Times of Israel skriver i dag at det tyske parlamentet nå skal stemme over hvorvidt landet skal anerkjenne en palestinsk stat.
Det er et forslag fra Die Linke, et venstreorientert parti med rundt ti prosent representanter i Riksdagen, som ber regjeringen i Berlin «umiddelbart anerkjenne staten Palestina i 1967-grensene.»
Den oppegående leser vil umiddelbart høre at dette skurrer, simpelthen fordi det ikke var noen grenser mot de arabiske områdene man snakker om, i 1967, bare våpenhvilelinjer, den såkalte «grønne linjen.»
Die Linke er kjent for sin ekstremt anti-israelske politikk, og man regner egentlig med at deres forslag vil bli nedstemt.
Angela Merkel er ikke tilhenger av unilaterale skritt mot en palestinsk stat, selv om hun støtter tostatsløsningen. Hun har ikke akkurat et veldig varmt forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, men hun er definitivt pro Israel. I en tale i 2008 i Knesset, sa hun at Israels sikkerhet er en del av Tysklands «Staatsraison» – nasjonale interesser.
Dersom forslaget skulle vinne frem, mener politiske kommentatorer at dette ville bli en symbolsk seier for palestinerne, – særlig fordi Tyskland ses på som en av Israels viktigste støttespillere. Landet har jo også utvilsomt et ansvar, sett på bakgrunn av den rolle det hadde under folkemordet på jødene i krigsårene.
Det har ikke lykkes for avise å få representanter for regjeringen i tale om saken, verken i Israel eller i Tyskland. Men man mener Tyskland nå vil vente og se hva som skjer etter at Netanyahu har stablet en ny regjering på beina, før man eventuelt foretar seg noe, i alle fall.
Skulle forslaget bli nedstemt, vil det utvilsomt kunne ses på som en seier for Israel. Det kunne da godt hevdes at trenden med europeiske land som anerkjenner Palestina, har stoppet, og ikke av et ubetydelig land, men av ett av de viktigste landene på kontinentet.
Die Linke skriver i forslaget at de er positive til andre land som har anerkjent Palestina som stat, som Storbritannia, Frankrike, Irland, Spania, Portugal og EU, og mener dette burde motivere også Tyskland til å følge etter.
Tyskland og Canada, blant flere, har ikke til nå vært villige til å ta noen stilling til dette, men har bedt partene gå til forhandlingsbordet og avgjøre saken der.
Den grønne linjen fra før 1967 kan ikke påtvinges Israel. Ingen internasjonale konvensjoner fratar Israel dets soleklare rett til å etablere grenser som lar seg forsvare – som Sikkerhetsrådets resolusjon 242 sier: sikre og anerkjente grenser. Det var ikke disse linjene i 1967. Husk at Israel dessuten var, og er, den angrepne part, ikke motsatt. Det fremgår videre tydelig at Wikipedias artikkel om nevnte resolusjon, at enten medforfatterne har det ene eller det andre syn, og enten de vektlegger det ene eller det andre, så er forhandlinger den eneste farbare vei.
En anerkjennelse av den ene partens krav, spesielt når denne kolliderer med den angrepne parts interesser, er ikke akkurat egnet til å fremme forhandlingslysten hos araberne. Hvis den da eksisterer.