I Constanta ved Svartehavets kyst, helt sør i Romania, var det en gang et lite jødisk samfunn.
Samfunnet ble grunnlagt i 1828 av askenashijøder, og noe senere kom det sefardijøder til. Det ble laget en jødisk gravplass i 1854. I 1878 ble nord-Dorjuba gitt til Romania, og jødene som bodde her, fikk automatisk borgerskap.
Jødene i området fikk en tid bedre vilkår enn de hadde andre steder i Romania, på grunn av regionens tidligere tyrkiske tilhørighet.
Imidlertid forsøkte rumenske myndigheter å utvise enkelte jøder fra Constanta. I 1899 var det 957 jøder i byen. Det var to jødiske skoler for gutter. I 1930 var antallet jøder kommet opp i 1821 personer.
Høsten 1940 ble tyske militære plassert i byen, og jøder ble nektet adgang til havna – som er enorm. Etter at krigen mot Sovjet brøt ut (22. juni 1941) ble samtlige jøder arrestert og sendt til Cobadin-leiren. Menn og kvinner ble også sendt til tvangsarbeid.
I november 1941 kom jødene tilbake til Constanta, men kun til et spesielt område. I 1942 var det 1532 jøder her. I 1947 var det 2400 jøder i byen, fordi det var kommet til flyktninger fra Bukovina.
Til 1951 fungerte Constanta som en havn for jøder som skulle til Israel, og i 1956 var det bare 586 jøder igjen.
I 1969 var det 60 familier igjen, med en synagoge og en rabbi. I 2004 var det 128 jøder her.
Byen fremstår gjerne som en «smeltedigel av forskjellige religioner og minoriteter», men i virkeligheten opplevde jødene hat og likegyldighet, ifølge en artikkel i en rumensk avis. En grunn har det gjerne, når folk flytter vekk.
Over hele Europa finnes det slike tause vitnesbyrd om europeernes antisemittisme, som nettopp gir seg slike utslag. Ikke alltid er det drap og utslettelse. Mobbing, forskjellsbehandling, særskatter og likegyldighet har ofte en lignende effekt.
Myndighetene har helt åpenbart ikke samme interesse av synagogen, som de har av det muslimske bønnetårnet og moskeen noen hundre meter lenger ned i byen. Dette fremstår som godt vedlikeholdt, og er åpent for turister.
Synagogen ble bygget i 1910-14, og er et nydelig byggverk med vakre detaljer og farger. Under kommunisten Ceausescu ble synagogen delvis rasert, og fremstår i dag som helt ødelagt. Fattige sigøynere bodde her så lenge det var tak over bygningen, men da dette raste, ble det tomt. Et alkoholisert par bor i dag på synagogeområdet, som står åpent for forbipasserende. De fortalte villig vekk synagogens historie, men det var ikke veldig tillitsvekkende. Angivelig skulle taket ha falt ned for bare en måned siden. Men det vokste små trær inne i bygningen, mellom takrestene.