«Presist uttrykt består krisen i det faktum at det gamle er i ferd med å dø mensdet nye ennå ikke kan bli født; i dette mellomstadiet dukker det opp et stort utvalg av morbide symptomer.» ― Antonio Gramsci, Prison Notebooks
Massakren på druserne i Syria
Onsdag denne uken eskalerte kampene mellom sunni-arabiske stammer og druserne i Syria. Også militsene til Syrias al Qaeda-leder, Ahmed Hussein al-Sharaa (som nå kaller seg Abu Mohammad al-Julani), deltok i angrepet. Minst 600 drusere er blitt myrdet hittil, i løpet av få dager. Terroristene selv filmet de bestialske handlingene de utførte. Drusiske menn ble henrettet, men ikke før deres barter og skjegg var barbert bort, og de ble tvunget til å bjeffe som hunder. Det er også blitt rapportert om voldtekt av kvinner og barn helt ned til femårsalderen mens fedrene ble tvunget til å se på.
Inspirasjonen til massakren kan blant annet spores til et møte mellom hundrevis av geistlige fra hele den muslimske verden i Tyrkia den 27. juni. De fleste var tilknyttet Det muslimske brorskapet. Der signerte de et charter som legitimerer massakren muslimene utførte på israelerne den 7. oktober. Hovedpunktene i charteret var at massakren skulle regnes som jihad mot de vantro; Israel har ingen rett til å eksistere, og alle avtaler med Israel mangler religiøs legitimitet. Å oppfordre Hamas til å legge ned våpnene er svik mot Allah. Druserne har alltid blitt sett på som vantro. Jihadistenes rop underveis i massakren i Syria reflekterte dette charterets innhold. Dokumentet ble altså undertegnet i Tyrkia, FN- og NATO-medlem.
På samme måte som FN støtter Hamas’ bestialske handlinger den 7. oktober 2023, støtter de også den seneste massakren på druserne i Syria denne uken ved sin taushet. Nok en gang viste FNs generalsekretær António Gutierres sitt sanne ansikt i det han atter en gang ignorerte islamistenes brutalitet ved å prøve å avlede verdens oppmerksomhet med falske anklager mot Israel, det eneste landet som aktivt kjemper mot ondskapens krefter i regionen og som brukte sine jagerfly til å tvinge mobben ut av de drusiske landsbyene. Israel er foreløpig det eneste land som sender humanitær hjelp til området.
Til tross for at massakren er godt dokumentert, fant ikke FNs generalsekretær det betimelig å nevne hverken massakren mot druserne eller hvem som sto bak med ett eneste ord. Gutierres valgte heller å benytte anledningen til å fordømme Israel og IDF i 3 av de 4 punktene i uttalelsen:
- Fordømmer vold mot sivile.
- Fordømmer Israels alvorlige luftangrep
- Fordømmer IDFs omplassering av styrker på Golan
- Oppfordrer til umiddelbar stans av angrep på Syrias suverenitet
Vi kan bare konstatere, atter en gang, at FN er en organisasjon som råtner på rot og derfor bør legges ned. FN har fortsatt sine trofaste venner i EU og hos islamistiske regimer, men sitter på lånt tid på det amerikanske kontinentet. Noen få i FN-systemet har forstått dette og trukket seg fra sine verv, mens andre, som våre egne enfoldige politikere, fremdeles er på feil side av historien.
Kampen mot dagens venstre-islamistiske hegemoni
Den albansk-italienske tenkeren Antonio Gramsci skrev i sin tid om den styringskrisen som oppstår når den dominerende klassen ikke lenger kan opprettholde lederskap og kontroll over samfunnet, hverken ved rå makt eller enda viktigere, ved tillit og samtykke. En slik krise betyr et sammenbrudd i den herskende klassens «hegemoni». De mister legitimitet før en erstatning er helt på plass. Da dør det gamle, mens det nye ennå ikke er født. I mellomtiden dukker det opp symptomer og reaksjoner slike som den virkelighetsfornektelsen vi ser hos våre egne politikere.
USAs sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), mot antisemitten Francesca Albanese, mot fredsindustrien, og USAs kamp mot woke-galskapen, er gode eksempler på at det gamle hegemoniet, som FN er en viktig del av, blør.
FN blør fordi alle løgner og bedrag til syvende og sist vil bli avslørt. Dette forstod amerikanerne først og ga Trump makt for at han skulle utrydde den woke- galskapen som var i ferd med å velte overende alt det siviliserte demokratiet hadde bygget gjennom 250 år. Dette forstår også Europas befolkning, som er grundig lei av udugelige politikere som er i ferd med å legge Europa i ruiner.
Kampen om sannheten er allerede blitt en trussel for FN. Medlemmene i FNs granskningskommisjon for Israel har plutselig trukket seg, noe som aldri tidligere har skjedd. Her i Norge later man som om ingenting har hendt. Faktum er at dette kom kort tid etter at USAs utenriksminister Rubio innførte sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs beryktede Hamas-tilhenger som utnyttet sin posisjon som FN-utsending til å fremme delegitimering av Israel og antisemittisme. Sanksjonene gjelder alle som engasjerer seg i ICC for å bruke den mot Amerika eller Israel.
Navi Pillay som forstod at hun stod for tur, annonserte sin avgang sammen med kollegene Milon Kothari og Chris Sidoti. Alle disse tre er kjent for anti-Israel-propaganda og spredning av usanne påstander om Israel. Pillay var viktig med sine falske anklager mot Israel for apartheid og folkemord. Hun dro til Haag i et forsøk på å gjøre ICC til et våpen mot Israel. Kothari er tidligere blitt fordømt av 18 land for antisemittiske ytringer. Sidoti er kjent som PA-tilhenger. Han har en posisjon i det rådgivende rådet til AJIC, en australsk NGO som kaller Israel et «kolonialt apartheidregime for nybyggere».
Hamas-tilhengerne i FN føler omsider at jorden brenner under føttene, det gjenstår å se hvor lenge det tar før flere av FNs dominobrikker faller.
Hvor er Norge mens druserne slaktes i Syria?
Mens det religiøse charteret som legitimerte massakren på israelerne den 7. oktober ble undertegnet i Tyrkia, og mens urbefolkningen i Syria slaktes av maken islamister, har Norge faktisk alliert seg med blant verdens mest antisemittiske land og terror-stater som Irland, Spania, Sør-Afrika, Qatar, Tyrkia, Kina og Colombia, i et ynkelig forsøk på å prøve å unngå USAs restriksjoner mot ICC i den såkalte «Haag-gruppen«. De prøver desperat å finne ut hvordan det kan legitimeres at ICC, som ikke har juridisk makt til å tvinge noe på noen, allikevel kan gjøre det mot Israel, angående den såkalte «okkupasjonen av palestinske områder». Det er tydeligvis bare jøder man kan anklage for okkupasjon av en nasjon som aldri har eksistert.
Haag-gruppen har ennå ikke kommet med noen form for fordømmelse av massakren på druserne som foreløpig ble stoppet takket være IDFs jagerfly. Siden de heller ikke har fordømt folkemordet i Sudan, oktobermassakren på israelerne, terrororganisasjoner som Hamas, Hezbollah og houthiene, eller terrorstatene Iran, Qatar og Tyrkia (to er medlemmer av gruppen!) må vi gå ut ifra at hverken islamistisk terror eller folkemord er problemstillinger gruppen er opptatt av. De har Israel som sin eksklusive skyteskive, og Barth Eide har dratt Norge ned i denne hengemyren mens Stortinget sover tungt.
FN råtner på rot og bør derfor legges ned
FN ble etablert på asken etter andre verdenskrig, blant annet for å sikre at et Holocaust aldri skulle skje igjen. På samme måte som Folkeforbundet ble oppløst fordi det mislyktes med sitt primære formål å forhindre en ny verdenskrig, har også FN mislyktes i sitt primære formål og bør oppløses. FN er blitt en arena for global antisemittisme, terrorisme og korrupsjon i blant annet forakt for FNs opprinnelige mandat.
Det er bare USA som har makt nok til å nedkjempe FN. Dessverre går ikke USA hele veien mot terrorisme. Nære bånd til terrorstaten Qatar og forsøket på å bygge gode relasjoner med dagens al Qaida-leder av Syria som nå er på rømmen, er problematiske. Israel var det landet som ikke nølte med å sende sine jagerfly til Syria for å stanse massakren på druserne. Det gjenstår å se hvordan USA reagerer på dette.
Stadig flere får øynene opp for FNs sanne ansikt. «Haag-gruppen» klarer heller ikke å lure noen. Det er faktisk noe positivt i at denne gruppen blottstiller seg for hele verden. At de følte behov for å etablere denne alliansen betyr bare at USAs strupetak begynner å bli plagsomt. Mange innser nå dette, og sprekkene i det venstre-islamistiske hegemoniet blir stadig større. En verden uten FN, uten «Haag-gruppen» og med nye politiske lederskap som faktisk tar avstand fra terror, gir håp om en mer fredelig og rettferdig verden for oss alle.
