– Spørsmålet er hvor mange flere år til våre politikere vil tvinge oss til å fortsette å finansiere dette vaklende FN-systemet og UDs mislykkede politikk før de finner ut at nok er nok.
FNs hyklerske maske blir i disse dager plukket i stykker bit for bit mens Epsteinskandalen avslører endel korrumperte skikkelser som bejubler dette «fredelige organet». Terje Rød-Larsen blir en målestokk på den grådighet og råhet som driver en del av dagens «superpolitikere», og som hittil har klart å tie ihjel andre som har andre meninger enn deres politisk korrekte galskap. På den andre siden ser vi hvordan Trumps Fredsråd overtar oppgaver som FN har forsømt i alt for mange tiår, slike som fred, menneskerettigheter og Israels rett til å eksistere. Møtet i FNs Sikkerhetsråd i Sveits denne onsdagen ble møtt med beskjeden oppmerksomhet i forhold til Trumps toppmøte som finner sted i Washington i dag.
Ynkelig nok fortsetter FN og deres venner med det samme bedragerske “fredsarbeidet”. Israel er blitt den beleilige og evige syndebukken for FN. Fortsatt anklages Israel for alle verdens forbrytelser mens den muslimske verden, Kina, Russland og mange andre regimer blir skånet for enhver kritikk. Til og med ble en representant for det morderiske regimet i Iran invitert av FN til onsdagsmøtet, men invitasjonen måtte trekkes tilbake etter protester fra mange hold.
Det nyeste falsum er anklager om «bosettere», ikke enkelte tilfeller, som angivelig bedriver vold mot arabere Israels fiender prøver å overtale folk til å tro på. Det faktum at israelerne så å si daglig utsettes for islamsk terror, lønnet av PA i forhold til antall drepte jøder, er det tydeligvis ingen av disse fredskjemperne som bryr seg om.
Så mens hele verden var opptatt av Trumps neste steg mot Iran, samlet FNs sikkerhetsråd seg i Sveits for å hakke på Israel. På dagsorden stod ikke Irans seneste henrettelser av titusener demonstranter, ikke slaveriet i den muslimske verden som i terrorstaten Qatar, hverken islamsk terror, eller ulovlig okkupasjon av Tibet, Kurdistan eller Kypros. Det var anklager mot Israel som det pleier å være; til og med land som Russland hadde noe å si!
FNs Sikkerhetsråds diskusjon om Midtøsten ble ledet av Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper, som er nåværende president i Sikkerhetsrådet. Hun benyttet anledningen til å angripe den israelske regjeringens avgjørelser angående det hun kaller for «Vestbredden» og «bosettervolden», og argumenterte for at det palestinske lederskapet må styrkes. Med andre ord: hun står sammen med terroristene i kampen mot Israel og anklager dem for nettopp det terroristene selv gjør mot både de araberne de undertrykker og mot israelerne.
Israels utenriksminister Gideon Saar holdt en tale som satte dagens løgner og propaganda i historisk perspektiv. Den er oversatt til norsk av SMA og kan leses eller lyttes til via SMAs webside.
Talen peker blant annet på Englands hyklerske Midtøsten-politikk. Landet var blant kolonialistene som skapte dagens Midtøstenkart etter sine egne egoistiske interesser uten hensyn til lokale urbefolkningsrettigheter. Slik rev de dagens Jordan ut av Palestinamandatet, et landområde som var øremerket reetablering av jødenes nasjonalhjem. Nå later de som om det lille som er igjen, dagens Israel, okkuperer noe fra et land de vet aldri har eksistert. Vi anmoder alle om å lytte til Saars tale.
Under diskusjonen i FNs sikkerhetsråd onsdag presenterte utenriksminister Saar også funn om det jødiske folks tilknytning til landet gjennom årene. Han presenterte en mynt med inskripsjonen: «Frihet for Sion» fra det store opprøret mot romerne for 2000 år siden, samt et 2700 år gammelt signert håndtak på en leirmugge fra kongeriket Juda.
Saar presenterte også «oppviglerkartet» som ble beslaglagt på en arabisk skole i Hebron, og viser dødningehoder over israelske befolkningssentra. Ministeren omtalte også truslene som eksisterer under PA i Judea og Samaria – fra hærverk mot arkeologiske områder på Ebalfjellet til luftforurensningen som følger av ulovlig søppelbrenning nær jødiske landsbyer.
Under diskusjonen konfronterte utenriksminister Saar også den russiske FN-ambassadøren: «Det var ganske underholdende å høre representanten for Den russiske føderasjon snakke om lov og folkerett, okkupasjon, annektering av territorier og om å avslutte konflikter fredelig. Jeg innrømmer at jeg måtte anstrenge meg for ikke å le høyt.»
