I Dagsavisen kunne vi nylig lese at «CIA avviser Israels påståtte terrorbeviser.» Ifølge avisen avviser CIA i en hemmeligstemplet rapport Israels terroranklager mot seks palestinske arabiske organisasjoner, blant dem flere norskstøttede. Kilden er den engelske avisen The Guardian. I oktober i fjor gikk israelske myndigheter til det skritt å informere Norge og andre europeiske land som støtter seks forskjellige palestinske arabiske frivillige organisasjoner at disse organisasjonene, som en del av deres virksomhet, videreformidlet mottatt økonomisk støtte til personell som er engasjert i den palestinsk-arabiske terror-organisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina, PFLP. Denne organisasjonen er registrert som terror-organisasjon både i USA og Europa. Israel sa klart fra om at denne formen for finansiering av terrorister måtte opphøre.
De europeiske regjeringene protesterte mot indirekte å bli mistenkt for terrorfinansiering og forlangte å få fremlagt konkrete bevis fra israelske sikkerhetsmyndigheter for at deres klienter i sivile humanitære organisasjoner begår slike handlinger. De fikk den informasjonen som er offentlig tilgjengelig, men av forståelige grunner fikk de ikke det interne etterretningsmaterialet Israel sitter på. Israel vil ikke fortelle Anniken Huitfeldt og hennes kolleger i EU hvem det var som sladret. Det er imidlertid kutyme blant stater som ellers samarbeider om sikkerhetsspørsmål at informasjon av denne kategori ikke utveksles.
Når de europeiske statene ikke ville samarbeide med israelske myndigheter om å stenge igjen denne kanalen for støtte til terrorister, ble israelske sikkerhetsmyndigheter i august nødt til å gå til det skritt å ransake disse organisasjonenes kontorer i Rām Allāh og stenge dem fysisk ved å sveise igjen inngangsdørene. Israel holder europeiske myndigheter ansvarlige for at disse humanitære sivilsamfunnsorganisasjonene ikke lenger yter sine humanitære tjenester. Virksomheten deres har i stor grad vært, mot betaling å forsyne europeiske myndigheter, EU og FN med alle de anklagene mot Israel om blant annet brudd på menneskerettigheter, apartheid, diskriminering og krigsforbrytelser som disse landene i sin tur regelmessig retter mot Israel, direkte eller gjennom FNs organer.
Det er lett å forstå at europeiske politikere og myndigheter finner det vanskelig å måtte innrømme at de bevisst eller i vanvare har vært med på å støtte den omfattende terrorvirksomheten som det israelske sivilsamfunnet har vært utsatt for gjennom mange år. De har derfor valgt å reise tvil om sin rolle, vel vitende om at den type bevis de har bedt om aldri vil bli utlevert.
Nå har de dermed selv lagt til rette for at de etter ransakingen faktisk kan få andre former for dokumentasjon fra de israelske sikkerhetsmyndighetene. Sannsynligheten er da stor for at europeerne fremdeles ikke vil akseptere bevisene fordi de er frembrakt «på en rettsstridig måte,» og så har vi det gående med nye runder av anklager og motanklager.
Senter mot antisemittisme er også i denne saken blitt bestyrket i sin oppfatning av at antisemittismen i verden aldri kommer til å bli utryddet, simpelt hen fordi den brukes av antisemittene til å legge skylden på Israel og jødene for sine egne feil og mangler. Nettopp i dag er det mange regjeringer både i Europa og andre steder som har et sterkt behov for å avlede oppmerksomhet fra sin egen politikk.
Da Norge tok opp spørsmålet i et møte i Sikkerhetsrådet 25. august, uttalte vår representant blant annet: » Disse organisasjonene utfører et viktig arbeid med å forsvare palestineres menneskerettigheter vis a vis både de israelske og palestinske myndigheter. De må få lov til å fortsette å arbeide i et trygt miljø som gir dem mulighet til det. Norge har gitt klart uttrykk for at den informasjonen Israel har fremskaffet ikke på en tilstrekkelig måte rettferdiggjør karakteriseringen av organisasjonene som ”terrororganisasjoner.” Vi vil fortsette vår støtte til palestinsk sivilsamfunn.»
Dersom Norge og andre mener at den informasjonen de har fått fra Israel ikke er tilstrekkelig, må det vel kunne spørres om den informasjonen Norge sitter på er tilstrekkelig? Hva er det som gjør at norske myndigheter er trygge på at alle de organisasjonene de støtter med utallige millioner bare har rent mel i posen? Er den informasjonen tilstrekkelig til uten videre å legitimere utbetaling av hundretalls millioner over mange år?
Vi tror ikke det. Både når vi leser de norske innleggene i FN og oppslagene om saken i norske medier får vi et tydelig inntrykk av at både myndighetene og mediene sliter med å holde fasaden. Dagsavisens oppslag om at CIA avviser Israels påståtte terrorbeviser, stemmer ikke. I artikkelen som det henvises til står det at CIA ikke er i stand til å bekrefte Israels påstand. Det er noe annet, og CIAs problem er det samme som Anniken Huitfeldts: Så sensitiv informasjon som det her er tale om deles ikke ut til hvem som helst.
Det som må være en konklusjon på denne saken er at det internasjonale samarbeidet om bekjempelse av finansiering av terror har alvorlige begrensninger. Israel kjemper en eksistensiell kamp mot terror og har ikke anledning til å ta hensyn til omdømmet til politikere som Anniken Huitfeldt. Hun er stadig opptatt av at Israel må oppfylle sine forpliktelser etter folkeretten, men oppfyller hun sine egne? Vi tror ikke det. I denne som i så mange andre saker har det vist seg lettere for europeiske makthavere å ofre den jødiske staten enn å innrømme den enkle sannhet som er at de har gjort en stor tabbe.
