Shabbat shalom alle sammen,
Det har nettopp vært valg i Iran, og enkelte lurer på hva som er hensikten med et valg der resultatet er avgjort på forhånd av presteskapet?
I Iran er det ayatollaene som bestemmer hvem som får stille til valg og hvem du så har valgt. Slik var det også i 2009 da den moderate reformisten Mir Hossein Mousavi vant valget i andre runde. Likevel bestemte presteskapet at Ahmadinejad skulle fortsette, og demonstrantene ble sendt hjem med 72 lik å begrave. Den grønne revolusjonen i Iran fikk ingen støtte fra Vesten og håpet om ”islam med et menneskelig ansikt” døde hen.
Det gjorde imidlertid ikke regimets drøm om å gjenreise de persiske safavidenes imperium som dominerte regionen på 15-1600-tallet og som etablerte sjia-islam som statsreligion. I dag ekspanderer en ny variant av dette imperiet over store deler av Midtøsten og Sentral-Asia, hvor land som Irak, Syria og Libanon allerede må betraktes som dominert av iransk politikk. De sunni-muslimske araberstatene er svekket av ”den arabiske våren,” og Tyrkias forsøk på å skaffe seg en lederrolle i regionen går mot en åpenlys fiasko, til stor glede for Teheran.
I denne kritiske situasjonen opplever vi at USAs president proklamerer at han vil forsyne de al-Qaida-dominerte opprørerne i Syria med moderne våpen. Det må være en av de største strategiske tabbene USA har gjort siden de forsynte Bin Laden med penger og moderne våpen i Afghanistan. Serien av selvødeleggende tabber fra USA og Vesten ser ikke ut til å ha en ende.
Hittil er mer enn 90.000 mennesker drept i kampene mellom sjia- og sunnimuslimer bare i Syria. Det er mer enn i alle krigene mot Israel til sammen, og er bare overgått av religionskrigen mellom Saddam Hussein og ayatollaene på 1980-tallet.
Det er verre enn naivt å tro på fred i Midtøsten. Verre enn naiv er også Vestens forståelse av situasjonen. Mens Vestens fiender, med Vestens finansielle og teknologiske hjelp, ruster opp og forbereder terror og imperialistisk ekspansjon, luller Vesten seg inn i en politisk tåke som vi må 75 år tilbake i historien for å finne maken til.
Tiden vil vise om USA og Vesten gjentar alle de samme historiske tabbene, eller om noen våkner. Ingen vestlig regjering har i dag en våken leder som Winston Churchill, men slik utviklingen går nå, frykter vi det ikke vil ta lang tid før vi trenger en.
Med et ønske om en god helg
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Den norske bolsjevismen
Redaktør Hans Rustad i Document.no avslørte nylig at den kjente hatpredikanten Zulqarnain Sakandar Madni er blitt ansatt i Politiets Utlendingsenhet. Den kompetansen han brakte med seg til politiet var hans kjente foredrag ved Høgskolen i Oslo i regi av den ekstremistiske studentorganisasjonen Islam nett, der han blant annet påsto at det var USAs regjering selv som sto bak terrorangrepet 11. september 2001, og at jødene var informert på forhånd og derfor ikke stilte på jobb den dagen. Nå veileder han norske myndigheter.
I denne ansettelsesprosessen kan det i utgangspunktet synes som om man har vist en uvanlig takhøyde, selv etter norske forhold. Det vi imidlertid ikke vet er hvor mange slike ansettelser av ytterliggående islamister som er politisk styrte og hvor mange som bare er et resultat av alminnelig norsk snillisme og uforstand, eller rett og slett skyldes frykt for eventuelle konsekvenser av et avslag. Eksemplet gir oss uansett god grunn til dyp bekymring.
Denne svært spesielle ansettelsen av en ytterliggående ekstremist som rådgiver og taktisk veileder for norsk politi, ville ikke ha vært mer urovekkende om det var Arfan Bhatti eller Anders Breivik som fikk bekle stillingen. Helt symptomatisk for skandalen er det at våre medier, som ellers ikke går av veien for en dårlig nyhet, ikke kommenterer dette i det hele tatt. Derimot kan vi regne med at saken ikke går ubemerket hen i det militante islamistiske miljøet som mannen tilhører, hverken i Norge, England eller ved den syriske fronten hvor mange av hans norske kolleger kjemper. Disse frontkjempernes ytringer er nemlig ikke det spor mindre ekstreme enn Madnis, noe som bare kan bety at de alle nå kan anses for å være kvalifiserte for godt betalte stillinger i det norske politiet.
Ytringer helligholdes i Norge, enten de kommer fra islamister eller fra bolsjevister. Men som George Orwell påpekte, er vi alle like, om enn noen er likere enn andre. Hva har ikke, for eksempel, den kunnskapsfattige minister Halvorsen sagt om det som står våre jødiske hjerter nærmest, og hva har vi ikke ellers måttet tåle fra henne i ytringsfrihetens navn?
Forleden ble hun, akkurat som sine venner, islamistene, krenket av et satirisk karikaturbrev på nettsiden til Israels venner i MIFF. MIFF har høflig bedt om unnskyldning for spøken, så vi regner med at den siden av saken er ute av verden, men likevel sitter vi igjen med en følelse av at minister Halvorsen ikke kan være helt såre fornøyd med at hun og hennes kolleger i boikottaksjonen hver dag må gå på akkord med eget budskap til folket om å boikotte Israel.
For problemet hennes er ikke bare at Google har kjøpt enda mer israelsk teknologi: Problemet med boikotten av Israel er at den kan ikke bli effektivt omtalt og distribuert uten at boikotterne skaffer seg og tar i bruk enda flere israelske produkter osv. osv.
Vi kunne selvfølgelig tilby å hjelpe Kristin Halvorsen med å slette programmer fra pc og mobil, og tilby teknisk bistand til å klippe ut mikroprosessorer og annet israelsk skrot, men vi velger heller å oppfordre henne og hennes kolleger til å holde opp med boikott-tøvet og skaffe seg et rasjonelt liv. Når ”boikotten” likevel ikke har noe annet formål enn å skape uvilje mot det jødiske folks hjemland, fungerer den antisemittisk. Det er uverdig for en statsråd.
Vi jøder kan imidlertid se langt etter den dagen da vi får høre en unnskyldning fra boikottbevegelsen, – og de har mye å be om unnskyldning for. I mange år har de med kunnskapsløshet og vrangvilje ført en alvorlig propagandakampanje som uten tvil har gitt bidrag til det jødehatet vi opplever i Norge.
Men slik var det bestandig med bolsjevikene: De tvang seg frem med terror og makt og unnskyldte seg aldri.