Videre sa han blant annet:
«Påstandene i denne debatten er bare tilleggseksempler på den hyklerske besettelsen overfor jødisk tilstedeværelse i hjertet av vårt lille land. Påstanden om at israelere ikke kan bo i Judea og Samaria er ikke bare i strid med folkeretten og Storbritannias egen Balfour-erklæring, den er også moralsk forvrengt. Hvorfor må vi jøder gjerne få bo i London, Paris eller New York, men ikke i vuggen av vår egen sivilisasjon: det gamle Jerusalem, som dere kaller Øst-Jerusalem, eller i Shilo, Hebron og Betel?
Fru president, dette er vårt land. Dette er vårt land, ikke 13 000 km fra vårt land, slik som Falklandsøyene, som Argentina kaller Las Malvinas. En konflikt dere ennå ikke har løst.»
Til sist ba han forsamlingen spørre seg selv hvorfor det ikke er noen som bryr seg om dette FN-møtet mens alle er opptatt av Trumps kommende møte i Fredsrådet. Svaret antydes: FN har mistet sin relevans både som fredsmekler og på de fleste andre områder. FNs lefling med terrorisme, støtte til farlige regimer som Iran, Russland, Kina og flere, er det nå mange som ser på FN, moden for kraftige reformer eller avvikling.
En av de mest antisemittiske stemmene i FN-systemet er utvilsomt den beryktede Francesca Albanese. Albanese talte lørdag på et arrangement organisert av Al Jazeera-nettverket der hun blant annet uttalte:
«Faktum er at i stedet for å stoppe Israel, har mesteparten av verden bevæpnet landet, gitt Israel politiske unnskyldninger, politisk beskyttelse og økonomisk og finansiell støtte … Vi som ikke kontrollerer store mengder finanskapital, algoritmer og våpen, ser nå at vi som menneskehet har en felles fiende.»
Albanese har møtt kritikk siden hun ble utnevnt i 2022, inkludert anklager om anti-israelsk aktivisme og mangel på upartiskhet i rollen. USA innførte sanksjoner mot henne på grunn av det Trump-administrasjonen beskrev som «skamløs antisemittisme».
Blant mange som reagerte på henne var også både Frankrike, samt Tysklands utenriksminister Johann Wadephul som sa: «Jeg respekterer FNs system med uavhengige rapportører. Imidlertid har Albanese kommet med en rekke upassende bemerkninger tidligere. Jeg fordømmer hennes nylige uttalelser om Israel. Hun kan ikke bli værende i sin stilling.»
Albanese, hvis periode utløper i 2028, har benektet anklager om antisemittisme og avvist anklager om at hun hadde beskrevet Israel som «en felles fiende». I en samtale med France 24 avfeide hun de seneste anklagene mot henne som «manipulering» av hennes ord, men så snublet fra det ene antisemittiske utsagn til det andre idet hun reitererte falsumet om et folkemord i Gaza – og som aldri har funnet sted:
«Jeg har aldri, aldri sagt at ‘Israel er menneskehetens felles fiende. … Menneskehetens felles fiende er systemet som har muliggjort folkemordet i Palestina … »
Ingenting tyder på at Norge tar avstand fra Albaneses eller krever hennes avskjedigelse. Det er ikke overraskende at hun ble nominert til Nobels fredspris av SVs nestleder, Marian Hussein og var gjest i utenrikskomiteen i februar 2025 hvor hun fikk en hederlig mottagelse i Stortinget.
I stedet for å ta avstand fra Albanese slik som mesteparten av Europas land gjør nå, vil Norge videreføre UDs og Terje Rød-Larsens snart 40 års mislykkede «fredspolitikk» og fortsette å stikke hodet i sanden. Utenriksminister Barth Eide informerte torsdag om at Norge som vertsland for den internasjonale «Giverlandsgruppen for Palestina», har kalt sammen til stormøte i Oslo. Vi ville ikke bli overrasket om Albanese blir invitert til Barth Eides møte.
Albanese er en del av fredsindustrimiljøet. Derfor er det ikke overraskende at hun fortsatt er beskyttet av noen, til og med nominere henne til Nobels fredspris! på samme måte som Terje Rød-Larsen har blitt beskyttet år ut og år inn, før han omsider ble kastet. Spørsmålet er hvor mange flere år til våre politikere vil tvinge oss til å fortsette å finansiere dette vaklende FN-systemet og UDs mislykkede politikk før de finner ut at nok er nok.
Heldigvis tyder alt på at vi er på vei mot et paradigmeskifte. Fredsindustrien kan aldri bli den samme igjen, hverken i Norge eller globalt.
