Ikke mange dagene etter at statsministeren på vegne av Regjeringen lovet fortsatt innsats for å bekjempe den voksende antisemittismen, svarte den statsfinansierte organisasjonen NRK på hennes løfte med å sende det mest groteske antisemittiske angrepet på den jødiske staten Israel vi har hørt fra den kanten i nyere tid.
Vi er ganske sikre på at det er nær forbindelse mellom denne hendelsen og den legitimerende holdningen til slike utbrudd statsministeren ga uttrykk for da hun i januar offentlig anklaget Israel for å svikte sin humanitære forpliktelse overfor befolkningen i de palestinske selvstyreområdene. Hun hadde enhver grunn til å vite at dette var en falsk anklage.
Vi fikk heller ingen forklaring fra Regjeringen på hvorfor antisemittismen vokser i Norge til tross for at også den offentlige innsatsen mot dette ondet later til å vokse i form av nye handlingsplaner og store bevilgninger, angivelig til bekjempelse av ondskapen. Hvordan kan det ha seg at vi etter mange år med slike handlingsplaner ikke er i stand til å påvise et eneste resultat, men tvert imot registrerer en utbredelse av jødehat som vi ikke har sett maken til på snart et århundre?
Er det svikt i statsministerens realitetsorientering som kan forklare at hennes stadige bevilgninger til velmente handlingsplaner ender opp med en sterkt hardnet mediefront mot det jødiske folks nasjonalstat? Eller er det hennes egen usaklige kritikk som legitimerer utbrudd av latent jødehat i NRK? Vi mener at den utviklingen vi opplever må få en forklaring, og vi føler oss sikre på at oppførselen til Regjeringen og dens ledelse må inngå som en del av forklaringen.
Regjeringen har ikke bare et ansvar for hva den selv sier og gjør, men er også medansvarlig for resultatet av det den med åpne øyne finansierer, herunder virksomheten til NRK og andre medier med et synlig anti-israelsk standpunkt. Når det fra NRKs side i klartekst ytres et ønske om at Israels befolkning burde bukke under i den pågående pandemien fordi det er noe galt med dette folket, frykter vi det er uttrykk for en oppfatning som norske myndigheter underbygger med sin finansiering av mediene. Den holdningen som uten motforestilling kom til uttrykk i det angjeldende NRK-programmet skiller seg nemlig prinsipielt og ideologisk ikke ut fra det som ble propagert om «jødespørsmålet» i Europa for 80 år siden. Dette er heller ikke noe nytt i NRK.
Eksempelet fra NRK er ikke enestående. Den vedvarende usaklige kritikken av Israel som maner frem et fiendebilde av jødenes nasjonalstat som vi finner i norske offentlig finansierte medier, har sitt klare og legitimerende sidestykke i norske myndigheters omtale av Israel. Det er en hyppig fremsatt anklage mot den jødiske staten Israel, ikke minst fra norske statsråders side i innlegg i Stortinget, at jødisk engasjement i de områdene som av Israel ble frigjort fra ulovlig jordansk okkupasjon i juni 1967, fremstilles som et «brudd på folkeretten» og at jødisk bosetting i disse områdene er “et hinder for fred.” Dette er å villede de folkevalgte.
Det faktum at det har vært jødisk bosetting i disse områdene i mer enn 3000 år, at jødene er et urfolk i landet, at det internasjonale samfunn i 1922 med norsk politisk støtte, oppfordret til tett jødisk bosetting der, at titusener av jøder bodde der til de i 1948 enten ble massakrert eller drevet på flukt og etnisk renset fra området av de jordanske okkupasjonsstyrkene, synes ikke å telle i norske myndigheters forståelse av “folkeretten” i denne del av verden.
Denne avvikende forståelsen av folkeretten er et problem som hefter ved norske myndigheter og ikke ved israelske. Det er noe grunnleggende galt og misforstått i norske myndigheters oppfatning av den situasjonen som rår i Midtøsten. Når slike misforståelser fra regjeringens medlemmers side fremstilles overfor Stortinget som legitim politikk, bør man ikke bli overrasket over at den uvennlige og avstandtakende holdningen til den jødiske staten som slik omtale innebærer, blant folk flest oppfattes som å legitimere en fiendtlig holdning til det jødiske.
En viktig kilde til gjenoppblomstringen av antisemittiske holdninger blant folk i Norge må derfor antas å ligge i at norske myndigheter har utviklet en praksis for på viktige punkter å behandle staten Israel annerledes enn andre medlemstater i FN. Dette har utviklet seg til en praksis som ikke bare strider mot formålet med den internasjonalt anerkjente definisjonen på antisemittisme som Regjeringen også har sluttet seg til, men denne atferden fra Norges side, blant annet i sin stemmegivning i FN, er også i konflikt med FN-paktens formål og prinsipper og er derfor i seg selv i strid med folkeretten.
Det forhold at noen i NRKs ledelse har fått kalde føtter og har slettet det famøse innslaget fra sin hjemmeside, endrer ikke vår oppfatning av at dette var en hendelse som neppe ville ha funnet sted dersom ikke vedkommende hadde følt som naturlig at han uttalte seg i tråd med en oppfatning legitimert både av landets øverste myndigheter og av et politisk miljø på venstresiden. Det er derfor fremdeles på det nivå Norge sliter med fremvekst av en stadig mer aggressiv antisemittisme. Til høsten er det valg. Da får både politikerne og folket en ny anledning til å klargjøre sin holdning til den jødiske staten. Vi frykter at det meste blir ved det samme.
