Jødehatet er økende. Så mye er klart etter en helg med oppfordring til Facebook-boikott av butikkjeder som selger israelske poteter.
Utsagn som «Rimi, slutt å selg poteter fra Israel, som kommer fra okkupert Palestinsk jord!!imi, slutt å selg poteter fra Israel, som kommer fra okkupert Palestinsk jord!!», «Bare fordi dere støtter palestinsk blod på potetene dere selger så betyr ikke det av vi vil ha palestinsk blod i munnen. Boikott Rimi og alle andre som støtter okkupasjon av Palestina», «- Ser dere selger poteter fra okkupantstaten Israel, poteter som er dyrket på okkupert jord, altså palestinsk jord, derfor vil jeg boikotte Rimi så lenge dere selger varer fra en okkupert og starte en aksjon» er å lese.
Det er naivt å tro at dette er et politisk utspill. For det første viser det seg for dem som har deltatt i debattene, at folk slett ikke har kunnskaper om konflikten. Dernest er de slett ikke interessert, og de færreste har lest historiebøker som omhandler temaet, viser det seg. At Israel «har okkupert palestinernes jord siden 1948» er en gangbar påstand i dette miljøet. NRK-artikkelen vi skrev om 16/4 som omhandler Human Rights Watch’ rapport om påstått barnearbeid i Israel blir i disse miljøene tatt for bevis på staten Israels ondskap. At den samme staten har lover mot barnearbeid som Norge har, og at den samme staten ville slå ned på barnearbeid omtrent på samme måte som staten Norge slår ned på barnearbeid, høyst sannsynlig strengere, spiller ingen rolle for disse.
Men det slutter ikke der. Bilder som oppfordrer til boikott av Israel ligner på mellomkrigstiden i Tyskland: «Kauft nicht bei Juden.»
Hans Rustad skriver om at de menneskene som anerkjenner en palestinsk stat, er de samme som slipper til antisemittisme fra offentlige talerstoler. Da er døren åpen for jødehat.
Når Aftenposten på lederplass skriver at: «moderate palestinske politikere trenger resultater som bekrefter at det nytter å vise ansvarlighet. Bare slik kan ekstreme krefter slås tilbake» så lukker man øynene for at selv de “moderate kreftene” har en mørk side, noe som er rikelig dokumentert.
Dette er noe vesentlig. Det samme kan sies på lavere nivå. De menneskene som debatterer på Facebook, som ikke nødvendigvis har noe særlig kunnskap verken om konflikten, om arabere, om historien bak konflikten, og i tillegg mangler normal folkeskikk, åpenbarer et lite helvete av hat og ondskap ikke bare mot israelere, eller staten Israel, men mot jøder. Jøder som ønsket og ønsker at folket skulle få sitt land tilbake, sammenlignes med nazistene.
Det tas ingen smålige hensyn i debatten. Nivået er som det er, dette er fra Rimi’s Facebookside. Hun innrømmer senere at hun aldri har vært i området. Men hun vet godt hvordan man har det i Gaza. Kanskje hun også vet at Gaza er styrt av terroristorganisasjonen Hamas, en søsterorganisasjon til IS?
Dette fortsetter, og verre utsagn enn dette florerer på sosiale medier. Ingen bryr seg. Politiet er fraværende, og takhøyden er stor så lenge det dreier seg om Israel. Man kunne jo gjort et tilsvarende forsøk med motsatt fortegn og se hvor lang tid det tok før innlegget ble slettet, eller bruker ble utestengt? Undertegnede har debattert på «verdi»debatt, og ble utestengt uten å ha kommet med et eneste personangrep eller en eneste usaklighet, ene og alene fordi innleggene var for mye pro Israel.
Slike tilstander har politikerne og mediene skapt. Samtidig bedyres det at man slåss mot antisemittismen. Sist ut var medieyndling og Ap-leder Jonas Gahr Støre, slett ikke kjent som noen stor jødevenn. Men i sin sedvanlige glatte stil er han straks med når noen tar initiativ for noe han kan høste politiske poeng på. Ikke bare står han på den rette siden mot jødehat, men han forsikrer om at «jøder er trygge i Norge.»
Er de? Har Arbeiderpartiet, som har regjert temmelig sammenhengende siden krigen, maktet å skape et klima i landet der jøder føler seg trygge? Hva så med de livredde, jødiske foreldrene Dagen skriver om, bare for kort tid siden? Det står bevæpnet politi stand by ved den israelske ambassaden, og utenfor synagogene i Trondheim og Oslo. Jøder er trygge?
Å skape trygghet handler om å skape et godt klima. Som intensjonsavtalene mellom Israel og PLO forutsetter, skal partene omtale hverandre i positive og hedrende vendinger om det skal bli et klima for fred. På samme måte handler trygghet for en bitteliten minoritet i Norge om å omtale dem, folket deres, landet deres, i positive og respektfulle vendinger.
Det kan vi vel ikke akkurat si at de sittende statsledere og deres forgjengere nokså langt tilbake har gjort med sin nokså ensidige kampanjevirksomhet mot Israel. Her mangler det åpenbart både på kunnskap og vilje.
