Gjennom seks uker har norske politikere og deres skattefinansierte medier strevd dagen lang med å finne noe som kan forsvare terror-angrepet fra Hamas den 7. oktober.  Etter først å ha erklært at Israel hadde rett til å forsvare seg ble det klart for dem at det kunne medføre en risiko for at hele konflikten ville bli historie.  Derfor la de inn det vilkåret at Israel måtte kjempe i overensstemmelse med folkerettens regler og stilte seg kritisk til Israels forsvarskamp, mens Hamas, som ikke har forpliktet seg til det og ikke følger disse reglene, ikke kunne avkreves noe slikt.  Resultatet ville bli at den som er mest kynisk når det gjelder å ofre sin egen sivilbefolkning som levende skjold, ville vinne krigen, mens den som skåner og søker å unngå sivile tap i stedet vil tape.

Det ble maktpåliggende å anklage Israel og rettferdiggjøre Hamas både for norske og for andre vestlige statsledere.  Gjennom seks uker har deres medier daglig latt sine kommentatorer uttale seg om krigens gang.  Ikke i et eneste tilfelle har norske fjernsynsmedier sluppet til en kommentator fra den israelske siden.  Journalistikk er avskaffet i denne konflikten.  Nå gjelder det å støtte den tapende part med alle midler som er tilgjengelige for massemedier med tilnærmet monopolstatus.

Den 16. november overgikk NRK til og med seg selv ved å la Dagsrevyen domineres av et “intervju” med den øverste politiske ledelsen i Hamas, som i gammel islamsk tradisjon løy og fornektet alt hva denne terror-organisasjonen holder på med og uimotsagt fikk rettferdiggjøre sine massedrap og formål om å utslette et folk og en stat som er medlem av FN.  Mens medier ellers rapporterer om funn av Hamas-anlegg, våpen og ammunisjon i og under sykehusene i Gaza, hører vi foreløpig ingenting om dette fra NRK.

Dersom NRK vurderer også å la andre arabiske terrorister komme til orde i beste sendetid, har vi et forslag: Lag et “intervju” for Dagsrevyen også med organisasjonen Fatah som leder PLO og de palestinske selvstyremyndighetene og be dem redegjøre for sitt raseri over at Israel nekter palestinske barn deres rett til å drepe jøder.  Hvis du stusser over dette forslaget, bør du lese hva denne norsk-finansierte organisasjonen selv skriver i en nyhetsbulletin.  Fatah er helt på linje med NRK når de lærer sine tilhengere å tro at det er Israel som er skyld i at palestinske barn blir drept i Gaza, selv om det er Hamas som tvinger dem til å være levende skjold.

Det er vanskelig for mange å forstå at mennesker i et fritt land uten tvang kan henfalle til sympati for terrorister som anvender bestialitet mot kvinner og barn som våpen for å skremme en hel verden til underkastelse.  Det er nemlig det som er i ferd med å skje.  Men der er noe mer ved denne saken.  Denne terrorkrigen mot jødene kom for mange vestlige politikere og statsledere på et gunstig tidspunkt.  Mange av dem, også de norske, sliter med å forsvare tilliten og troverdigheten til seg selv.  Midt i en politisk tillitskrise fikk de en ny historisk anledning til å gjenoppfriske det gamle europeiske politiske håndverket som er å avlede oppmerksomheten fra eget vanstyre ved å skape en mediepogrom mot jødene eller den jødiske staten.

Dette er tilstrekkelig for å forklare hvorfor det ble så viktig for dem å velte hele det humanitære ansvaret for terrorkrigen over på Israel.  Deres godt betalte medier sa ikke nei takk.  De visste hvem de skulle intervjue for å skape den rette stemningen.  De har jo i lang tid hatt den latente antisemittismen i Europa som en sikker inntektskilde.  Jødehatet selger i Europa, og særlig når jøder gjør noe så formastelig som å utøve sin rett til selvforsvar.

Vi har ingen tro på at dette noen gang vil endre seg.  Antisemittismen som nå eksploderer, ikke bare i Norge, men over hele den vestlige verden er skapt av bla medier som tjener penger på den.  Enhver som har litt innsikt i medievitenskapens metoder og teknikker vet hvordan man ved å trikse og fikse med intervjuobjekter, overskrifter, vinklinger og tekster kan danne folkeopinion.  Politikerne har knapt noe alternativ.  De er prisgitt mediene om de skal overleve neste valg.  Vestlige samfunn som inntil nylig var åpne demokratier viser nå symptomer på å være mediestyrt.  Vi frykter at denne tilstanden vil prege norsk politikk i overskuelig fremtid.

Vi ser denne utviklingen tydelig i politikernes desperate knefall for Hamas.  I FN stiller Stortingspresidenten fra Arbeiderpartiet opp sammen med den ytterliggående antisemitten Antonio Guterres og lover fortsatt støtte til den trakasseringen som FN med støtte fra Utenriksdepartementet har bedrevet mot Israel i mange år og som har fått israelske myndigheter til å be ham gå av.  Også bispekollegiet har blandet seg i koret,  De krever at krigen må ta slutt mens Hamas ennå er i stand til å utrydde jøder.  De fortier pogromen den 7. oktober slik de har fortiet terroren mot det jødiske folk gjennom årtier.  Vi etterlyser den manglende omsorgen for ofrene fra begge sider, som burde ha vært biskopenes hovedbudskap.

Vi ser problemet kanskje enda mer symboltungt hos Oslos Høyre-ordfører som anbefaler at minnedagen for utsendelsen av de norske jødene med slaveskipet Donau, i år skal markeres med PLOs palestinsk-arabiske flagg på rådhuset.  De tar feil hvis de tror at de kan kjøpe seg fri fra terror med dette.  Med slik ledelse vil Oslo en gang ende som Stockholm og Raqqa.

Det vi er vitne til er en grotesk misbruk av mediemakt og politikermakt for å manipulere folkeopinionen i Norge.  For politikerne er det en tidlig start på neste valgkamp hvor politikerne justerer sin politikk for å tilpasse seg til den radikaliseringen av samfunnet som de skattefinansierte riksmediene er i gang med.  Det er ingen i Israel som får høre om disse politiske påfunnene.  Alt sammen er laget for å påvirke norske velgere.  Vi frykter at de vil lykkes.

Det er nettopp medienes misbruk av lidelsene til sivile på begge sidene av denne forferdelige krigen som er blitt et hovedproblem.  Disse lidelsene utnyttes politisk til å flytte fokus bort fra krigens årsak.  Uten den omfattende finansielle og politiske støtten som Hamas har fått fra Vesten og Iran gjennom mange år, og som gjorde det mulig å bygge 500 km med tuneller og militære anlegg, og å kjøpe enorme mengder av våpen, hadde det sannsynligvis vært mulig å avverge eller begrense pogromen den 7.10.  Hadde Vesten brukt sin makt riktig og umiddelbart etter pogromen, ville gislene sannsynligvis blitt sluppet fri og alle lidelsene Gazas befolkning har måttet gjennomgå, blitt avverget.  Vi må nå begynne å snakke sant også om dette.