Under tittelen «Har Holland plutselig blitt svensk?» skriver Martin Blecher om europeerne som har blitt så ivrig etter å tekkes palestinerne at de har mistet følingen med hvordan man får til forhandlinger.
Blecher skriver og foreleser om forholdet mellom Sverige og Israel. Han har jobbet som kandidat for USAs tidligere president Jimmy Carter. Både Dagens Nyheter og Aftonbladet publiserer jevnlig hans artikler.
Det er derfor med stor interesse jeg ser likhetene mellom Sveriges anerkjennelse av Palestina, og det forslaget som Frankrike kommer til å stille etter 30. juni.
Det franskmennene i virkeligheten sier til palestinerne, er: – Ikke forhandle med Israel, så skal vi unilateralt anerkjenne staten deres.
Palestinerne har ingen ting å oppnå ved å forhandle med Israel. De som trodde noe annet har feil. Sverige og Frankrike beviser at terrorisme, og årtier med avvisninger fra palestinerne betaler seg. Uten å gi opp noe som helst, får de alt.
I Ynet forstår man dette: «Planen stipulerer etablering av en palestinsk stat langs linjene fra før 1967, med land med lignende størrelse i bytte etter avtale, og med Israels behov for sikkerhet inkludert.
Franskmennene prøver å oppnå en «rettferdig, varig og global løsning» på konflikten. «Dersom en tostatsløsning ikke oppnås innen de 18 månedene med samtaler er til ende, vil Frankrike annonsere sin offisielle anerkjennelse av staten Palestina.»
Hva er hensikten med å forhandle, dersom man når dagen er slutt, uansett vil oppnå noe?
Franskmennene og svenskene gjør faktisk den samme fatale feilen som Obama-administrasjonen gjorde. Ved å radikalisere sine posisjoner, radikaliserer de palestinerne. Det største eksempelet på dette, er tilnærmingen til de jødiske samfunnene i Judea og Samaria. Noen av disse har titusener av innbyggere og er over ført år gamle. Vanligvis blir de feilaktig kalt «bosettinger.»
Hillary Clinton har innrømmet at kun å presse Israel hjelper til med å radikalisere palestinerne. Hun slo fast: «Sett i ettertidens lys, så virket ikke vår tidlige, harde linje mot bosettinger.» Dette tjente kun til å hardne den palestinske presidenten Mahmoud Abbas’ holdning til Israel. Dette førte til kollaps av samtalene.
Abbas sier det slik, her er hans egne ord: «Det var Obama som foreslo en fullstendig frys av bosettingene. Jeg sa ok, jeg aksepterer. Så klatret vi begge to opp i treet. Etterpå kom han ned ved hjelp av en stige, og så tok han stigen vekk, og sa «hopp» til meg. Tre ganger gjorde han dette.»
Både Frankrike og Sverige setter internasjonal lov til side. Det er ingen tvil om at Sveriges anerkjennelse av Palestina ble gjort for å prøve å skaffe Israel en plass i UNSC 2017 (Valg av nye medlemmer i Sikkerhetsrådet). Når så Frankrike følger etter Sverige, er det nødvendig å stille spørsmålet: Kunne det hende at Europa ønsker en palestinsk stat mer enn palestinerne selv gjør?
