De siste ukene har SMA fått mange henvendelser fra norske jøder rundt om i landet som gir uttrykk for angst. Den ensidige mediedekningen av krigen som Hamas tvang på Israel og den intense og løgnaktige propagandaen som kjøres i NRK, TV2 og mange aviser, har vekket til live igjen den eksistensielle frykten hos jødene. Noen norske jødiske familier har valgt å flytte til Israel denne sommeren, mens andre har reist bort for å slippe unna trykket fra mediene og lokalsamfunnet. De som er igjen klager på den sterkt politiserte atmosfæren som medienes oppvigleri skaper på arbeidsplassen. Noen arbeidsgivere, offentlige som private, overser problemet og tillater aktivister på arbeidsplassen å formidle den anti-israelske propagandaen. En jødisk lege som våget å minne en medarbeider om at han ønsker et arbeidssted fri for politikk, fikk som svar at «det er trist at Hitler ikke fullførte jobben.»
Det samme budskapet er blitt sendt til SMA via Facebook og e-post. Dette er en forventet virkning av vedvarende antisemittisk hets i Norge akkurat som det er i Frankrike hvor antisemittismen har nådd nye høyder og jødene flykter til Israel. Dette fenomenet skiller seg ikke fra det jødene opplevde i Norge for 75 år siden. Vi frykter at vi etter hvert også vil kunne få se enda flere historiske paralleller.
Blant de velkjente eksemplene på denne hetsingen er det hatefulle PR-stuntet til Elisabeth Nordheim, som er anmeldt til politiet av MIFF etter at hun oppfordret til drap på dem som støtter jødene. Avisen Stavanger Aftenblad fulgte opp lørdag 19. juli: «Med Israel for fred får flere medlemmer under krigen. Det fikk NS også.» Dette skjedde samme dag som Stavanger Bispedømme mobiliserte menighetene sine til støtte for voldelige islamister i krigen mot jødenes stat med krav om at våpenblokaden av Hamas oppheves. Dette er ikke et tilfeldig sammentreff.
Statskirkens ledelse har vært aktive med å legge skylden for krigen på Israel, noe som bidrar sterkt til økningen av antisemittiske holdninger i Norge. Agitasjonen mot jødene er systematisk og allestedsnærværende i dagens norske samfunn akkurat slik den var det i en periode forut for jødeutryddelsen, men vi merker oss at det også er en og annen hederlig politiker som er sterk nok til å stå imot det voldsomme trykket.
Det samme kan vi ikke si om den norske statskirken som har valgt å svikte sine trosfeller i Syria og Irak hvor 2000 år gamle kristne samfunn nå systematisk utryddes. Den norske statskirken prioriterer i stedet å gi sin støtte til islamistene i Hamas som har sendt ut følgende slagord til sine støttespillere: ”Med gevær i den ene hånden og et barn i den andre er vi rede til å møte den sionistiske fienden.” Det er dette domprost Aslaug Austbø i Stavanger i realiteten går inn for. Vi merker oss at om det medbrakte barnet skulle dø i kampen, velger både hun, mediene og politikerne å legge skylden på Israel.
Vi ber våre venner om å formidle informasjonen til flest mulige lesere og håper på støtte.
Vi ønsker dere alle en fortsatt god sommer!
Fra oss i SMA-redaksjonen.
*****
Det er Hamas som dreper
Mens norske medier fylles opp av bloddryppende detaljer og fordømmende reportasjer fra krigshandlingene på Gazastripen, rettes sterke anklager mot Israel fra et voksende kor av politikere, mediefolk, organisasjoner og kirkesamfunn. «Israel er en militært overlegen okkupasjonsmakt som okkuperer det palestinske folkets jord, og nekter dem elementære menneskerettigheter. Derfor kan ikke partene sidestilles i konflikten,» ropte Stavangers domprost Aslaug Austbø til sin menighet, som i bakgrunnen taktfast svarte med det internasjonale slagordet ”Frigjør Palestina!,” vel vitende om at det eneste ”Palestina” som finnes er det landet mellom Jordan-elven og Middelhavet som Folkeforbundet i 1922 i en folkerettslig bindende avtale avsatte til gjenopprettelsen av et jødisk nasjonalhjem. Det er dette som ikke tåles. Den norske statskirken faller ved sin politikk også de kristne i Israel i ryggen.
