Shabbat shalom alle sammen,
Denne uken fikk norske medier nærmest ukontrollert utløp for sin aversjon mot Israel. Ariel Sharons bortgang ble utnyttet til siste spaltemillimeter for å kjøre en jødehetskampanje vi ikke har sett på lenge. I tillegg til at Ariel Sharon med store og små løgner ble fremstilt som en menneskefiende, benyttet NRK seg av sin velkjente metode med å beskrive et israelsk forsvarstiltak som et angrep. NRK unnlot å informere om at fem raketter nylig ble skutt fra Gaza mot boligområder i byen Ashkelon, raketter som heldigvis ble stanset av Israels avanserte forsvarssystem som har reddet mange uskyldige liv.
For å få et mer balansert bilde av hva som foregår, må norske jøder og Israels venner benytte utenlandske kilder som den arabiske kanalen Al Jazeera som er mer balansert og mindre fiendtlig enn NRK.
Mens Storbritannia stadig tydeligere stiller seg kritisk til EU, synes Norge å være mer imponert over EUs fiasko som samlende prosjekt for de europeiske nasjonene. Erkjennelsen av at EU nærmer seg veis ende kom imidlertid tydelig frem i en tale EUs visepresident og Justiskommisjonær, Viviane Reding, holdt den 7. januar, og hvor hun i klartekst anbefalte EU å omdanne seg selv til en stat, Europas Forente Stater, eller som denne statskonstruksjonen heller burde kalles, EUSSR.
I pakt med EUs nye kampanje mot jødene fant Luisa Morgantini, medlem av Europaparlamentet, det passende å gi en ærespris til de islamistiske terroristene i Hebron for deres «iherdige og fredelige arbeid mot okkupasjon og for fred», og deres «fredelige folkelige motstand.» Morgantini slo dessuten fast at verden har begynt ”å oppdage sannheten om den israelske okkupasjonen og dens forbrytelser.» Lenin kunne ikke ha sagt det bedre selv.
Statsminister Benyamin Netanyahu måtte denne uken oppfordre EU til å slutte med hykleriet overfor Israel da en rekke israelske ambassadører som ledd i den europeiske anti-israelske felles kampanjen ble innkalt for å motta kritikk for at jøder bosetter seg i Judea og Samaria. Ifølge EU bør jødene samles for seg selv og ikke bo hvor som helst:
«Tiden er inne til å slutte med dette hykleriet. Denne ubalansen … fremmer ikke freden. Jeg tror den skyver freden lenger bort.” I EU ville titusener stå uten levebrød dersom det ble fred i Midtøsten.
Vi ønsker dere en god helg!
Fra oss i SMA-redaksjonen
*****
Antisemittisme i fri utfoldelse
Israels tidligere statsminister Ariel Sharon døde etter å ha ligget i koma i 8 år. Det er lenge siden han hadde innflytelse på israelsk politikk. Men som påskudd for medienes hatefulle demonisering av Israel var han ennå brukbar. Den usedvanlige medieoppmerksomheten denne avdøde mannen har fått i Norge og mange andre land, i en tid hvor en rekke folkemord pågår uhemmet i den islamske verden, har skapt frykt blant jøder i Norge, også blant de mange som lever her i landet under skjult identitet.
Den ubalanserte fremstillingen, de åpenbare løgnene, de vulgære beskrivelsene man tillot seg å bruke mot Ariel Sharon og den uforholdsmessige mediedekning om en mann som for lengst var historie, vitner om noe helt annet enn behovet for en nekrolog over en avdød general og fremmed politiker. Dette var en sak som gjenopplivet den revolusjonære gløden hos radikale skribenter som aldri riktig hadde fått sine lesere til å tro på deres antisemittiske mishag mot denne mannen som ikke lot seg nedkjempe av løgnene deres. Men det avsindige raseriet som kom på trykk dreiet seg ikke om personen Sharon eller hans karriere. Det hele var som om en psykologisk demning brast, og frustrasjonen over å måtte fortrenge eget jødehat ble utløst i en flom av hatefulle fremstillinger av denne ”bulldoseren.”
