Igjen er Palestina-arabernes ledende kranglefant på krigsstien. Den aldrende og egentlig for lengst avgåtte presidenten holder fremdeles koken av mangel på bedre ledere.
Nytt denne gangen er hans evindelige ”vi nekter å samarbeide med Israel”. Hvis det lyder kjent, og derfor litt kjedelig, er det fordi han har sagt det hundre ganger før.
Det er i forbindelse med det 16. årsmøtet i Fatahs revolusjonsråd at den notorisk samarbeidsuvillige araberen kommer igjen kommer med sine trusler om å stanse samarbeid med Israel.
Hvis noen etter alle årene med Mahmoud Abbas som president for araberne i de omdiskuterte områdene Samaria og Judea fremdeles skulle ha noe som helst i retning av håp om at han er seriøs, dypt inne i seg – egentlig – fredselskende, kort sagt en verdig forhandlingspartner for Israel, se her og døm selv: I sin tale til revolusjonsrådet sier Abbas at den pågående voldsbølgen, de mange hundre angrepene mot sivile og militære, unge og gamle, sogar barn, med biler som angrepsvåpen, brannbomber, steiner, kniver og andre stikkvåpen, og skytevåpen – er ”en fredelig folkelig oppvåkning” som kommer som ”svar på okkupasjonen”.
Vi gjør oppmerksom på at også denne artikkelen underbygger vår påstand 12. februar 2016 at Norges statsminister legger for dagen både naivitet og en viss kunnskapsløshet om dette emnet.
Videre i sin tale ønsker den arabiske presidenten det såkalt franske initiativet til konferanse velkommen.
Les mer om det franske fredsinitiativet her.
Denne invitasjonen til fredsforhandlinger er nok særlig tiltalende for mennesker som selv ikke vil gi en eneste innrømmelse for fred. Alt skal være på andres bekostning – alltid. Kun Israel skal gi dem alt de peker på, aller helst før forhandlingene starter. For Frankrike har gjort det klart før møtene starter, at ” Dersom konferansen som de skal dytte i gang, ikke fører til ”betydelig fremgang” mot en tostatsløsning, så vil Frankrike unilateralt, altså ensidig, anerkjenne en palestinsk stat.”
Selv tyskernes kansler, fru Merkel er ikke med på dette.
”Det er absolutt ikke tiden for å ta de store skrittene nå. Men dere kan oppnå forbedring på enkelte områder”, sa hun. ”Den europeiske union, med Tyskland som medlem, er svært opptatt av å se realistisk på ting. I vet at trusselen fra terrorismen er noe Israel må holde ut. På den annen side tror vi at vi må få i gang en prosess mot fredelig sameksistens. Slik vi ser det, er dette til syvende og sist bygget på en tostatsløsning.”
Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte som kjent forslaget fra Frankrike ”bisarrt.”
Skrekkelig er det i alle fall. Det er ingen fornuft i at en av partene i en konflikt skal få diktere den andre parten hvordan utfallet av en forhandling skal bli, særlig når den parten som vil diktere er aggressoren, og dessuten taperen som er årsak til at det faktisk er noe å forhandle om. Hadde ikke araberstatene vært aggressive, men latt Israel i fred, hadde man i dag ikke hatt noen ”omdiskuterte områder”. Dette later verden til å ha ”glemt.” Årsaken er selvsagt at man selv ønsker å se saken slik, og ”husker” det man vil.
Abbas gjentok også sine tidligere ”trusler” om at palestinerne vil gå til FN for å få denne organisasjonen til å komme med en resolusjon om at israelsk bygging på de omdiskuterte områdene er ”ulovlig”, områdene som han selv konsekvent kaller for ”palestinsk land”, til tross for at det ikke er det, og aldri har vært det, men områder som det skal forhandles om.
Abbas tok også opp spørsmålet om lederen for den marxistiske og voldelige organisasjonen PFLP, Nayef Zayed, som nokså plutselig avgikk ved døden i Bulgaria nylig. Ryktene har vel gått i de kretser om hvorvidt han døde i nåde eller unåde. Også i Bulgaria kan han ha råket ut for en ulykke. Trappene kan være bratte i Bulgaria, har vi hørt.
Zayed ble dømt for et mord i Israel i 1986, og skulle sitte i fengsel livet ut. Men han sultestreiket, og lover og regler tilsa at han måtte få behandling, og terroristen rømte.
Presidenten lovet å komme tilbake med opplysninger når etterforskningen er ferdig.
Ynet