Den 11. mai ble det erklært unntakstilstand og portforbud i den israelske byen Lod.  Den ellers så fredelige byen som har en blandet jødisk og arabisk befolkning opplevde et opprør med gatekamper som krevde menneskeliv.  Byens sentrum ble påført ødeleggelser av arabiske innbyggere som var mobilisert av rivalene Fatah og Hamas til å lage gateopptøyer.  Tilbake etter nattens kamper i flere israelske byer er det nedbrente synagoger og glasskår i gatene.  Denne formen for opprør og alvoret i det har vi ikke sett før i Israel.  Det forekom i mandattiden i 1929 og 1936.  Det krever en forklaring.  Hva har skjedd som har skapt en helt ny politisk situasjon i Israel og deler av Midtøsten?  Hvem står denne gang bak og inspirerer til slik atferd?

Situasjonen endret seg da president Biden overtok og erklærte at han ville vende tilbake til den forhandlingssituasjonen som han fremdeles trodde på da han var visepresident under Obama.  Det gjorde noe med ledelsen i de to sentrale palestina-arabiske organisasjonene Fatah og Hamas.  Deres politikk med veksling mellom forhandlinger og terror viste seg å være lønnsom for dem begge.  Vestlige land sto i kø for å bidra med milliarder av dollar og nye politiske initiativ som det aldri ble noe av.  Hver gang noen forsøkte å få i gang fredsforhandlinger og la inn penger for å støtte opp om saken, havarerte forsøket i orgier av terror, og alt måtte begynne forfra igjen.

Ved siden av Bidens løfter kom det i mars også et innlegg i Sikkerhetsrådet fra Norge som skapte mulighet for et politisk spill fra arabisk side.  Den norske FN-ambassadøren holdt en tale hvor hun sammen med påstander om ulovlige bosettinger og israelske brudd på folkeretten trakk frem saken om eiendomstvisten i bydelen Sheikh Jarrah, som i mange år har vært under behandling i det israelske rettsvesenet.  På vegne av Regjeringen klaget hun blant annet over at «… den høye bosettingsaktiviteten og riving av hus fortsetter.  Utkastelsen av palestinske familier i Sheikh Jarrah og andre områder i Øst-Jerusalem bekymrer også.  Disse utviklingene bidrar til en mer ustabil situasjon, og undergraver utsiktene for en fremtidig sammenhengende palestinsk stat.  Israelske bosettingsaktiviteter på okkupert palestinsk territorium er ulovlige under folkeretten.  Utvidelser av bosettinger, nedrivninger og utkastelser og alle voldelige handlinger mot sivile må opphøre.»

Historien om utkastelsen av palestinere fra deres hjem i Sheikh Jarrah har også vært flittig gjentatt av NRK og andre medier som bakgrunn for gateopptøyer mot israelske myndigheter.  Men vi har ikke fått vite hva saken dreier seg om og hvorfor den slett ikke burde utgjøre Norges begrunnelse for å støtte palestina-arabiske gateopptøyer.  Rettstvisten dreier seg om et lite område i Jerusalem som to jødiske fond kjøpte av arabiske landeiere i 1876.  Under Jordans ulovlige okkupasjon av Øst-Jerusalem i 1948, beslagla Jordan eiendommene og bygde boliger der for sine innbyggere.

Eiendommene ble etter frigjøringen i 1967 tilbakeført til sine opprinnelige jødiske eiere.  De arabiske beboerne undertegnet i 1982 en avtale hvor de aksepterte den jødiske eiendomsretten til området, og de fikk lov til å bli boende som betalende leietakere.  Problemet i dag er at de arabiske leietakerne nekter å betale husleie til dem som eiendommene senere er solgt til.  Det er disse som har gått til retten for å få leieboerne kastet ut av eiendommene.  Saken verserer nå for Israels Høyesterett.

