Nasjonalstaten var folkenes svar på kongemaktens og embetsmannsstatens historiske åk. Nasjonal selvbestemmelsesrett ble ikke en selvfølgelighet i verden før opp mot vår egen tid. Demokrati er et annet navn på folkestyre basert på nasjonal selvbestemmelsesrett som igjen bygger på ideen om folkesuvereniteten. Verdensorganisasjonen heter FN – De forente nasjoner.
I dag er demokratiet igjen kommet under press, – ikke fra fordums ”keisere av Guds nåde,” men av velmenende, men uforstandige forkjempere for ”utviklingen.” Blant dem finner vi superbyråkrater i EU som i egeninteresse kjemper innbitt mot de europeiske nasjonenes selvbestemmelsesrett. Og vi finner ”sosialdemokrater” av alle avskygninger som er villedet til å tro at nasjonalstaters selvråderett er noe annet enn demokrati og derfor kanskje svekker minoritetenes rettigheter. De tar alle grundig feil: Det forholder seg faktisk omvendt. Det er bare i suverene nasjonalstater vi finner en gjennomført demokratisk styreform som garanterer rettssikkerhet for alle innbyggerne. Hva er det da som er galt med at den israelske regjering har lagt frem et lovforslag med tittelen ”Israel – det jødiske folks nasjonalstat”?
Reaksjonen har nærmest vært eksplosiv, ikke bare i Israel hvor politikere, især langt ute på venstresiden, har gått i harnisk i kampen mot en slik idé. Men, som vi kunne ha forutsett, har også byråkratene i EU fått problemer med at representanter for det jødiske folk våger å anse sitt hjemland som en nasjonalstat. EU er jo nasjonalstatens motpol som har som mål å utslette alle spor av nasjonal selvråderett i Europa.
Mer forbausende er det da kanskje at enkelte i Norge har fått tanken om en jødisk nasjonalstat i vrangstrupen. Samtidig som hele 74 prosent av den norske befolkningen sier nei til et nasjons- og demokratifritt EU, reiser det seg røster med en advarende pekefinger mot at jødene, i likhet med nordmenn, markerer det samme ved å fremheve sin nasjonale selvstendighet.
Hovedargumentet er en selvmotsigende påstand om at en jødisk stat ikke kan være demokratisk, men tvert imot vil bli rasistisk. Og det er ikke bare ”Lenins venner” i Aftenposten som tror på en slik påstand. Også langt inne i det jødiske miljø har slik desinformasjon slått rot. Statsminister Netanyahu må derfor kjempe på flere fronter samtidig for å få mennesker til å forstå at det jødiske folk vil stå sterkt svekket igjen dersom de i en fremtidig binasjonal stat ikke har status som rettmessig hjemmehørende innbyggere.
Det finnes ikke lenger informerte mennesker som tror på fredsforhandlinger med en palestinsk stat som mål. Det er derfor et spørsmål om det jødiske folks langsiktige overlevelse hvorvidt man nå får knesatt og allment akseptert det prinsippet som ble nedfelt i folkeretten under oppgjøret etter Den første verdenskrig, nemlig at det i Palestina skal gjenopprettes en nasjonalstat for det jødiske folk, et vedtak som kalles Israels Magna Carta, og som Fridtjof Nansen målbar den norske tilslutningen til i Folkeforbundet i 1922.
Israel som nasjonalstat for det jødiske folk er derfor ikke et ”omstridt” tema i internasjonal rett, slik Israel-kritikere påstår. Israel er de facto nasjonalstat for det jødiske folk på samme måte som Norge er nasjonalstat for det norske folk. Dette er et faktum enten det er nevnt i en lovtekst eller ikke, og det vedrører ikke spørsmålet om hvorvidt minoriteter har rettsbeskyttelse. Et raskt overblikk over verdens stater vil avsløre at det nettopp er nasjonalstatene med et bevisst forhold til folkestyret som i det hele tatt har og følger et nasjonalt og internasjonalt lovverk til beskyttelse for minoriteter og menneskerettigheter.
Vi kan derfor trygt slå fast at kampen mot den israelske lovteksten har vikarierende motiver overalt hvor vi ser den. I Norge er argumentasjonen mot Israel som nasjonalstat for det jødiske folk et nytt eksempel på hva mange tiårs agitasjon i medier og politiske partier har ført oss opp i av åpenlys fiendtlighet til det jødiske folks eneste trygge hjemland. Denne agitasjonen er en av de fremste årsakene til at faretruende mange nordmenn bærer på antisemittiske holdninger.
