Den nye antisemittismen

Shabbat shalom alle sammen.

Som forventet ble minnearrangementer for Krystallnatten også i år skjemmet av at organisasjoner som forfekter en anti-israelsk politikk kapret arrangementet flere steder i landet.  Det er et tankekors at nettopp grupper og bevegelser som sokner til den leninistiske venstrefascismen er så opptatte av å markere Krystallnatten: Hva er forklaringen?  Vår umiddelbare tanke er at de har et særskilt behov for å kamuflere sin egen antisemittisme og utnytter folks godtroenhet og uforstand ved å gi seg selv et akseptabelt image.  Men vær på vakt: Den leninistiske venstresiden har et historisk ansvar for flere mord enn nazismen.  Nå arbeider de for at det kommunistiske Holocaust skal glemmes.

I Stavanger fikk leninistene følge av «Kirkelig Dialogsenter» hvor presten Odd Kristian Reme fikk lov til å holde preken iført såkalt ”Palestina-skjerf” som er de islamistiske terroristenes velkjente hatsymbol.  Dette er et talende eksempel på hvor langt bevisstløsheten er kommet her i Norge, – så langt at en kirkelig prest velger offentlig å håne de 6.5 millioner brente jøder ved å stå frem med symboler som arabiske terrorister bærer når de myrder jøder for å tilfredsstille Allah.  Allah må ha blitt meget tilfredsstilt av sin budbringer Reme.

Det samme gjelder hans meningsfelle, amanuensis Trond Andresen ved NTNU i Trondheim som oppfordrer til boikott av Krystallnatten fordi: «Dette årlige arrangementet blir brukt av Israels venner hvert år, for å avlede eller svekke kritikken av Israel.  I tillegg så mener jeg det er feil at akkurat dette folkemordet får så mye mer oppmerksomhet enn andre folkemord.»

Denne formen for nedgradering av Holocaust-dimensjonen er blitt et nytt tydelig innslag i den antisemittiske agitasjonen.  Remes og Andersens selektive rasisme er typisk for den stadig økende Holocaust-fornektelsen som vi ser blant landets prester og akademikere.

Virkelighetsfornektelse gjelder ikke bare Holocaust og Midtøsten-politikken.  Et illustrerende eksempel så vi denne uken hos den nyomvendte Jihad-journalisten Pål Refsdal, som tilbrakte sommeren med sine jihadist-kolleger i Syria, uten at PST ser ut til å ha fått ham med på listen sin over potensielle terrorister.  Han er valgt av NRK og andre medier som deres ekspert på muslimsk terror med det mål for øye å berolige det norske folk (og PST?) når det gjelder radikaliserte muslimer av begge kjønn som reiser til Syria for å øve seg på Jihad.  I følge eksperten Refsdal er det overdrevet å påstå at det kan være fare for at norske muslimer skal komme hjem fra kamptrening i Syria og true det norske demokratiet.  Den som lever får se.

Vi ønsker dere alle en fredelig helg

Fra oss i SMA-redaksjonen

*********

Den nye antisemittismen

I Norge lever de fleste jøder med skjult identitet.  Unge jøder velger stadig å flytte til Israel.  Snart er det bare en gravlund som kan vitne om jødisk tilstedeværelse her til lands.  Kristelig folkepartis etterlysing av en ny handlingsplan for jødehat i Norge vitner om at de forstår hvor redde jødene i Norge er, men ikke hvor viktig det er å peke på jødehatets kilder.

De ville gjerne øremerke 10 millioner kroner i Statsbudsjettet til blant annet å finansiere sikkerhetstiltak ved den jødiske menigheten, DMT, i Oslo.  De fikk 5 millioner kroner.  Det kan nok være at DMT trenger mer vakthold, men er det noen som tror at det vil føre til mindre antisemittisme i Norge?

Vi har nå fått mer enn tilstrekkelig av utredninger både fra HL-senteret og Oslo kommune, og vi vet at jødehatet er et voksende problem i Norge.  Utredinger på utredninger har vi nok av, men det er ingen som tar opp årsakene til problemet og hvordan en kan løse det.  Derfor vil det heller ikke bli noen løsning i overskuelig fremtid.  Det Krf unnlater å gjøre er å peke på kildene til dagens økende jødehat i Norge.  Ved å foreslå en handlingsplan som ikke retter seg mot antisemittismens opphav, vil resultatet bli en tåkelegging av problemet.

