Myndighetenes vegring mot å erkjenne sin medvirkning til finansiering av den terrorkrigen som Israel på Vestens vegne nå må bære kostnaden for, får et stadig mer desperat preg ettersom israelske styrker erobrer og avslører stadig mer av det omfattende forvaltningsapparatet som Hamas hadde bygget opp over og under jorden over hele Gazastripen. Men det klargjør også hvorfor det er så vanskelig å innrømme den rollen Norge og EU lenge har spilt i forberedelsene til angrepet mot Israel 7. oktober.
Det tette samarbeidet mellom terror-organisasjonen Hamas og FN-organisasjonen UNRWA blir mer og mer iøynefallende og konkretisert. Det som avsløres er at det i praksis ikke har vært noen vesentlig organisatorisk avstand mellom Hamas og dette FN-organet, som Norge og EU har pleiet et nært samarbeid med, særlig etter at USAs president Trump kuttet i finansieringen. Da var Norge raskt ute med å øke tilskuddet. Hva midlene gikk til, var omtalt og vel kjent både innenfor embetsverket og i det politiske miljø. Alt dette vil til sist kreve forklaring fra de myndigheter i vestlige land som tross advarsler har deltatt aktivt i undergravingen av den jødiske statens eksistensielle vilkår. Det er allerede i ferd med å komme for en dag.
Det er ikke lenger mulig for Norge, EU eller FN å unnskylde seg for hva de har vært med på. Vi forventer likevel ingen innrømmelse fra de skyldige med det første. Det skjedde heller ikke da israelske myndigheter påviste at EU og Norge kanaliserer penger til terrorister gjennom frivillige, «humanitære» organisasjoner – den såkalte fredsindustrien som sysselsetter tusener i Norge og Midtøsten over bistandsbudsjettene. Saken er at Norge, sammen med øvrige vestlige land har forpliktet seg til ikke å bidra til finansiering av noen form for terror. Her avsløres det at finansieringen i lang tid har vært åpenlys, massiv og vedvarende. Hva er det da vi holder på med som leder av giverlandsgruppa?
Den omfattende aksjonen som israelske militære avdelinger nå gjennomfører i de frigjorte områdene på Gazastripen inkluderer sentrale anlegg som ledelsen i Hamas har operert fra, inkludert deres regjeringskontorer, kommando- og etterretningssentraler hvor israelerne har konfiskert store mengder av arkiver med dokumentasjon, datamaskiner og annet materiale som gir en grundig innsikt i virksomheten til Hamas og dens kontakter og nettverk gjennom mange år. Alt dette materialet med rundt 70 millioner etterretningsfiler er nå gjenstand for registrering og granskning og vil bli offentliggjort når Gaza-operasjonen er sluttført.
Vi ser frem til offentliggjøringen av dette materialet og de bevis det måtte inneholde, som kan vise hvordan økonomiske bidrag fra så vel Norge som andre vestlige land, og økonomisk og militær støtte fra muslimske land, kan ha bidratt til terrorangrepet og pogromen 7. oktober 2023. Dessverre er vi usikre på om informasjonen vil bidra til endrede holdninger og politikk fra norsk og annen vestlig side.
Skandalen har historiske dimensjoner som tåler sammenlikning med Europas aktive eller unnvikende holdning til jødeutryddelsen for 80 år siden. Europas fiendtlige forhold til det jødiske er eldgammelt og har vedvart siden romernes vederstyggelige ødeleggelse av det jødiske Tempel i det annet århundre fvt.. Pogromen den 7. oktober brakte stemningen i Europa og deler av Norge tilbake til det jødene opplevde i 1938.
Den skaden som urettmessig er påført den jødiske staten, som på ny må forsvare seg mot utslettelse, vil ikke kunne glemmes raskt. Det finnes i dag ingen ledelse i Europa som vil ha noe å tilby for å gjenopprette et ødelagt tillitsforhold. Vi må belage oss på mange år med et reservert og endog fiendtlig forhold til den jødiske staten som våget å motstå enda et forsøk på utslettelse. Slik er det dessverre den politiske logikken fungerer i vår del av verden: Det er offeret for pogromen som må bære skylden for den. Slik har det jo alltid vært i Europa.
Men denne krigen er langt fra over og vi må ennå vente på konklusjonen. I mellomtiden må vi også være forberedt på at krigen ikke bare finner sted i Midtøsten. Trakasseringen av jøder har nærmest som en lovmessighet igjen blitt hverdagslig i vårt eget land. Mediene skriver om det, men erkjenner ikke sitt eget bidrag og sin egen rolle i denne verbale pogromen mot jødene. Deres tendensiøse og ensidige formidling av krigen bidrar til at antisemittiske stemninger blir mer og mer synlige. Det er som å oppleve meningsmålingene fra Holocaust-senteret på ny: De påviste antisemittismen i landet, men fortiet hva som holder den ved like.
Vi frykter at norske myndigheters passive holdning til den hatkriminaliteten jødene opplever i Norge kan koste noen av oss jøder livet. Den er dessverre oppildnet av en formidabel løgnpropaganda, som eksempelvis også Aftenposten har funnet det riktig å formidle til sine lesere.
Norges jøder har hverken ansvar for, eller innflytelse på Israels forsvarskamp. Alle, både Israels venner og Israels uvenner, må kunne være redelige nok til å ta imot det enkle faktum at det er Hamas som er ansvarlig for det som foregår i Gaza nå. Det er Hamas som har bygget en hel by av tunneler på flere etasjer under Gazastripen istedenfor å bruke pengene på befolkningens velferd. Det er Hamas som utførte 7. oktober pogromen på jødene; det er Hamas som bragte krigen til Gaza – ikke Israel. Dette er ikke noe våre politikere og våre statlige betalte medier lenger kan dekke over.
