Mens den islamske jihad-krigen raser over den arabiske verden og mennesker henrettes for åpent kamera for å skremme de gjenlevende, demonstrerte nylig om lag 500 muslimer sammen med noen tusen nordmenn, inkludert statsminister Erna Solberg, i protest mot det som skjer. Formelt var dette en protest mot ekstemistgruppen ”Profetens Ummah” og Den islamske staten, IS, som praktiserer å vise sin ekstreme brutalitet i filmer på Internett. En mer virkelighetsnær forklaring er at denne demonstrasjon dreiet seg om å utruste en mer pyntelig versjon av islam med et bedre omdømme hos den norske befolkningen. Den etterfølgende debatten viser at det er en prosess som kan ta tid.
For det er ikke troverdig bare å ta avstand fra de bestialske handlingene vi ser i Irak og Syria. Skal norske muslimer oppnå troverdighet som norske borgere som verdsetter norske og vestlige verdier, må de ikke lenger nøle med å ta avstand fra all terror og islamistisk brutalitet, inkludert den som utøves av al-Qaida, Taliban, Hamas, Al-Fatah, Islamsk Jihad og Boko Haram. De må dessuten ta helt tydelig avstand fra det ekstreme jødehatet som karakteriserer alle disse organisasjonenes uttalelser, og de må ta avstand fra den utbredte praktiseringen av brutale former for dødsstraff i mange islamske land, inkludert dødsstraffen som idømmes ikke-muslimer for å ha besøkt Mekka. Så lenge dette ikke skjer, men bortforklares med alle slags unnskyldninger, kan de muslimske ledernes aksjoner ikke oppfattes som annet enn villedende hykleri. Det samme gjelder våre politikeres holdninger. For de norske jødene er utviklingen på dette området et signal om hva som kan ventes i en ikke altfor fjern fremtid.
http://www.youtube.com/watch?v=y2m_gy-rD_s
Det vi i stedet ser er en utbredt heltedyrkelse av en ung islamistisk jente fra en ekstremistisk moské som hyller ekstremisten Khomeini. Denne jenta har en tid har vært aktiv i sosiale medier med til dels alvorlig nedsettende utsagn om både jøder og ikke-jøder. Dette burde ikke statsminister Erna Solberg være begeistret for. At hun er det, vekker bekymring.
Medienes innsats for å sikre islam et positivt omdømme ble også godt illustrert av avisen VG som valgte å filtrere bort gjerningsmennenes islamske tilhørighet i sin rapportering om voldtekt av 1400 engelske barn i byen Rotherham. Ingen av mediene har vært inne på spørsmålet om hvor mange andre barn som har vært misbrukt i de øvrige byene i England. Om slik atferd er begrunnet i islamsk teologi eller ikke er et uvesentlig spørsmål. Det vesentlige er det atferdsmønsteret vi ser både her og der.
Bare i forrige uke henrettet Hamas på bestialsk måte titalls tilfeldige mennesker helt vilkårlig med det ene formål å skremme Gazas befolkning til lydighet. Det finnes ingen forskjell på måten Hamas, IS eller Boko Haram henretter uskyldige mennesker på og det er ingen forskjell på hensikten med grusomhetene. Det vi nå ser fra Irak har på mange måter sitt forbilde i atferden til Hamas i Gaza hvor Hamas innledet sin karriere med å kaste sine rivaler ned fra taket på høye bygninger og skyte opposisjonelle i bena. Men dette hører vi ingenting om i våre medier som er omhyggelige når det gjelder å filtrere og fordreie informasjon fra de kanter av verden.
http://www.liveleak.com/view?i=ee8_1195321817
http://www.liveleak.com/view?i=cec_1181855341
Til en viss grad greide Kringkastingsrådet å peke på noen av svakhetene ved NRKs dekning av krigen i Gaza i sommer. Kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, tok på seg ansvaret for den skandaløse journalistikken som ble prestert av statskanalen, noe også vi gjennom lang tid har bedt ham om å gjøre. Men derfra er det et stykke å gå før det redaksjonelle arbeidet blir akseptabelt. Det kom bare så altfor tydelig frem i den ”debatten” om saken som ble arrangert i Litteraturhuset kvelden før Kringkastingsrådets møte. Her fikk møtelederen, Erik Wold, vist sin evne til å hindre at kritikerne fikk komme skikkelig til orde. Nyhetsredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, fikk anledning til å forhåndsfrikjenne NRK for den kritikken han visste Kringkastingsrådet ville reise mot hans arbeid dagen etter.
