Igjen ser vi en aggressiv oppblomstring av jødehat over store deler av verden. Vi vet at slike holdninger blir drevet frem av mediene, sosiale så vel som offisielle. I dag skjer det gjennom deres dekning av den krigen Hamas startet mot Israel 7. oktober. Kritikken i mediene retter seg ikke mot Hamas som startet krigen og som hver dag fremdeles kjemper innbitt mot de israelske soldatene. Kritikken retter seg ensidig mot Israel som oppfyller sin plikt til å forsvare sin befolkning mot terrorangrep. Vi lar oss ikke lenger forbause av denne vendingen.
Problemet er at Hamas har som konsekvent taktikk å skjule sine terrorister, utskytingsramper, våpen- og ammunisjonslagre i sivile boligområder, sykehus, moskéer og FN-anlegg, hvor de er sikre på at et israelsk svar på deres angrep vil medføre store sivile tap. Det er de sivile ofrene for terrorismens umenneskelige taktikk som fokuseres i medienes omtale og som skaper en voksende internasjonal opposisjon mot Israels forsvarskamp. Denne effekten fremstår som tilsiktet fra Hamas sin side.
Enhver medieredaktør er fullstendig klar over at slik reportasjevirksomhet er ensidig og sterkt i strid med gode journalistiske prinsipper så som Vær varsom-plakaten. Men det er denne formen for journalistikk som selger. Og når alle er med på det, blir ensidigheten og ensrettingen ikke så lett synlig for dem som ikke har annen tilgang til informasjon. Kravet om at Israel må avslutte forsvarskampen og inngå «våpenhvile» – midlertidig så vel som permanent – blir lett å selge. Det høres «humanitært» ut fordi konsekvensene for det jødiske folk forties. Det blodbadet som Hamas har planlagt for jødene omtales ikke i norske hovedstrømsmedier og ignoreres av utenriksministeren.
De som krever humanitær hensyntaken fra israelsk side vet inderlig vel at det militære målet til Hamas og hele formålet med krigen og pogromene deres er å utslette staten Israel og dens jødiske befolkning. Det har Hamas skrevet og sagt i årtier. Vestens politiske myndigheter er fullt klar over dette, men de har ikke mot til å ignorere det politiske presset fra mediene som hver dag bringer grusomme reportasjer med bilder fra slagmarken. Ved å kreve at jødene skal erklære seg «sjakk matt» og kapitulere for terroren, håper de å vinne sympati hos den folkeopinionen som mediene har skapt med sine ensidige reportasjer og «ekspert»-uttalelser.
Det vi omtaler her er ingen konspirasjonsteori. Det er en særdeles veldokumentert historisk politisk mekanisme som i tidligere tider flere ganger med en viss suksess har vært praktisert som virkemiddel i forsøk på å utrydde det jødiske folk eller å påføre det ubotelig skade. Går vi 90 år tilbake i europeisk historie, vil vi finne de samme virkemidlene i bruk i nazismens bestrebelser på å eliminere jødisk liv og nærvær i Europa: Intens, ensidig og vedvarende mediedekning av usanne tendensiøse påstander med sterk appell til folks følelsesliv om jødenes umenneskelige og skadelige atferd. Det kravet millioner av europeere sluttet seg til, var at alt jødisk måtte fjernes av humanitære årsaker.
Nå ser vi den samme politiske mekanismen i virksomhet igjen, denne gangen med utgangspunkt i den politiske venstresiden og innvandrermiljøene. Nazistene sto selv for jødeutryddelsen. I dag delegeres den skitne del av jobben til islamske terrororganisasjoner som med rikelig tilgang på finansiering, inkludert vestlig finansiering, ikke lar seg be to ganger. Deres mål om å «frigjøre Palestina» står på dagsorden hos ethvert europeisk venstreorientert parti og propageres av nær sagt ethvert ensrettet og statsfinansiert massemedium.
Vi merker oss at det i norske sosiale medier også pågår en kampanje for å kartlegge «pro-sionistiske» nordmenn. Dette ble formidlet i en Facebook-gruppe som har mer enn 20.000 medlemmer og som kaller seg «Free Palestine – Save Gaza.» Konsekvensen av deres politikk er den samme som vi finner hos Hamas: Å utslette den jødiske staten. Det ble også lagt ut en video med klassisk antisemittisk innhold, rettet mot jødene i Norge, representert ved forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, DMT. Vedkommende som har publisert videoen, Mia Ulvestad, er ifølge to andre sosiale medier jusstudent. Det finnes ikke myndigheter i Norge som har vilje til å gripe inn mot slik antisemittisk agitasjon som publiseres under fullt navn og aksepteres blant titusener av nordmenn. Deres listeføring av norske jøder og andre venner av Israel er en klar gjenopptakelse av den praksisen som førte til utryddelse av norske jøder under Holocaust. Myndighetene svikter nå jødene nok en gang.
I sin ytterste og uunngåelige konsekvens for det jødiske folk er der ingen reell forskjell i dette spørsmålet mellom ytre høyre og ytre venstre. Det viser seg historisk, og vi ser det tydelig i dag, at politiske bevegelser med totalitære ambisjoner har, i likhet med sine historiske forløpere, en klar tendens til å utnytte aktuell eller latent antisemittisme i samfunnet som grunnlag for å skape oppslutning. Kampanjejournalistikken rettet mot Israel er lett gjennomskuelig, og skadevirkningen for jødiske samfunn er åpenbar.
Gjennom mange år har vi hatt innsikt i forekomsten av antisemittiske holdninger og vrangforestillinger om jødene gjennom de holdningsundersøkelsene som Holocaust-senteret gjennomfører i Norge. Tilsvarende undersøkelser utføres også i andre land. Vi får dermed dokumentert noe vi alle også vet om forekomsten av stereotypier og vrangforestillinger om jødene. Noe vi ikke får vite gjennom disse undersøkelsene, er for eksempel hva som er årsaken til at fire av ti nordmenn mener at israelerne behandler arabere slik nazistene behandlet jøder under krigen. Vi savner en offisiell forklaring på hvordan en slik oppfatning kan ha fått slik utbredelse.
Vi har ingen problemer med å anta at årsaken til dette kan være akkurat den samme som årsaken til at et stort flertall av Tysklands befolkning ved hjelp av politisk propaganda i ensrettede medier ble satt i stand til å tro at nærværet av en halv million jøder i Tyskland, eller 0.75 prosent av befolkningen, representerte en dødbringende fare for det tyske folk. Dette er minst like absurd som å mene at 7 millioner jøder, eller 0.014 prosent av en halv milliard arabere i landene omkring, representerer en fare for den arabiske verden. Men det er slik folk læres opp til å tenke, – i dag som for 90 år siden.
