Iran – en løs kanon i Midtøsten

Ikke bare USAs president Barack Obama, men også det arabiske landet Saudi Arabia sier at de holde alle muligheter åpne når det gjelder Iran og landets planer om å skaffe seg atomvåpen. Kina ønsker å fortsette sin handel med landet, og ønsker fred og ro.
Tidligere etterretningssjef i Saudi, prins Turki al-Faisal kom med opplysningen på en konferanse i Samarbeidsrådet for gulfen. Riyadh vil bruke «alle tilgjengelige muligheter» for å forsvare seg mot Iranske «trusler» som kunne fremprovosere «uønsket militær konfrontasjon.»
Obama på sin side blir presset av konkurrentene i den amerikanske valgkampen og beskyldt for ikke å gjøre nok, eller noe i det hele tatt, for å hindre Iran i å bli en atommakt.
ALLE MULIGHETER PÅ BORDET
Obama sa i en kommentar til slike beskyldninger fra Mitt Romney, at han «fra starten av sin egen valgkamp» hadde gjort det helt klart at «vi vil ta enhver tilgjengelig forholdsregel for å hindre Iran i å få kjernefysiske våpen.» Han spurte «kan vi garantere at Iran velger den smarteste veien å gå?» Nei, og derfor er det jeg sier at vi ikke tar noen muligheter av bordet for å forhindre dem i å få kjernefysiske våpen.»
Iran har truet med å stenge Hormuz-stredet ved inngangen til Gulfen, dersom verden presser dem mer med sanksjoner. Gulfen er svært viktig for transport av olje fra statene i området.
Iran må ikke øke denne konflikten og må ikke true oss når vi slutter oss til internasjonale bestemmelser, sa Faisal.
Et Iran med kjernefysiske våpen er et mareritt for nasjonene i Vesten og deres allierte i Gulf-området, samt i særdeleshet for Israel, som Irans president Mahmoud Ahmadinejad har truet direkte diverse ganger med fullstendig utslettelse.
President Obama, som håper på å bli gjenvalgt, prøver å unngå en konfrontasjon i Gulfen, og sier han er rede til å starte samtaler med Iran for å unngå dette, til tross for at det ikke eksisterer noen direkte diplomatiske forbindelser de to landene imellom. Men samtidig advarer han landets regjering om at å stenge Hormuz-stredet vil være å «krysse en rød linje.» USAs Femte flåte, som ligger i Bahrain, har gjort det klart at en slik handling vil være en «krigserklæring.»
NATO derimot har tenkt å holde seg passive, man har ingen planer om noen militær intervensjon i den persiske gulf.
Israels forsvarsminister Ehud Barak sier at et eventuelt israelsk angrep mot Irans atomvåpenprogram er «veldig langt unna.» Men også han har gitt uttrykk for at det finnes slike «røde linjer,» som for eksempel at Teheran greier å høyanrike uran, noe som vil tvinge Israel til å angripe.
Irans utenriksminister Ali Akbar Salehi sa i dag at Iran på sin side ønsker «fred og ro» i regionen, men advarer sine naboer mot å sette seg selv i en «farlig posisjon.» «Men noen land i regionen ønsker å dirigere land som er 12.000 mil herfra. Jeg gjentar at Iran aldri har prøvd å hindre denne viktige ruten,» sa Salehi på tyrkisk TV.
KINAS TETTE BÅND TIL IRAN
Kina på sin side bruker ikke så store ord om Irans streben etter atomvåpen. Kina er Irans største oljekunde, etterfulgt av India og Japan. Saudia Arabia og Angola selger enda mer olje til Kina enn Iran gjør. Kina prøver helt åpenbart å balansere sin kurs mellom press fra USA og hensynet til Iran som landets tredje største oljeleverandør og handelspartner.
Kinas statsminister Wen Jiabao forsvarte onsdag sitt lands handel med Iran, med at det er «normal handelsaktivitet,» men advarte samtidig mot en konfrontasjon i Hormuz-stredet. Wen var på en seks dager lang visitt i Saudi Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar, og talte blant annet på en nyhetskonferanse i Doha. «Legitim handel må beskyttes, ellers vil verdensøkonomien komme i uorden,» sa han. «Vi tror at uansett omstendigheter, må sikkerheten garanteres for normal shippingtrafikk i Gulfen og Hormuz, fordi dette er i hele verdens interesse,» fortsatte han.
Obama-administrasjonen la i forrige uke restriksjoner på handel med Kinas statsdrevne Zhuhai Zhenrong Corp, som man mener er Irans største leverandør av raffinerte petroleumsprodukter. USA arbeider også med å iverksette en lov som ble vedtatt 31. desember i fjor som rammer utenlandske finansinstitusjoner som gjør forretninger med Irans sentralbank, spesielt kjøp av råolje.
Kina har støttet FNs Sikkerhetsråds resolusjoner som pålegger Iran å stoppe anrikningen av uran, men arbeider samtidig for å sikre at landets energihandel med Iran ikke trues. De første 11 månedene i 2011 importerte Kina rundt 533.000 tønner råolje per dag, en økning på omkring 30% i forhold til samme periode året før, ifølge tall fra kinesiske tollmyndigheter.
Kina investerer heftig i Irans olje- og gass-sektor for å modernisere utstyret og sikre leveransene til landet. Ifølge Wikipedia fikk det kinesiske statlige petroleumskompaniet en kontrakt verdt over en halv milliard kroner i begynnelsen av 90-årene for å bore 19 hull i de naturlige gassfeltene i det sørlige Iran. I 2004 ble det inngått en avtale om import til Kina av 270 millioner tonn naturgass over en 30-årsperiode. Denne avtalen var verdt 70 milliarder dollar, eller over 400 milliarder kroner etter dagens verdi.
Også militært har Kina hjulpet Iran gjennom årene, med raketter, kampfly, radarsystemer og andre avanserte systemer. I 80-årene begynte de to landenes samarbeid om kjernefysikk. Kina hjalp Iran med å bygge en forskningsreaktor, og bisto med leveranser til fire andre. I 1991 ble kjernefysisk eksport til Iran oppdaget av IAEA, det internasjonale atomenergibyrået. En hemmelig avtale om atomfysikk kom også for en dag. I 1992 undertegnet de to landene en avtale om samarbeid på dette området, til tross for USAs protester. Direkte samarbeid har blitt avsluttet siden, men det spekuleres i om partene fremdeles samarbeider indirekte.
IsraelNationalNews.com
IsraelNationalNews.com
The Guardian
Wikipedia om forholdet mellom Kina og Iran



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

Sosiale medier: