Symptomer på slitasje i den politiske ledelsen i Israel har ansporet fiendene til nye angrep. NRK har ikke latt anledningen gå fra seg. Den påvirkningskampanjen statskanalen retter mot det norske folk i denne sammenheng, pågår intenst hver eneste dag og har nærmest fått karakter av psykologisk krigføring. Den har til hensikt å skape en voksende opinion blant velgerne til støtte for Regjeringens og den politiske venstresidens bestrebelser på å hindre Israel i å nedkjempe sine mest dødelige fiender. Anklagen om at Israel selv var skyld i angrepet 7. oktober blir nå grunnfestet i FNs organer. Vi frykter at dette blir offisielt standpunkt også i Norge og et tema i den gryende valgkampen. Antisemittismen har alltid skapt oppslutning på den politiske venstresiden og jødene er ikke flere enn at de kan ofres.
De sier det ikke slik, men slik vil den nødvendige konsekvensen bli dersom Israel nå legger ned våpnene og aksepterer Hamas og PLO som fredspartnere i ledelsen for en «palestinsk» terrorstat innenfor sine egne statsgrenser. Utenriksminister Barth Eide fantaserer om «moderate palestinere» som han mener skulle kunne styre en slik stat på fredelig vis. Men disse menneskene er hans eget fantasiprodukt: De eksisterer ikke. Det er i en viss forstand riktig at Hamas og andre islamske jihad-organisasjoner bygger på en idé. Det gjorde også forestillingen om at jorden er flat. Men det gir ikke det jødiske folk en grunn til å gi avkall på det eneste landet som har vært deres eget i mer enn 3000 år og som er det eneste sted på jorden hvor de har mulighet til å forsvare seg mot et voksende globalt fiendskap. Terror-organisasjoner som Hamas lar seg slå ned og avvæpne like effektivt som ISIS og nazistene.
Men norske og andre myndigheter vil noe annet. De vil holde ved like terroristenes mulighet til å væpne seg til krig mot jødene enda en gang. På annen måte kan deres politikk ikke forstås. De fornekter hårdnakket at terroristenes mål er å utslette den jødiske staten og dens jødiske befolkning. Det spiller ingen rolle at alle disse organisasjonene har dette som sitt uttalte mål som daglig gjentas i deres medier. Vestens ledere velger å overse dette og legger skylden for terroren på Israel som de hevder «okkuperer» sitt eget land hvor de ikke har rett til å befinne seg.
Det er bakgrunnen for at norske og andre lands myndigheter nå gjenopptar og øker den finansielle støtten til FN-organisasjonen UNRWA som i mange år har samarbeidet organisatorisk, ideologisk og finansielt med Hamas for å forberede og gjennomføre angrepene mot Israel som nå har pågått i 9 måneder. Personell fra UNRWA deltok aktivt i massakrene på og bortføringen av israelere den 7. oktober i fjor. De har bidratt til å skjule gisler og de har dekket over Hamas sine våpenlagre og kommandoposter rundt om på Gazastripen. Det er ingen grunn til å tro at ikke UNRWAs øverste ledelse og deres finansielle sponsorer har vært oppmerksomme på dette samlivet.
Regjeringens møte med UNRWAs øverste leder forleden med «pressekonferanse» hvor UNRWA og Utenriksdepartementet uimotsagt fikk presentere sin egen lite troverdige versjon for et uforberedt norsk folk, var en pinlig seanse. Å bruke statens medier på denne måten til å implantere en feilaktig fremstilling av det som har skjedd på Gazastripen med UNRWA i sentrale roller, opplever vi som et maktovergrep fra Regjeringens side. Å rettferdiggjøre dette samarbeidet med terrorister er uanstendig og er en av årsakene til den voksende antisemittismen i Norge.
Men kampen om opinionen i Norge begrenser seg ikke til dette. NRK sender fra tid til annen intervju med personer de mener kan gi det norske folk et profesjonelt innsyn i Midtøstens kompliserte forhold. De har som regel det til felles at den israelske siden av konflikten ikke kommer til orde. Sist ute var den norske «spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten,» teologen Tor Wennesland. Vi kjenner ham for alle hans innlegg i Sikkerhetsrådet om påstått israelsk voldsbruk, og især bruken av «bosettervold.»
Når denne «FN-toppen» forteller i Dagsrevyen at Israel blir forskjellsbehandlet i FN, vil kanskje mange trekke et lettelsens sukk over at noen endelig tør snakke sant om FN. Men slik var det ikke ment. Tor Wennesland, som selv er en av de mest ensidige kritikerne av Israel i FN, sier at han ikke lar seg affisere av påstander om antisemittisme i FN. Han innser at det er en «skjevhet» i måten Israel behandles på i FN når dette landet årlig belastes med 15 fiendtlige resolusjoner, mens alle andre land, inkludert notoriske diktaturer, fikk 7 til sammen. Han mener at det er greit, og sier ifølge NRK at «… Israel må tåle kritikk for sin krigføring, som han mener er i ferd med å utslette livsgrunnlaget til palestinere på Gazastripen. Angrepene på hjelpearbeidere, sykehus, skoler, privathjem, veier og en pågående sultkatastrofe har utløst en internasjonal kritikkstorm mot Israel.» Det er altså Israel som fører krig mot palestinere på Gazastripen og ikke Hamas som fører krig mot det israelske sivilsamfunnet. Ved å snu virkeligheten på hodet er han helt på linje med resten av FNs løgner om Israel.
At dette er en holdning som avslører noe mer alvorlig enn hva som forventes av en tjenestemann i embetes medfør, ser ikke denne «FN-toppen» ut til å forstå eller bry seg om. Vi oppfordrer ham til å sette seg inn i sin egen tjenesteinstruks som gir retningslinjer for hvordan FN-ansatte skal forholde seg til sine klienter. Å opptre så nedlatende og fiendtlig som han gjør overfor et medlemsland, er i seg selv en forklaring på den kritikken han og resten av FN har mottatt fra israelske myndigheter.
