En av de årlige hatfestene mot jødenes hjemland, Israel, gikk av stabelen i uke 39. I tradisjonell stil og med markert støtte fra Fatah-lederen Mahmoud Abbas og hans statskirkelige støttespillere i Norge, fikk vi bekreftet at det ikke har skjedd nevneverdig endring i dette miljøets holdning til det jødiske de siste 80 år.
Arrangementet ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel” er et av de mange tiltakene Kirkenes Verdensråd, ledet av den norske presten Olav Fykse Tveit, som står bak og som har som konsekvens at den jødiske statens omdømme og legitimitet påføres skade blant kristne mennesker over store deler av verden.
Kirkeuka er viet stor oppmerksomhet fra den norske statskirkens side, og betydelige ressurser er mobilisert for å gi arrangementet både politisk og teologisk trøkk. Det satses på aktiv medvirkning fra andre anti-israelske organisasjoner som Palestinakomiteen og Sabeels Venner. Dette er en side ved statskirkens samfunnsrettede virksomhet som tydelig forteller at hensikten er å undergrave Israels evne til å bestå som jødisk stat. Denne oppfatningen underbygges og forsterkes når vi ser hvordan den øverste ledelsen for arrangementet anvender politisk løgn mot den jødiske staten og demoniserende anklager mot Israels jødiske innbyggere for å bygge opp en stemning i forkant av arrangementet.
I norske medier har den profilerte Oslo-presten Trond Bakkevig markert seg kraftig i arbeidet med å skape de rette stemninger foran kirkeuka. Fra nettavisen ABC-nyheter fikk han tidligere i høst spørsmålet ”Hvilken kobling ser du mellom et grufullt knivdrap i Jerusalem og kirken her hjemme?” Og han svarte: ”… Det er den samme type tekster den ultraortodokse jøde bruker som argument for knivstikking i Jerusalem, som brukes for å forhindre at homofile får gifte seg i norske kirker.” Bakkevig har en fortid som generalsekretær i Mellomkirkelig råd og sentralstyremedlem i Kirkenes Verdensråd. Han inviteres rett som det er til å kritisere jøder og Israel i NRK.
Men dette anti-jødiske utbruddet var ikke sterkt nok til bruk i kirkeuka, så han tok hardere i da han i forkant av uka ble intervjuet av avisen Vårt Land. Bakkevig mener nå, ifølge Vårt Land, at de mest ytterliggående bosetterne kan sammenlignes med medlemmer i Den islamske staten: ”Begge disse gruppene har en teokratisk begrunnelse for at de skal ha råderett over visse landområder. For IS handler det om å gjenopprette det muslimske kalifatet. For en del ytterliggående bosettere handler det om å gjenreise kong Davids rike. … Ytterliggående bosettere river opp palestinske oliventrær og sjenerer seg ikke for å bruke vold mot sovende palestinske familier. Det er ikke en militær bevegelse som IS, men det er samme type ideologi, fulgt av voldsutøvelse,” sier teologen Bakkevig.
Denne omtalen er ikke en beskrivelse av israelske individuelle lovbrytere som det finnes enkelte av. Bakkevig fremstiller israelske jøder som kriminelle okkupanter som er drevet til terror mot uskyldige av religiøs overbevisning. Det er det jødiske som sådant han forfalsker, angriper og sammenlikner med radikal islamisme. Sammenlikningen med de grufulle IS-terroristene i Syria er derfor ikke problematisk for en som har åpnet seg for en slik forståelse av det jødiske.
Men prost Bakkevig er jo slett ikke alene i den kirkelige ledelsen om å utbre løgn og antisemittisk ekstremisme. I sin invitasjon til den verdensomspennende kirkeuka trakk lederen for Kirkenes Verdensråd en tilsvarende konklusjon da han i sitt hyrdebrev (på engelsk) fortalte sine tilhengere at det er Israel som har ansvaret for de skrekkelige tilstandene som råder i hele Midtøsten og i den flyktningestrømmen som nå skyller inn over Europa: ”De senere år har vært spesielt vanskelige for Midtøsten især for samfunn i Irak og Syria,” sier han og fortsetter: ”Gjennom de to siste ukene har vi sett et kolossalt antall flyktninger som søker nytt liv i Europa. Denne voldsomme utvandringen av flyktninger indikerer hvor vanskelig livene deres er blitt. Som kirker må vi ikke glemme å rette oppmerksomheten mot den israelsk-palestinske konfliktens grunnleggende betydning. En løsning av denne konflikten, dersom det er en rettferdig fredsavtale, vil bidra markant til å løse andre av Midtøstens problemer. Det vil fjerne kildene til konflikt som kunne føre til religiøs ekstremisme og på den måten fremme fred i og utenfor regionen.”
Denne anklagen mot den jødiske staten er et nytt eksempel på at den klassiske antisemittismen lever i beste velgående i statskirkelige kretser. Den føyer seg inn i den lange rekken av tilsvarende anklager som har vært rettet mot jødene gjennom historien. Som statsminister Benjamin Netanyahu uttrykte det under den store konferansen om antisemittisme i Jerusalem i sommer: ”Den klassiske antisemitten fremstilte jøden som legemliggjørelsen av all ondskap i verden. Moderne antisemittisme fremstiller den jødiske staten som legemliggjørelsen av all ondskap i verden.”
Og han fortsatte: ”Utdannelse og kunnskap kan kanskje delvis beskytte oss mot denne bakvaskelsen, men der er noe dypere her fordi disse anklagene er slike åpenbare falsknerier. Det dreier seg om viljen til å hengi seg til bakvaskelse, – en vilje til å tro på dette. Dette er det som skaper grunnlaget for antisemittismen, og det kommer ikke nedenfra i samfunnet. Det begynner med elitene. Og det er der antisemittismen må utfordres.”
Etter å ha observert disse og andre medvirkende til den såkalte ”kirkeuka for fred” gjennom flere år, er vi i tvil om at det er utdannelse og kunnskap som mangler. Vi heller til Netanyahus antakelse om at det dreier seg om en vilje til å hengi seg til bakvaskelse og falskneri, – en nedarvet vilje til å tro på dette.