Det er sterke grunner til å synes synd på lidende palestinske barn og foreldre som er blitt ufrivillige ofre i denne krigen. Men det er ikke Israel som utplasserer dem som levende skjold. Det er det Hamas som gjør, og de til og med skryter av det. ”Med gevær i den ene hånden og et barn i den andre er vi rede til å møte den sionistiske fienden,” sier Hamas for å oppmuntre sine sivilkledde krigere. Og akkurat slik går de til kamp mot israelske soldater. Og når barna så rulles inn til deres kollega Mads Gilbert på sykehuset, står mediene klar til å desinformere oss andre med Hamas sine falske anklager mot Israel. Og Hamas har mange venner i Norge som også bidrar med taushet.
Det Gilbert og NRK/TV2 tier stille om er at Gilbert selv fungerer som levende skjold for den krigførende ledelsen i Hamas som har sitt hovedkvarter i en bunker under sykehuset hvorfra det går militære tunneler i alle retninger. Dette er tunneler som Israel har søkt å forhindre ved å forby import av byggematerialer for dem, et forbud Norge har protestert mot. Det er ingenting i folkeretten som er til hinder for at Israel i selvforsvar utsletter dette hovedkvarteret til den krigførende organisasjonen Hamas som på den måten har satt seg ut over folkeretten.
Men både i denne og i de to foregående militære operasjonene mot Hamas, har Israel unnlatt å gjøre det av åpenbare humanitære årsaker. Dette hører vi ingenting om i fjernsynsnyhetene hvor Sidsel Wold, Marte Heian-Engdal og Odd Karsten Tveit fortsetter å snakke usant og ukorrekt om Israel og derfor desinformerer seerne.
Vi hører heller ingenting om det fra utenriksminister Brende som er på fredsoppdrag i Midtøsten. Brende fordømmer heller ikke at FN-organisasjonen UNRWA lokaler benyttes som våpenlager av Hamas, og at de leverte våpnene tilbake til Hamas da de ble oppdaget. Hans eneste rolle i forhandlingene er å stille opp med de pengebeløpene som skal til for å få Hamas til å slutte med å skyte på israelske sivile. Det er våre penger han deler ut til terrorister i Midtøsten. Vi misunner ikke Brende jobben med å skulle forhandle med terroristene i Hamas, men vi vil advare mot å tro at han eller andre vil være i stand til å skape noe som kan kalles fred med en slik organisasjon uansett hvor mye penger de får. Brende klager over Israels blokade av Gazastripen, uten å nevne at det dreier seg om et forbud mot import av våpen og andre stridsmidler som Hamas bruker i krigen mot Israel og som FN har godkjent.
Det finnes ingen økonomisk blokade av Gaza slik mediene vil ha det til. Selv under den pågående krigen har Israel sendt flere hundre lastebiler med humanitær hjelp til Gaza mens rakettene deres har haglet over Israel. Påstanden om at Israel hindrer humanitær hjelp til Gaza er en løgn som også er blitt plantet i Utenriksdepartementet. Transport av både israelske og amerikanske forsyninger pågår uavbrutt av krigen. Utenriksministeren burde forstå hvorfor Egypt har stengt grensen mot Gaza fullstendig og ikke vil ha noe med Hamas å gjøre. Egypt legger ikke skjul på at Hamas er terrorister og landet støtter Israels opprydding på Gazastripen.
Men i Gaza er der også en ganske annen virkelighet enn den du får høre om fra Gilbert i Dagsrevyen. I Gaza er det halvannen million palestinere som er livredde for den terroren mot dem som Hamas hele tiden står for i byens gater. Litt av dette har lekket ut i Norge, men denne hverdagen for folket på Gazastripen får du ikke vite om gjennom NRK og TV2. Imidlertid har VG tatt mot til seg og skrevet litt om problemet.
Det er en voksende internasjonal erkjennelse av at Israel gjør det som er nødvendig for å forsvare sin befolkning mot terrorangrep fra Hamas i Gaza, og at det er Hamas som har handlet i strid med folkeretten. Men fremdeles hører vi disse selvfølgelighetene uttalt med forbehold fra norsk side.
Her synes man fortsatt å mene at Israel har rett til å forsvare seg forutsatt at landet ikke praktiserer den retten. Slike holdninger fra ledende personer bidrar til å forsterke den norske fiendtligheten mot Israel.
