkerhetsvakten.”
Etter angrepet ble alle innbyggerne i bosettingen bedt om å holde seg innendørs og lukke vinduer og dører. IDF har stengt Beit Ur al-Tahta, og har satt opp blokade på veiene, slik at man kun kan passere etter sikkerhetskontroll.
Det ble også funnet tre bomber i nærheten av butikken, åpenbart plassert der av terroristene. En bombegruppe kom og uskadeliggjorde dem.
President Reuven Rivlin i Israel sier i en uttalelse etter angrepet: ”Mine tanker og bønner er med dem som ble såret og kjemper for livet etter de alvorlige angrepene i Beit Horon. Disse tidene er full av angst for angrep, og vi skal vinne. Vi skal fortsette å kjempe mot terrorisme, og mot dem som oppfordrer til det. Stilt overfor terroren, velger vi livet.”
Beit Horon er en bosetting litt nord for Jerusalem, og er nevnt i Bibelen (Josva 10,10). De ca 1.300 innbyggerne er en blanding av ortodokse og sekulære. Det er tre barnehager for små og større barn der, to synagoger, en kollel – en religiøs skole, et mikvah – et religiøst bad for menn og kvinner, og et bibliotek.
Landsbyen ligger ved Highway 443, og området har vært i søkelyset mer enn en gang tidligere. Jøder blir som alle andre, men også mer enn alle andre som lever i grenseområder mot dem, angrepet av arabiske muslimer, og det ble i sin tid satt opp et skille mellom arabere og jøder.
Den jødiske staten har i alle år vært utsatt for kraftig press, og Høyesterett i Israel konkluderte i 2009 med at veien måtte åpnes også for palestinske arabere. En del mennesker mener slike skiller er apartheid, mens andre hevder dette simpelthen er den eneste måten å unngå drap og annen terror.
Problemer der som alle andre steder, er jo at man som oftest ikke kan se utenpå en person om denne er fiendtligsinnet eller vennligsinnet. Hvis man noensinne har stått i en kø for sikkerhetskontroll på en flyplass, skjønner man problemet. For dem av oss som har reist med fly for så lenge siden at man bare løste billett før man spaserte i ro og mak til flyet, vet vi også hvordan verden kunne vært.
”Frihet til å bevege seg er en grunnleggende menneskerett, og alt må gjøres for å implementere dette i områder som er under Israels kontroll,” het det den gangen.
Det forstår nok de skadde også, men de undres kanskje på hvorfor det alltid er jødene som må betale prisen for dette?
Ynet