Norge er i dag et fredelig land hvor jøder bor tryggere enn i mange andre europeiske land. Likevel velger flertallet av norske jøder å leve under skjult identitet. Det er ikke fordi de frykter å bli fysisk angrepet eller myrdet slik franske jøder opplever. Antisemittismen i dag er hovedsakelig et resultat av norske myndigheters politikk overfor og medienes omtale av den jødiske staten Israel. Å bli assosiert med en feilaktig fremstilling av Israel er en belastning.
Vi opplever at norske massemedier i dag på noen måter er like politisk ensrettede som mediene var i Sovjetunionen. Da pressestøtten ble innført for 50 år siden, var hensikten at leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Resultatet er etter vårt syn blitt det motsatte, og vi ser dette veldig tydelig i dekningen av saker som omhandler Israel. Når Israel forsvarer seg mot bomber og raketter fra Gaza, forteller NRK som regel at det er Israel som angriper. Israel bryter folkeretten hører vi ofte, uten at dette dokumenteres juridisk. Vi finner denne tendensen over hele Europa.
I reportasjen fra markeringen av 75-årsminnet for Holocaust i Jerusalem den 23. januar presterte NRK-Dagsrevyen å gi et usaklig spark til Israels statsminister Netanyahu ved å si at han opptrådte splittende da han påpekte det velkjente faktum at det i dag er det antisemittiske regimet i Iran som representerer den alvorligste trusselen mot det jødiske folk. Frankrikes president Macron opptrådte udiplomatisk ved å påstå at Netanyahu brukte de dødes minne til å rettferdiggjøre splid og hat, noe NRK ikke hadde problemer med. Opptrinnet taler for seg.
Det er få politikere i Norge som våger å stille spørsmål ved Norges offisielle Israels-politikk. Når Norge i FN støtter resolusjoner som er fremmet av islamske stater, og som for eksempel påstår at i Midtøsten er det Israel som krenker kvinners rettigheter, blir dette ikke tatt opp som problem hverken i mediene eller i Stortinget. Norges omfattende støtte til anti-israelske resolusjoner i FN blir overhode ikke debattert i Norge. Hva dette problemet viser, er at antisemittismen i Norge ikke er et grasrotfenomen. Det er et problem som skapes og holdes ved like av den politiske eliten og av mediefolk som lever av statsstøtte.
NRKs propaganda og den urimelige politiske kritikken av Israel har svært liten betydning for staten Israel og dens befolkning, men dette skaper en atmosfære her i Norge, som jødene finner det stadig vanskeligere å leve med. Mange jøder velger å rømme fra Norge til nettopp Israel. Det synes dessverre som om hverken høyre- eller venstre-regjeringer er bekymret for et mulig jødereint Norge. Vi ser ingen praktisk forskjell mellom Erna Solbergs regjering og de rødgrønne når det gjelder de holdningene som bygges opp i folket som følge av ensidig norsk Midtøsten-politikk og NRKs uhemmete propaganda mot Israel. Tausheten og likegyldigheten i mediene omkring den stadige forgiftningen av atmosfæren i Norge skremmer oss.
Holocaust-senterets undersøkelse av antisemittiske holdninger i Norge har gitt et urovekkende bilde av utviklingen uten at noe er blitt gjort. Det er laget såkalte ”handlingsplaner” mot antisemittisme, men opplysningsarbeidet om jødehat blandes nå sammen med noe som kalles ”islamofobi” og som får folk til å tro at det helst er muslimene som blir plaget. Det er vel og bra at det bevilges penger til fysisk sikring av synagogene i Oslo og Trondheim, men det underforståtte budskapet til jødene i Norge er at de må belage seg å bo bak skuddsikre vegger.
Ingen synes å ville identifisere de virkelige kildene til antisemittiske holdninger og oppfatninger i samfunnet og ingen ser ut til å ville bekjempe dette ondet. Ingen vil peke på jødehatets hovedkilder. Det vil ikke Solberg og heller ikke Støre. Vi har ingen norsk debatt om hvordan slike holdninger dannes og hva som må gjøres for å unngå gårsdagens mistak.
Den foreslåtte handlingsplanen mot antisemittisme inneholder verdifulle forslag om undervisning av barn og unge, men forslaget unnlater å identifisere kildene til antisemittiske holdninger, noe som vil svekke den planlagte opplæringen.
Vi er klar over at antisemittisme er utbredt i muslimske miljøer også i Norge, men vi tror ikke at noen få radikale muslimer klarer å skape antisemittiske holdninger i store deler av befolkningen. Det klarer heller ikke en håndfull nynazister. Det er samfunnets politiske, sosiale og kulturelle eliter og lederskap som former folkemeningen gjennom sine medier.
Vi har gjennom mange år påpekt FNs ensidige kampanjer mot Israel. Ikke noe annet land har i slik grad som Israel vært gjenstand for usaklig, diskriminerende og urettferdig behandling og anklagende resolusjoner. Som organisasjonen UN Watch viste i sitt viktige arbeid, har FNs Menneskerettighetsråd de siste ti årene vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israel enn alle andre land til sammen. Dette er et tydelig uttrykk for den diskriminerende holdningen mot Israel i FN-systemet som FN ikke engang bryr seg om å legge skjul på. Norge er en del av dette systemet og støtter det politisk og økonomisk mer enn mange andre land i verden. Dette gir et klart signal til Norges befolkning og bidrar til en fiendtlig holdning overfor jødene.
Det vi alle må ha et ansvar for å forhindre, er at norske jøder gjøres til målgruppe og stilles til ansvar for antisemittisk agitasjon som kommer til uttrykk gjennom formidlingen av en forfalsket fremstilling av israelsk politikk i våre medier, og som i hovedsak har politiske, sosiale, akademiske og kulturelle eliter som kilde. Det er dette som er hovedproblemet i Norge hvis antisemittismen skal bekjempes.
Israel begår ikke krigsforbrytelser, slik FNs Menneskerettighetsråd har påstått. Fremtredende internasjonal ekspertise på krigens folkerett har berømmet israelske militære for å ta langt større hensyn til den arabiske sivilbefolkningen enn folkerettens bestemmelser pålegger dem. Hele påstanden om krigsforbrytelser er et forsettlig falskneri. Det pågår omfattende misbruk av folkeretten både i FN, EU og hos norske myndigheter i den urimelige kritikken av Israel. Hvorfor oppfattes ikke dette i Utenriksdepartementet, − eller er man likevel klar over det? Vi hører av og til som ”unnskyldning” at Norge avsto fra å stemme for en anti-israelsk resolusjon i FN. Men det er vårt syn at ikke å stemme imot en åpenbar løgn, er det samme som å støtte den. Det er derfor fremdeles en lang vei å gå om man vil komme antisemittismen til livs.
