Arvtakerne

Shabbat shalom alle sammen,
Nylig opplevde vi at Espen Ottosen fra Lunde forlag, i forbindelse med lanseringen av Giulio Meottis bok «Et nytt Holocaust,» påpekte at jødene opplever terror hver uke, og at hendelsene den 22. juli kanskje burde bidra til økt forståelse i Norge for hva Israel opplever.  Han ble møtt med hån og hissige reaksjoner fra AUF og ytterste venstre, representert ved biskopen i Sør-Hålogaland, Tor Berger Jørgensen.  Biskopen bruker Facebook til å spre jødehat og falske påstander om Israel.  I Jørgensens verden er jødene alltid overgripere og de andre er jødenes ofre.  Dette tankegodset er velkjent fra antisemittismens uhyggelige historie.  Her er eksempel fra biskopens Facebook:
”Så var møte over. Og jeg lurer enda mer på hvordan Espen Ottosen kunne finne på å si noe om at vi nordmenn burde forstå den israelske murbyggingen etter 22. juli! Dessverre er muren bare et symptom på en provoserende og systematisk trakasserings- og nedbrytingspolitikk. Fokus må være rettferdighet, respekt og fred. Jeg er glad for at vårt bispedømme gjennom menigheten i Skjerstad (Bodø) og KFUK/M nå får en levende forbindelse med den lutherske menigheten i Beith Sahour. Takk til pastor Imam Haddad og Dafer Kassis for deres presentasjon, deres utfordringer og deres håpsteologi…”
Da jødene i Norge ble samlet sammen av norske politifolk for å bli sendt til forbrenningsanleggene i Auschwitz, var ingen av Tor Berger Jørgensens kolleger å finne på kaia.  Det er dessverre blitt et faktum at antisemittismen ennå finner støtte i bispekollegiet.  Derfor har vi dessverre lite håp om at Espen Ottosen skal få sitt ønske oppfylt med det første.  Biskop Jørgensen vil imidlertid etter hvert kunne komme til å få oppleve et jøderent Norge som en konsekvens av sin innsats.  Men Israel og jødene vil overleve også ham.
Vi ønsker dere en fredelig helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen

**********

Arvtakerne
Det er noen som velger å tro at de siste ukers avsløringer fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er noe nytt og kanskje et utslag av små og tilgivelige feil som er begått i forståelig iver av uerfarne, men velmenende politikere.  Slik er det dessverre ikke.  Praksisen med å utnytte tilgangen til Statskassen til fordel for egne venner og egen sak, har pågått i årevis, og er blitt et kjennetegn ved SVs forvaltning av fellesskapets midler.
Audun Lysbakkens tilfelle avslører det som er forskjellen mellom liv og propaganda i alle revolusjonære bevegelser.  Utdeling av millioner fra fellesskapets midler til en nær venn, vitner ikke bare om manglende dømmekraft, men det demonstrerer den målrettede forakt for demokratiets lov- og regelverk som har kjennetegnet den venstresosialistiske bevegelse siden Marx og Lenins dager.  Det er dette som er revolusjonær praksis!  SV har aldri hatt noe annet mål med sin virksomhet i regjeringen enn å tjene den sosialistiske revolusjonens sak.  Folk synes å ha glemt hva det innebærer.  Men dette er bare revolusjonens innside.  Den har også sine uttrykksformer på gatenivå. 
Samtidig som det norske folk ble kjent med Audun Lysbakkens og Kristin Halvorsens mange sugerør i statskassen, gikk deres «hird-organisasjon,» «Sosialistisk Ungdom,» til aksjon i Trondheim, hvor de på en planlagt, organisert og velkjent bøllete måte gikk løs på jødiske selgere som hadde leiet stand i et kjøpesenter i Trondheim for å selge varer fra Israel.  Hele opptrinnet skjedde helt etter oppskriften vi kjenner fra Norge og Europa i 1930-årene.  Dette er SVs revolusjonære praksis på gateplan, og vi gjenkjenner også dette mønsteret.
Gatebøllene fra Sosialistisk Ungdom var oppmerksomme på at varene på standen ikke stammet fra det som utenriksministeren kaller «ulovlig okkupert palestinsk område.»  Dette vitner om at deres formål ikke hadde noe med den påståtte ”okkupasjonen” å gjøre, men var en terrorhandling rettet mot jøder.  Disse SU-bøllene som av Lysbakken og Halvorsen får penger til kamptrening, avslører den samme dobbeltmoral som lederne deres: Det man gjør er det motsatte av det man sier man står for.
Dette gjelder altså ikke bare forholdet til lover og regler i Norge, men som man måtte forvente, også forholdet til jødene i Norge og Israel.  Trondheim er blitt en by der organiserte gatebøller klart opplever at de kan herje fritt.  Det ser vi av atferden deres.  I fjor fikk vi oppmerksomhet for å ha påpekt at dette fenomenet også blir inspirert av ledelsen ved NTNU.  Vi ser fremdeles en klar sammenheng mellom jødehatet og de signalene og holdningene som kommer til uttrykk fra lokale og nasjonale ledere.  De har et direkte medansvar for den radikaliseringen vi ser i samfunnet og som stadig oftere kommer til uttrykk gjennom terrorhandlinger.  Regjeringen har laget definisjoner på denne radikaliseringen, men mangler evne til å forstå at den selv kan være opphav til det ondet den ønsker å bekjempe.  Det har derfor liten hensikt å følge deres oppfordring om å gi bekymringsmelding til PST om radikalisering.  Radikaliseringen er den rødgrønne regjeringens egen politikk.  De siste dagers hendelser er ugjendrivelig bevis på det.
Avdøde Holocaust-overlevende Julius Paltiel, berettet om advarselen mot kjøp hos jøder i Trondheim under krigen.  Nå ser vi at statsfinansierte SU-ungdommer gjentar sine forfedres politikk under et falsk påskudd om fred og menneskerettigheter.  SU og SVs konsekvent antijødiske holdning er et resultat av mange års propaganda som spredte seg for alvor etter den arabiske oljeembargoen på 1970-tallet.  Minst 30 års propaganda må til for å bytte ut fakta med løgn i et helt samfunns bevissthet.  Vi har nå for deler av befolkningens vedkommende nådd det stadiet.  Men fremdeles registrerer vi en sterk vilje og evne blant folk flest til å bekjempe de former for ondskap og rasisme som den politiske antisemittismen representerer.  Det er vi takknemlige for.
Avsløringene av SVs bevilgninger til støtte for pøbel- og bølleprosjekter fortsetter å strømme inn, og virkningene av deres politikk har ikke latt vente på seg.  Det var kanskje noen som håpet på en bedring da SOS-rasistene ble avslørt og dømt for å ha svindlet med offentlige midler, men det stanset ikke der.  Nå er de samme folkene i gang en ny leninistisk frontorganisasjon med samme formål.  Vi har ingen tro på at vi har sett slutten på dette, og slett ikke dersom de fra nå av får bevilget sine millioner på mer lovlig vis.

Støtt SMA

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644