Sidsel Wold benyttet anledningen til å fremsette nye infamiteter mot Israel hvor hun påpekte at det er like vanskelig å lage en balansert reportasje fra Israels krig mot Hamas som det var å lage en balansert reportasje om folkemord, apartheid og Sachsenhausen. Publikum oppfattet de infame hentydningene hennes. Like nedlatende, usaklig og kunnskapsløs var hun i sitt angrep på ”kristensionistene” som i nyere kritikk av Israel, i likhet med Fremskrittspartiet, har fremstått som et surrogat for jødene som det nå ikke er like politisk korrekt å rakke ned på. Slik uttrykte hun det da hun beskrev det ”kompasset” hun bruker når hun skal finne retningen for sine reportasjer:
”Ifølge Genève-konvensjonen er bygging av bosettinger på okkupert land forbudt. Det står i Genève-konvensjonen, og vi som reportere må forholde oss til internasjonal lov og rett. … Men når jeg skal velge meg et kompass, – vi i NRK skal ha et kompass, – så må det være internasjonal lov og rett. … Hvis det ikke skulle være internasjonale lover og regler, altså Genève-konvensjonen, som er vårt kompass, hva skal det da være? Hvilket kompass skal vi da bruke? Det er det jeg lurer på.”
Vi kan forsikre Sidsel Wold og NRK om at det ikke finnes noen Genève-konvensjon som sier noe slikt som Wold påstår. Når Sidsel Wold belærer sin lytterskare på denne villedende måten, seiler hun uten både ror og kompass. Sidsel Wolds (og NRKs) problem er hennes omfattende mangel på kunnskap om de rettslige forholdene hun utbrer seg om. Resultatet er utstrakt desinformasjon om viktige spørsmål med påfølgende klager og protester fra lytterne som ender i skarp kritikk av NRKs ledelse i Kringkastingsrådet.
Det er dessverre lite som tyder på at NRKs ledelse har tatt inn over seg kritikken. De synes heller å ville bagatellisere og bortforklare den. Og dermed vil fremdeles mange nordmenn sitte igjen med inntrykk av at jødene behandler Palestina-arabere slik nazistene behandlet jødene. Ikke engang opplysningen om at Hamas sensurerte reporterne i Gaza hadde Sidsel Wold fått med seg: ”Men når vi er i Gaza, reiser vi fort inn og fort ut igjen, og for min del så jeg aldri noe til Hamas,” fortalte Sidsel Wold. Dette kunne kanskje ha sin forklaring i at i Sidsel Wolds arbeid finner Hamas ingenting å sensurere?
Også Wolds kollega, Gro Holm, fikk sitt pass påskrevet av Kringkastingsrådet som reagerte på hennes bruk av antisemittiske data fra en nazistisk kilde i sin reportasje. Nå gjenstår det å se hva kringkastingssjefes løfte om forbedringer vil innebære, og vi er slett ikke overbevist om at ”balansen” vil bli annerledes enn det vi har sett før: Man forteller en sannhet for hver løgn.
Kringkastingsrådet har vist at det går an å bringe medienes uansvarlige dekning av den arabisk-israelske konflikten frem i lyset ved å klage.
Upartisk, politisk nøytral og seriøs mediedekning er noe vi har rett til å kreve i vårt demokratiske samfunn.
Så lenge informasjon til offentligheten er avhengig av statsstøtte og lisenspenger, må vi fortsette å rette klager mot misbruk av mediene til å fremme personlige meninger og partipolitikk. Det gjelder ikke bare NRK, men samtlige av våre massemedier.
