New Yorks ordfører, Zohran Mamdani, har vakt betydelig oppsikt i USA og i Israel etter en krass tale rettet mot American Israel Public Affairs Committee (AIPAC), landets mest innflytelsesrike pro-israelske lobbyorganisasjon. I talen han holdt den 18. juni rettet han et fundamentalt angrep mot organisasjonen, karakteriserte dens medlemmer som «monstre» og anklaget dem for å underminere det amerikanske politiske systemet gjennom omfattende politisk finansiering.
Mamdani rettet skarp kritikk mot statsminister Benjamin Netanyahu og krigføringen i Gaza, før han rettet hovedtyngden av sin argumentasjon mot AIPAC: «Monstrene vi står overfor kommer i mange former … For AIPAC – det eneste som er skumlere enn å la demokratiet fungere som vanlig, er å få slutt på Netanyahus folkemord og kriger. De investerer millioner i mørke penger for å oppnå ett mål: å opprettholde sin makt slik at de kan vende oss mot hverandre.»
Mer enn 700 rabbinere og kantorer fra hele USA signerte et brev der de oppfordret Mamdani til å beklage uttalelsene. Mandag kveld valgte Mamdani likevel å fremme et offentlig forsvar for sine uttalelser, til tross for at disse er blitt oppfattet som utvetydig antisemittiske. Mamdani gjentok sine anklager og hevdet at den pro-israelske lobbyen «bruker millioner av dollar på bevisst villedende og bedragersk reklame, som oversvømmer eteren.» Han hadde derimot ingen vonde ord å si om Qatars megafinansiering av islamisme og propaganda, og som til og med har gitt hans mor solid pengestøtte.
Administrerende direktør i American Jewish Committee, Ted Deutch, rettet en skarp reprimande mot ordføreren på den sosiale plattformen X: «Ordfører Mamdani, å kalle andre newyorkere for «monstre» er opprørende og farlig, og virkningen av dine ord går langt utover det politiske.»
Anti-Defamation League (ADL) publiserte følgende kunngjøring:
«@NYCMayor Mamdani må beklage. Å omtale medlemmer av det jødiske samfunnet som kjemper for saker de bryr seg om, som «monstre» som håndterer «mørke penger», er støtende i sjokkerende grad og uakseptabelt for en ordfører som hevder å representere alle newyorkere. Dette handler ikke om politisk uenighet; det handler om å krysse en farlig linje ved å ty til dehumaniserende og konspiratorisk retorikk med en lang og urovekkende historie innen antisemittiske troper. Vi kan ikke tillate at fryktspredning, konspirasjonsteorier eller demonisering av jøder blir normalisert i vårt offentlige ordskifte.»
Den 3. januar rapporterte Senter mot antisemittisme at en av Mamdanis første embetshandlinger – kun få timer etter innsettelsen – var å oppheve samtlige vedtekter innført av forgjengeren Eric Adams i løpet av de foregående 15 månedene. Dette inkluderte også bestemmelser ment å skulle beskytte den jødiske befolkningen. Deriblant IHRAs definisjon (International Holocaust Remembrance Alliance) av antisemittisme, som Mamdani hadde erklært til sine velgere at han ville avlyse umiddelbart etter valget.
ADL kunngjorde den 5. november 2025 etableringen av «Mamdani Monitor». Initiativet har som formål å overvåke politiske beslutninger og personalutnevnelser i den nye administrasjonen, samt å ivareta jødiske borgeres sikkerhet i en tid preget av en historisk oppblomstring av antisemittisme i New York. ADLs nasjonale direktør, Jonathan Greenblatt, oppsummerte situasjonen slik:
«Den påtroppende ordføreren Mamdani har fremmet antisemittiske fortellinger, knyttet til individer som har en historie med antisemittisme, og fremvist en intens fiendtlighet mot den jødiske staten som strider mot synspunktene til det overveldende flertallet av jødiske newyorkere.
Vi er dypt bekymret for at disse individene og prinsippene skal påvirke hans administrasjon i en tid hvor vi har sporet en freidig bølge av trakassering, hærverk og vold rettet mot jødiske innbyggere og institusjoner de siste årene. … ADLs kjerneformål er å beskytte det jødiske folk, og vi kommer til å være nådeløse og ubøyelige i vårt arbeid for å sikre alle jødiske newyorkeres trygghet.»
Mamdani legger ingen demper på sin krasse karakteristikk av Israel, som han definerer som en apartheidstat og anklager for folkemord. Samtidig har han avstått fra å direkte ta avstand fra massakren i oktober 2023. Han har videre fremsatt trusler om å arrestere den israelske statsministeren Netanyahu dersom han skulle komme til å besøke byen.