Hvor finner vi så de kildene til jødehatet som Krf ikke ønsker å peke på?  De finner vi hos politikere, i mediene, blant prestene, biskopene, NKR, Kirkenes Verdensråd og Den norske kirke.  De er i dag alle sammen kilder til jødehat i Norge.  De utgjør med sin grunnløse og usaklige «kritikk av Israel» til sammen en mektig inspirasjonskilde til det økende jødehatet blant folk på gaten.  Muslimer og venstreradikale aktivister spiller en mindre rolle enn dem i så måte.

Kristelig folkepartis forslag bør derfor anses som en operasjon for å skaffe seg selv ryggdekning.  De lager støy og later som om de gjør noe, men egentlig driver de med tåkelegging av den alvorlige virkeligheten vi befinner oss i når det gjelder jødehat hos oss.  På denne måten fungerer de som støtte for dem som er årsaken til jødehatet istedenfor å identifisere dem, og klart adressere den usminkede sannheten.

Det hjelper ikke om Krf kjøper skuddsikre vester og gassmasker til samtlige jøder i Norge.  Det blir ikke mindre antisemittisme av den grunn.  Det vi trenger nå er at man viser frem kilden til dagens jødehat og «henger bjella på katten.»

Uten å dra noen paralleller her kan det nevnes at også nazistene i sin tid mente at jødene trengte beskyttelse, og samlet dem i gettoer.  Dette hadde de lært av muslimene som hadde drevet med slik ”beskyttelse” i århundrer.  Å sette en mur av sikkerhetsvakter rundt den ene synagogen gir ingen nevneverdig sikkerhet for jødene i Oslo.  Det bidrar mer til å skremme dem.

Det er politikere i Norge som er rollemodeller for dem som tar opp i seg og sprer antisemittismen.  Det er boikott-partiet SV, Kristin Halvorsens marsjering med vennene sine i Oslo-gatene mens de ropte «drep jødene!»  Det er Jonas Gahr Støres mangeårige og ensidige anti-israelske politikk, basert på løgner.  Det er Kåre Willoch som med sin infame kritikk og støtte til terrorister som sitter med et hovedansvar for tilstanden.  Slike politikere støtter arabernes krav om jøderene områder som ingen har hørt dem definere grensene for, i hvert fall ikke på engelsk.  På arabisk er araberne klare: Hele Midtøsten skal være fritt for jøder.  Hvis våre politikere skal fortsette diskrimineringen med å definere områder av verden hvor det ikke må bo jøder, bør vi få et nytt verdenskart som vi kan forholde oss til.

Kirkenes Verdensråd, KV, som agiterer for islamisering av Jerusalem samtidig som de år etter år nekter å konfrontere sine islamistiske venner om de om lag 100.000 kristne som muslimer årlig tar livet av, er en åpenbar kilde til antisemittisme.  De som nylig sendte 30 delegater fra Norge til KVs møte i Korea for å kritisere Israel bør også komme høyt opp på listen over kilder til jødehatet i Norge.

Mediene sitter med et betydelig medansvar.  Uten dem ville det neppe blitt registrert jødehat i Norge.  Våre medier, som er avhengige av statlig støtte, er blitt mikrofonstativer for de politikerne som i forstand eller uforstand støtter dem med penger.  KrFs sikkerhetstiltak i Oslo kunne ikke ha forsvart jødene i Stavanger mot presten Reme og hans leninistiske meningsfeller i organisasjonen SOS Rasisme.

Men slik blir det ikke værende lenge.  De eldre jødene dør ut, og de unge flytter en etter en til Israel. Snart er Norge jøderent på ny.  Da vil det bli enda lettere for jødehaterne både å demonisere Israel og fornekte Holocaust.  Holocaustfornektelse er en del av dagens nye jødehat.  Den finner vi ikke bare i Iran, Tyrkia og i resten av den islamske verden, men også blant våre egne akademikere.

Alt dette bidrar til at man ikke bare undergraver Israels omdømme og rett til å eksistere, men denne atferden sår også tvil om hvorvidt jødene virkelig ble utsatt for et unikt folkemord for 75 år siden.

Den største utfordringen i forbindelse med dagens jødehat ligger i å kunne se dets kilder klart og tydelig.  Dagens ekstremister er ikke lenger den vanlige leninistiske venstrefascist som vi var vant til å se i gatene med en plakat i hånden.  I dag sitter de med dress og slips på regjeringskontorer og i redaktørstolene, og formidler en tåke av desinformasjon som gjør det nesten umulig for folk flest å se forskjellen på sannhet og løgn.  Det burde inspirere Kristelig folkeparti til å foreslå en helt annen handlingsplan.