Holocaust

Under Holocaust (1941-1945) ble opptil totalt ca 11 millioner mennesker myrdet av ulike årsaker. På denne tiden hadde 9 millioner jøder bosatt seg i Europa, og av disse ble to tredeler myrdet av nazistene og deres medhjelpere i et nettverk av minst 42.500 fabrikklignende anlegg spesielt innrettet for effektive drap på mennesker.
Spesielt Tyskland var forberedt for folkemordet, med et statsapparat som hadde ført lister over hvem som var jøder, og de hadde aktiv hjelp fra kirken, postvesenet, finanssektoren og flere. I Europa var det mange som etterhvert visste om myrderiene, men som unnlot å hjelpe, til tross for at de var i posisjon til dette. Også i Norge var statsapparatet nyttige tjenere for Hitlers raseideologi, og gikk ham villig til hånde med arrestasjoner og bortføringer av norske borgere som ikke hadde gjort noe galt. Men de var jødiske. Eiendommer ble konfiskert og plyndret, og en mengde mennesker bidro til dette.
De tyske nazistene var av natur grundige og ryddige mennesker, og førte nøyaktig fortegnelse med hvem som ble myrdet, og hva som ble gjort med dem. Derfor sitter verden i dag på den grundigste dokumentasjon noensinne av et folkemord. Lister med hundretusener av navn viser nøyaktig hva som ble gjort med de enkelte. Hele familier og slekter ble utryddet med kaldt blod.
Mange gode mennesker i hele Europa så hva som skjedde, og gjorde hva de kunne for å redde jøder. Ofte med fare for sine egne liv fikk de stukket én eller flere unna mordernes fangarmer. Enda i dag kommer slike historier frem i lyset, om mennesker som på ingen måte hadde ønsket noen ros eller anerkjennelse, men som reddet livene til andre mennesker i denne grusomme tiden.
Det finnes Holocaust-museer og minnesmerker flere steder i Europa. Vi anbefaler sterkt et besøk i Yad Vashem i Israels hovedstad Jerusalem. Både beliggenhet, arkitektur og innhold skaper et sterkt inntrykk fra en tid og en hendelse Europa og resten av verden burde skamme seg over i all fremtid, så dypt og inderlig at det hindrer oss i å la noe lignende skje igjen.
Dessverre er det likevel slik – igjen – at mange av de gjenværende Europas jøder føler seg utrygge. Mange av dem ser tegn til de samme holdningene som ble opptakten til Holocaust. Spesielt i Frankrike, som er det land i Europa med flest jøder, føler man seg i økende grad så utrygg at man flytter. Mange flytter til Israel, det eneste land i verden hvor jøder egentlig kan føle seg helt trygge, og hvor de kan stole på at myndighetene tar affære for å beskytte dem, selv om det også her finnes mennesker som ønsker å utrydde dem, og skaper utrygghet og blodbad.
Dette problemet, utrygghetsfølelsen, bør vi ta alvorlig. Det gjelder også Norge. I stedet for å bagatellisere den frykten og usikkerheten mange føler, slik enkelte gjør, bør vi angripe dem som gir uttrykk for hat. Vi bør si ifra. I Norge er det ytringsfrihet. Denne bør vi, så lenge det er mulig, benytte til å sette lyset på det hatet som kommer til uttrykk og ikke la oss skremme av trusler, eller gi etter for dem som vil bagatellisere problemet.
Vi ser oftere og oftere direkte jødehat, for eksempel i sosiale medier. Noen ganger litt subtilt, men likevel tydelig (les Suissas leder 22.01.2016, hvor du finner dokumentasjon på et slikt hat). Andre ganger skriver folk det rett ut, svart på hvitt, for eksempel “Hitler skulle gjort jobben sin ferdig med dere” og lignende. Vi har såvidt oss bekjent ikke sett noen rettsforfulgt og straffet for slikt.
Kjenner du at din rettferdighetssans protesterer mot dette, bli med oss og gjør noe for å skape en forskjell. Gjør hva du kan, skriv, ytre deg, protestér skriftlig og muntlig, og bidra gjerne økonomisk til arbeid som kan stanse hatet. Du kan enkelt støtte SMA om du ønsker det. Klikk på linken “Støtt SMA” øverst. Her finner du nødvendig informasjon.



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort: