En nasjons virkelighetsforståelse forutsettes å være representert i dens ledelse og eliter. Virkelighetsforståelsen er i strafferettspleien et sentralt begrep i vurderingen av tilregnelighet. Om den svikter kan det bære galt av sted. Vi ser dette med all ønskelig tydelighet i de politiske og kulturelle elitenes forståelse av konfliktene i Midtøsten. Den “Midtøsten-konflikten” som er under debatt i norske medier, organisasjoner og politiske fora finnes knapt. Sentrale norske eliter – politikere, journalister og biskoper – later til å ha tilegnet seg en virkelighetsforståelse som savner forankring i realiteter. Kan vi ta deres tilregnelighet for gitt? Hvilket resultat av oktober-pogromen er det de ser frem til?
I nyhetene fra NRK og andre medier har vi de siste dagene fått høre om israelske angrep på et sykehus på Gazastripen. Israelske soldater stormet sykehuset het det i Dagsrevyen. De ødela og herjet med personale og pasienter som ikke hadde mulighet for å rømme. De skrekkhistoriene vi hører i Norge som i hovedsak bygger på arabiske kilder står i stor kontrast til den redegjørelsen vi får fra det israelske forsvaret både om nærværet ved sykehuset, formålet med det og resultatet.
De gikk inn der i forståelse med sykehusledelsen. Oppdraget var å hente ut mulige døde gisler som de hadde informasjon om, og å fjerne Hamas-terrorister som hadde gjemt seg der. De benyttet anledningen til å etterforsyne sykehuset med medisiner, materiell og utstyr. Det hele foregikk i forståelse med sykehusets ledelse uten at sykehusets rutiner og virksomhet ble avbrutt. Hva er NRKs formål med å fortelle sine seere usannheter?
Utenriksminister Barth Eide frykter et blodbad dersom Israel går inn i byen Rafah og nedkjemper de fire bataljonene av Hamas-terrorister som har forskanset seg der. Han er kjent med trusselen fra Hamas om at de har til hensikt å gjenta massakrene 7. oktober helt til staten Israel og dens jødiske befolkning er utslettet. Vi merker oss at han ikke uttrykker bekymring for det blodbadet som da måtte komme dersom hans krav om at Israel må kapitulere for Hamas i stedet for å utslette denne terror-organisasjonen skulle bli etterkommet. Han sier han ønsker å se en tostatsløsning realisert. Mener han at svaret på massakrene 7. oktober bør være å etablere Hamas som en statsmakt i en del av Israel?
Helt på linje med utenriksministeren registrerer vi at bispekollegiet også er bekymret for det som skjer i området. Deres engstelse gjelder først og fremst den moralske støtten de kjempende israelerne har fått fra kristne venner i Norge. Bispene har vært bekymret i mange år, og det de frykter mest er den støtten det jødiske folk får fra noen de kaller “kristensionister,” som de bl.a. finner i organisasjoner som Den internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem.
Vi er ikke sikre på om bispekollegiet helt har forstått hva en kristensionist er for noe. Sionismen var en jødisk bevegelse som oppsto i Europa sent på 1800-tallet som reaksjon på den voksende forfølgelsen, pogromene og antisemittismen jødene i Europa opplevde. På den tiden utviklet også bevisstheten om folkenes selvbestemmelsesrett seg. Europeiske jøder begynte å organisere seg med et voksende krav om nasjonal selvbestemmelsesrett og tilbakevending til det fedrelandet, “Sion,” som europeiske makter hadde okkupert og frarøvet dem, men som de aldri hadde gitt avkall på.
Sionismen er med andre ord en historisk betegnelse på det jødiske folks streben etter frigjøring og selvbestemmelse. Det er en rett de fikk bekreftet under rettsoppgjøret etter den første verdenskrig, og igjen bekreftet i FN-paktens Artikkel 80, og som ledet frem til gjenopprettelsen i 1948 av den jødiske staten i det jødiske folks historiske fedreland, Israel. En kristensionist er altså et kristent menneske som, i likhet med FN, støtter det jødiske folks rett til selvbestemmelse. Gjør ikke norske biskoper det?
Vi skal ikke spekulere for mye i hva som kan være årsak til at et norsk bispekollegium, i likhet med Hamas, taler for å nekte jødene deres internasjonalt anerkjente selvbestemmelsesrett. Vi tror i all enkelhet at det på samme måte som i NRK og Utenriksdepartementet skyldes en brist i deres virkelighetsforståelse. De tar feil når de tror at de ved å motarbeide jødene tjener sine kristne arabiske venners sak. Det er en kjent sak at de kristnes vilkår i de selvstyrte arabiske delene av Israel er blitt sterkt forverret de siste 30 årene, mens den kristne delen av Israels befolkning er i vekst.
Forfølgelsen av kristne arabere har vært sterk under styret til Hamas i Gaza. I dag er det få av dem tilbake. Vi har gjennom mange år kunnet observere hvordan Kirken i Norge i større grad har vært opptatt av å tale terror-organisasjonenes sak enn av å trekke sine lidende trosfeller i Gaza frem i lyset. Når vi nå er vitne til at selv bispekollegiet står på barrikadene i striden for å bevare den terror-organisasjonen som har ødelagt et av Midtøstens eldste kristne samfunn, blir vi slått av undring: Kan deres manglende virkelighetsforståelse bare skyldes uvitenhet?
Den mest iøynefallende virkningen av denne “tverrpolitiske” enigheten og den daglige agitasjonen i mediene om å legge alt ansvar for de arabiske pogromene på deres jødiske ofre, er en overveldende økning i utbredelsen av antisemittiske holdninger i befolkningen generelt. Det er et resultat man måtte forvente i et land med så ensrettede eliter og medier som det vi har i Norge.
