Shabbat shalom alle sammen,
Denne uken ble en ny pave valgt for å lede verdens 1.2 milliarder katolikker. Etter 1000 år fikk noen utenfor Europa tillit til å lede denne veldige organisasjonen som er på fremmarsj i den tredje verden, men som krymper i store deler av Europa. For oss som også er opptatte av de menneskelige verdier, er det å håpe at den nye paven klarer å rydde opp i de overgrepssakene som har utviklet seg i kirken hans. Den nye paven, argentinske Jorge Mario Bergoglio, er kjent for å være en modig mann. Det gjenstår å se om han klarer å ta opp kampen.
Den nye paven er også kjent som jødevenn. I 2007 deltok han på Rosh Hashana bønnekveld i en lokal synagoge. Da det jødiske senteret i Buenos Aires ble bombet av Hizbollah i 1994, var han blant de første som støttet den jødiske menigheten og oppfordret myndighetene til å finne terroristene og stille dem til ansvar.
Her hjemme har vi en tendens til å prøve å løse veksten i byråkratiet ved å etablere enda et nytt byråkrati som skal ordne på det gamle. Slik ble NOKUT til med det formål å bidra til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen (inkludert geografi, må vi tro). Nå har NOKUT funnet ut at Palestina er blitt selvstendig, og har inkludert det på listen over verdens land. Vi gratulerer med resultatet, men lurer på om det ikke burde opprettes et organ som kan veilede NOKUT.
Og la oss heller ikke glemme å fortelle at politimester Christine Fossen har fått ny jobb som observatør i Hebron hvor hun ifølge seg selv skal beskytte en halv million arabere mot 500 jøder. Vi husker henne kanskje best som rakettskytter i Drammen hvor hun syntes det var kjempetrist at hun traff. Traff gjorde hun også i Dagsrevyen torsdag kveld da hun for å understreke at hun tar nøytraliteten på alvor, slo til med å kalle hebreerne i Hebron med det nedlatende skjellsordet ”settlere.” Vi gratulerer!
Vi ønsker dere alle en velsignet helg
Fra oss i SMA-redaksjonen
**********
Arabiske mordere på norsk trygd
I ti år har vi fortalt om norsk finansiering av palestinsk terror og hatpropaganda mot Israel i fjernsyn og lærebøker uten å oppleve reaksjoner fra myndighetenes side. Dette har vært en så stabil virksomhet gjennom så mange år at vi etter hvert har regnet med at Utenriksdepartementet hadde noe i retning av et enstemmig Storting bak seg til støtte for denne terrorfinansieringen.
Men så skjedde det plutselig noe nytt. NRK tok opp saken og ga det norske folk et lite glimt av det jødehatet som de palestinske selvstyremyndighetene forer Palestina-arabiske barn med, finansiert av norske skattebetalere og formidlet gjennom vår utenriksminister. Dermed begynte en snøball å rulle. Utenriksminister Barth Eide fortalte at den palestinske presidentens kontor har forsikret at de vil ”følge opp” palestinsk barne-TV med klart antisemittistisk innhold. Det løftet har nok den palestinske presidenten holdt, for ikke lenge etter rettet hans ambassadør i Norge hard kritikk mot NRK for å ha formidlet ”en global svertekampanje som Israel står bak.” Og hva ble resultatet? Palestinsk fjernsyn fortsetter med å sende antisemittisk hatpropaganda, finansiert av utenriksminister Barth Eide med våre skattepenger. Selv ikke betydelig internasjonal oppmerksomhet og forbauselse over forholdet ser ut til å bety noe for Utenriksdepartementet.
Men det stanset ikke der. NRK hadde også fått snusen i historien om at palestinske terrorister som blir tatt og arrestert av israelske myndigheter mottar en rundhåndet belønning på inntil 18.000 kroner måneden fra den palestinske presidentens kasse, og pengene kommer i stor grad fra Utenriksdepartementet som forsyner sine palestinske venner med 800 millioner kroner årlig og til nå, ifølge NRK Brennpunkt, har svidd av 9 milliarder kroner på dette ”fredsprosjektet.”
Utenriksminister Barth Eide ble avkrevd forklaring og måtte erkjenne overfor Stortinget at de fikk «upresis» informasjon fra ham om hvorvidt norsk bistand til PLO-myndigheten endte opp hos terrorister eller ikke. Utenriksministerens svar overfor Stortinget er imidlertid fremdeles upresist. Sannheten er at de palestinske terroristene får stønad som står i forhold til deres terrorinnsats: Jo flere jøder de har drept, desto høyere lønn får de. Lønn til terroristene varierer fra 2.300 kroner til 18.000 norske bistandskroner i måneden. Dette gir Norge et alvorlig ansvar, både moralsk, politisk og rettslig.
Vi kan ikke unnlate å minne om at våre utenriksministre gjennom mange år har vært særdeles aktive i arbeidet med å beskylde Israel for brudd på folkeretten. Ikke i noe tilfelle har de lagt frem dokumentasjon som viser at deres påstand medfører sannhet, – det har bare blitt til en måte å snakke på som kanskje gir dem politisk ryggdekning på den radikale fløyen i regjeringspartiene. At disse anklagene om alvorlige forbrytelser også fungerer som oppvigleri og får konsekvenser, og endog i verste fall kan føre til tap av menneskeliv, ser de ikke ut til å bry seg om. Men ansvar for det har de likevel, og heller ikke det bør de få anledning til å løpe fra.
I den aktuelle saken står vi overfor et klart tilfelle av økonomisk understøttelse av aktive terrorister, og hvor stønadsnivået synes å være knyttet til terrorhandlingenes omfang. Den formen for ”mellomfinansiering” av terrorister i den perioden de sitter i fengsel som Utenriksdepartementet innrømmer å ha vært med på med betydelige beløp, må være klart i strid med formålet med FN-konvensjonen om bekjempelse av finansiering av terrorisme fra 1999. Aktiviteten avslører derfor en omgåelse og en undergravning av folkerett som Utenriksdepartementet selv har vært med på å utforme og vedta. Og dette er ikke det eneste tilfellet hvor Utenriksdepartementet er på kant med en ansvarlig forståelse av Norges internasjonale forpliktelser. Da hjelper det ikke om NTB og riksmediene for å avlede oppmerksomhet lager støy omkring oppkonstruerte saker som ikke har noe med denne virkeligheten å gjøre, og det hjelper slett ikke at Utenriksdepartementet mangler kvalifiserte rådgivere til å veilede statsråden i utøvelsen av norsk Midtøsten-politikk.
Det faktum at medier som NRK og Dagbladet nå våger å bryte tausheten rundt en av vår tids største løgner, kan tyde på at noen endelig har begynt å innse at historien kan komme til å bli ubarmhjertig mot Norge som i fredens navn har støttet arabiske mordere og deres strev for å tilegne seg et land som aldri har tilhørt araberne.