Medienes reaksjon på Ariel Sharon gir et reelt bilde på jødehatets opphav og stilling i dagens samfunn. De første ofrene for denne urettferdige, useriøse og ubalanserte medieorgien mot det jødiske Israel ble igjen norske jødiske barn og ungdom som måtte gå på skolen mens mediestormen var på sitt verste. En jødisk student fra Oslo ringte SMA og fortalte at hun gruet seg til å møte kollegene i forelesningssalen. Det som skremte studenten aller mest var at hennes muslimske medstudenter oppfattet medieløgnene som den rene sannhet. Blant ”nyhetene” som ble diskutert var noe en talsperson for Örebro-moskeen, Aisar Al Shawabkeh. skrev på Facebook om at” Sharon laget blodpudding av barn», noe disse ungdommene mener er sant.
Mange av løgnene om Ariel Sharon hadde sitt opphav hos spin-doktorene i NTB og deres internasjonale kolleger som blant annet kunne berette at Sharons fremste valgløfte var å få slutt på den palestinske intifadaen ”som han selv hadde framprovosert ved å troppe opp ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem noen måneder tidligere.” Ingen av dem husker lenger at Arafats kone, Suha, innrømmet at det var Arafat som hadde planlagt intifadaen på forhånd.
”Eks-generalen sendte nok en gang dødsskvadroner etter palestinske ledere og aktivister, og markerte fra første stund at han var mer opptatt av å diktere løsninger enn å forhandle,” forteller NTB. ”Dette resulterte i israelsk tilbaketrekking fra Gazastripen høsten 2005, samt bygging av en Berlin-mur i de okkuperte områdene for å befeste Israels grep om Vestbredden.” Slik utformer NTB norske ”kunnskaper” om Sharon og Israel og legger grunnlag for den norske antisemittismen..
Også Sharons ”gamle venn” Kjell Magne Bondevik markerte seg i bladet Dagen ved å fortelle at ”som politiker provoserte Ariel Sharon mange da han demonstrativt tok seg opp på området ved Klippemoskeen i Jerusalem.” Jøder kan med andre ord ikke dra hvor som helst uten at det provoserer noen.
Dagbladet var mer i det lune hjørnet da de fortalte at Sharon ”flere ganger ledet sine soldater i slag fra en panserbil full av vodka og kaviar,” mens den svenske avisen Expressens beskrivelse av krigshelten var at ”på 50-och 60-talen var hans militära metoder mot palestinier och jordanier de grymmast tänkbara, och kan närmast liknas vid Hitlers och Stalins.” En kombinasjon av Hitler og Stalin som førte krig mot palestinerne i fylla.
En vandrehistorie som går igjen både i norske og utenlandske medier dreier seg om den vedvarende krigen mot arabiske terrorister. Her får vi, for eksempel fra NRK høre at ”et blodig angrep på landsbyen Qibya på Vestbredden i 1953 kostet 69 menn, kvinner og barn livet. En annen militæroperasjon på Gazastripen to år senere endte med 55 drepte egyptiske soldater.” Men Odd Karsten Tveit og Sidsel Wold forteller ikke med et ord at denne krigen var forårsaket av vedvarende blodige angrep og massakrer rettet mot israelske landsbyer og sivile boligområder hvor mange hundre jøder ble drept.
Ariel Sharon var uten tvil en omdiskutert person, også i Israel. Men dette alene gir ingen rett til å forvrenge fakta og historie for egne politiske formål. Statsfinansierte journalister har et særskilt ansvar for å gi sine lesere en sann og upartisk fremstilling.
Ariel Sharon var først og fremst en genial leder med en uvanlig høy IQ, noe som i seg selv har gjort ham annerledes enn de aller fleste av oss. Uten hans genialitet og evne til å se ting fra andre synsvinkler, ville han ikke ha kunnet gjøre en slik militær karriere.
Hans taktiske metodelære er pensum ved viktige militære akademier verden over. Begrepet «umulig» fantes ikke i Sharons ordforråd: «Vi kommer ikke tilbake før vi har utført oppgaven» var hans kjente motto til soldatene. Israels president Shimon Peres understreket hvor viktig Ariel Sharon var for Israel: «Arik var skulderen som Israels sikkerhet hvilte på.»
Ingen medieløgner kan endre det faktum at Ariel Sharon var en stor leder som hadde Israels og det jødiske folks sikkerhet som sitt øverste mål. Han var ingen fredsgambler. Han var nasjonens sikkerhetsvakt.
Sharons taktikk har berget Israel i flere forsvarskriger. Både i 1967 og i 1973 var Ariel Sharon med og ledet Israels forsvarsstyrker til seier, et faktum som hverken usannhetene til Odd Karsten Tveit eller den antisemittiske propagandaen til NTB kan dekke over.