Det er oppsiktsvekkende at Norge i det hele tatt blander seg inn politisk i en pågående rettstvist i Israel.  Forklaringen kan muligens være at norske myndigheter tror at Øst-Jerusalem ikke ligger i Israel, men i en stat som heter «ulovlig okkuperte palestinske områder» eller «Palestina.»  Men en slik stat finnes ikke og det eksisterer ikke en eneste bestemmelse i folkeretten som gjør det jødiske nærværet ulovlig noe sted innenfor staten Israels internasjonalt anerkjente grenser.

Norges innblanding i staten Israels indre anliggender fortsetter imidlertid.  I Sikkerhetsrådet 10. mai la Norge frem et forslag til resolusjon om den aktuelle konflikten som var så ensidig pro-palestinsk at Biden-administrasjonen valgte å blokkere det.  Igjen hadde Norge forsøkt å helle bensin på det israelsk-palestinske bålet.  Vel vitende om at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og anser jødiske bosettinger som lovlige, krevde Norge at «Israel stanser bosettingsaktiviteter, nedrivninger og utkastelser i Øst-Jerusalem i pakt med forpliktelsene under internasjonal humanitærrett,» samt «avstår fra ensidige tiltak som forverrer spenningene og undergraver levedyktigheten til tostatsløsningen.»  USAs FN-ambassadør avviste det norske forslaget på en diplomatisk tydelig måte ved å si at «USA er engasjert konstruktivt for å sikre at Sikkerhetsrådet er behjelpelig med å bygge ned spenningene.» Norge opptrådte ikke konstruktivt.

Israels FN-ambassadør Gilad Erdan kritiserte blant andre Norge etter møtet for dets «manglende evne til å forstå grunnene til den palestinske volden.»  Han påpekte at de siste fordømmelsene av Israel for landets handlinger vedrørende Jerusalem har vært «splittende og har ytterligere hisset opp spenningen.» Han kritiserte Norge og andre medlemmer av Sikkerhetsrådet for ikke å fordømme «palestinsk oppvigleri» så vel som rakettskytingen fra Gaza som er klare krigsforbrytelser.  Dette er alt sammen sterk kost i diplomatisk sammenheng: Norge bidrar til oppvigleriet blant araberne i Jerusalem og Israel for øvrig.

Fordi Norge og andre medlemmer av Sikkerhetsrådet ikke ville avstå fra sin usaklige kritikk og diplomatisk uforstandige angrep på Israel, ble det heller ingen resolusjon fra Sikkerhetsrådet 12. mai.  Spesielt ville Norge ikke stryke sin kritikk av kravet om utkastelse av palestinske familier fra boligene i Sheikh Jarrah.

Norges opptrinn og rolle i Sikkerhetsrådet er uprofesjonell og skandaløs.  Alle som har fulgt med de siste dagene vet at Hamas opptrådte i strid med folkeretten og begikk krigsforbrytelser da de beskjøt israelsk sivilbefolkning med raketter fra boligområder i Gaza.  Utenriksminister Søreide forsterket problemet da hun i en erklæring sa at «Israel har rett til selvforsvar, men jeg understreker kravet om proporsjonalitet.»  Her prøvde hun å få det til å låte som om det skulle være Israel som ikke overholder prinsippet om proporsjonalitet.  Det har hun ingen saklig grunn til.  Bruk av tusentalls raketter og tap av hundrevis av menneskeliv kan ikke rettferdiggjøres som virkemiddel i en rettstvist.

Også vi må konkludere med at Norge så langt dessverre ikke har spilt en konstruktiv rolle som mekler i denne konflikten.  Tvert imot taler mye for at norske myndigheters vedvarende innblanding i konflikten og partiskhet har bidratt både til å skape og forsterke det oppvigleriet som har satt fredsprosessen enda lenger tilbake.

I det rabiat ensidige NRK-programmet URIX onsdag 12. mai var det innledende spørsmålet: «Hvorfor dukker denne konflikten stadig vekk opp, og vil det noen gang bli fred?»  Vårt svar til NRK er at så lenge konflikten smøres med nye milliarder av norsk-innsamlete penger, og norske politikere og medier fortsetter å blande seg inn med desinformasjon og politisk oppvigleri, vil freden bli en stadig fjernere mulighet og en ny krystallnatt mer sannsynlig.