En av ordførerens mange kontroversielle uttalelser falt under et panel i regi av Democratic Socialists of America i 2023. Her trakk han en kobling mellom politivold i New York og det israelske forsvaret: «Vi må gjøre det klart at når du har NYPDs støvel på halsen, har den blitt gitt deg av IDF.» På tross av denne retorikken fremstiller han seg selv som en motstander av antisemittisme i enkelte offentlige taler.
Knessets talsmann Amir Ohana kritiserte Mamdani skarpt for antisemittisme under en tale på den andre årlige JNS-konferansen i Jerusalem:
«Denne ordføreren i New York stemplet nylig jødiske og pro-israelske forkjempere som monstre. De han snakker om, er noen av de mest fredelige og modige menneskene som finnes, og mange av dem sitter på plassene foran meg … Vel, det virkelige monsteret i New York er antisemitten som for tiden okkuperer Gracie Mansion. [Mamdanis offisielle residens]»
Dette er altså den samme Mamdani som Oslos ordfører, Anne Lindboe (H), uttrykte fascinasjon for etter et møte med ham i New York. På sin Facebook-side omtalte hun ham i svært positive ordelag:
«Inspirerende møte med ordfører i NYC Zohran Kwame Mamdani Han er vel noe av det nærmeste du kan komme en rockestjerne i amerikansk politikk og veldig interessert i både fotball og den norske velferdsmodellen. NYC er nesten «little Oslo» i dissse dager og han var mektig imponert over fotballgutta våre og norske fans som ror rundt i gatene hans
Jeg har også hatt ett langt arbeidsmøte med hans comissioner for international affairs Ana María Archila. Gøy å dele Oslos erfaringer med det grønne skiftet, barnehagepolitikk, rusomsorg og sosial infrastruktur som inkluderende idrettsklubber og biblioteker og høre om hvordan NYC legger til rette for næringsliv og grundere Finansavisen
Til slutt en orientering til de som behøver det. Politiske møter er nødvendig, også med mennesker med annen partibakgrunn. Det betyr ikke at man er enige politisk. Å være konservativ utelukker ikke å møte en demokratisk sosialist. Sånt skjer hele tiden både i politikk og diplomati. Nå skal jeg tilbake til Oslo og feire Pride»
Flere av oss har reagert på fascinasjonen som fremkommer på hennes Facebook-side.
Den liberale «mamdanismen»
Hva får en borgerlig politiker til å la seg inspirere av en ekstremistisk aktør som sprer frykt i byens jødiske befolkning og fører en økonomisk politikk som tvinger innbyggere på flukt? I likhet med Oslo opplever New York nå flukt fra byen; jødiske innbyggere rømmer fra antisemittisme, mens andre forlater byen som følge av økonomiske innstramminger. Det er også grunn til å peke på den radikale uroen ved byens utdanningsinstitusjoner, der jødiske studenter opplever frykt for liv og helse, samt økende vold og forfallet i byens offentlige rom. I dag føler jøder hverken New York eller Oslo som en trygg havn.
Anne Lindboe fremstår som et illustrerende eksempel på en ny flørting mellom den «politisk korrekte woke-bevegelsen» i Høyre og den radikale venstresiden og islamister. Det er paradoksalt at en representant for Høyre finner inspirasjon i en ideologi som beveger seg i skjæringspunktet mellom kommunisme og islamisme. Mens Lindboe markerer Pride i Oslo, er det høyst usikkert om hennes inspirasjonskilde deler de samme liberale verdiene.
Alliansen mellom den radikale venstresiden og islamistiske krefter har skapt et merkelig paradoks: Ekstreme aktører oppnår maktposisjoner til tross for at deres verdigrunnlag er i direkte konflikt med vestlige idealer. Dette sviket rammer ikke bare jøder, men også LHBT-bevegelsen og muslimer som har rømt nettopp fra islamister og islamistiske regimer, som vil bestemme for dem hva de skal mene, tenke og tro på. Det er en historisk ironi at liberale aktivister støtter bevegelser som Hamas, gitt den skjebnen skeive lider under regimer som i Gaza og Iran. Det fremstår som om fiendskapet mot Israel og jøder for noen trumfer forsvaret for egen frihet.
At også noen borgerlige politikere i Norge ser ut til å adoptere denne retorikken for å vinne kortsiktige politiske poeng, er bekymringsfullt. Når aktører som Qatar og Iran lykkes i å infiltrere vestlig politisk diskurs, truer det både jødiske minoriteter, vestlige kjerneverdier og mulighet for fredelig sameksistens i både Vesten og Midtøsten. Når noen ledende politikere fra Høyre flørter med slike mørke krefter, indikerer det at denne ideologiske påvirkningen nå er i ferd med å farge det politiske etablissementet
