Shabbat shalom alle sammen,
Denne uken ble vi informert av Dagens Næringsliv om at Universitetet i Oslo har bøyet seg for press fra Palestina-komiteen og dens allierte studenter for å bryte universitetets mangeårige forretningsforbindelse med sikkerhetsselskapet G4 på grunn av at søsterselskapet i Israel har virksomhet i Judea og Samaria. I følge Dagens Næringsliv avviser Universitetet i Oslo sikkerhetsselskapet G4 på grunn av det de kaller “selskapets leveranser til Israel på okkupert land.” G4 klager universitetet inn for brudd på grunnleggende lovkrav om offentlige innkjøp, og siste ord er ikke ennå sagt i den saken.
Man skulle forvente fra en institusjon som titulerer seg med betegnelsen ”universitet” og som til og med har et eget juridisk fakultet, at de ville bygge sin forståelse av okkupasjonsbegrepet på faglig kompetanse og en sann fremstilling. Det gjør ikke Universitetet i Oslo. Hadde universitetets byråkrater engasjert universitetets jurister i dette spørsmålet, ville de ha kunnet komme frem til at det ikke finnes grunnlag for anklagen om at Israel bryter folkeretten. Palestina-komiteen er ingen pålitelig rettskilde, og faren er overhengende for at Universitetet i Oslo er i ferd med å gjenta en 70 år gammel praksis overfor jødene.
Uprofesjonelle politikere, politiserende akademikere og en koalisjon av anti-jødiske medier og agiterende organisasjonsledere er et voksende problem i vår tid, og Universitetet i Oslo er intet fristed for sannhet og rettferd. Ordskiftet omkring Grete Knutsens bok, Basketak, vitner mer enn noe annet om at de viktigste oppgavene i vårt samfunn er lagt i feil hender. Det er nå mer enn 100 år siden sosiologen Robert Michels formulerte ”oligarkiets jernlov.” Grete Knutsen og alle de andre memoarskrivende politikerne avslører grundig at denne loven fungerer som aldri før i norsk politikk og organisasjonsliv. Oligarkiets jernlov gjelder også ved Universitetet i Oslo og i alle andre organisasjoner hvor byråkrater gjør karriere ved å forvalte ressurser. Organisasjonene er som oppdrettsanlegg for krokodiller hvor vi mater dem ivrig i den falske tro at de da vil spise oss sist.
At politikere og byråkrater ikke har hemninger med å dolke hverandre i ryggen, har vært kjent lenge. Det vi må være oppmerksomme på er at det er i miljøer som dette, i politikkens og byråkratiets mørke og uopplyste korridorer, at også jødehatet utvikler seg, – nå som for 75 år siden.
Vi ønsker dere en god helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen
******
Vil ha flere mordere satt fri
Igjen har politikere i Israel gitt etter for press fra USA, og igjen ble de enige om å løslate Palestina-arabiske mordere med mye uskyldig jødisk blod på hendene. Israel er denne gangen villig til å løslate 104 mordere som en ”gest” overfor lederne deres i PLO. Det er ingen som spør hvorfor PLO setter så stor pris på mordere at de oppfatter løslatelsen som en gest. Ingen spør hvorfor USA gjør det samme.
Mange av disse morderne er dømt for særskilt brutale drapshandlinger. Vi legger merke til at da de ankom Ramallah, ble de tatt imot som helter av sjefen deres, den oppnevnte fredspartner Mahmoud Abbas som selv er ansvarlig for mange mord.
Løslatelse av et hundretalls mordere var en pris statsminister Netanyahu ble tvunget til å betale USA for at de skulle kunne skape inntrykk av at president Obama greide å få i gang fredsforhandlinger. Det finnes ingen som tror at disse forhandlingene vil kunne skape mer fred enn de som gikk i vasken under tidligere presidenter. Det dreier seg altså om en forestilling hvor vestlige politikere ofrer jødiske menneskeliv for å pynte på sitt eget ettermæle. Men dette er jo en politikk vi har sett tidligere i historien, og som vi kjenner følgene av.
Vi kan allerede nå stille spørsmål om noen av konsekvensene av denne politikken:
Hva er meningen med å forhandle om fred med PLO og Fatah og ikke med flertallspartiet Hamas?
Hvilket land i verden ville latt seg presse til å sette fri dømte massemordere for å skape fred i landet?
Hva forteller dette om Israels evne til å forsvare seg mot terror?
Hvorfor skal ikke alle mordere og terrorister slippes ut før de har sonet straffen sin?
Hvordan ville vi i Norge ha reagert om vi ble presset av araberstatene til å løslate Breivik?
Forhandling om fred som begynner med å slippe hundrevis av mordere ut på gaten har ingen sjanse å lykkes. Fred kan man oppnå med en partner som er fri og selvstendig og i stand til å etterleve en avtale. Den palestinske ”presidenten,” Abbas, krever en jøderen palestinsk stat ved siden av Israel, eller mer nøyaktig, – istedenfor Israel. Slik konflikten har utviklet seg har Israel i dag ingen legitim fredspartner på arabisk side. Vi må se i øynene at Israel i all overskuelig fremtid vil måtte ligge i en blodig konflikt med arabiske naboer som ikke anerkjenner den jødiske statens rett til å eksistere. Samtidig må vi innse at Vesten hverken har eller i overskuelig fremtid vil få mot til å innrømme hva som er galt når det gjelder de mange konfliktene i Midtøsten.
Der er faktisk ingen rasjonell grunn for Israel til å delta i fredsforhandlinger med terrorister og mordere, spesielt ikke nå som hele Midtøsten står i brann som følge av en religionskrig som Israel ikke er deltaker i. USAs press mot Israel må sees som en hysterisk reaksjon som følge av manglende kompetanse og svekket dømmekraft, først og fremst i USA, men også i Norge. I stedet for å konsentrere seg om det folkemordet som pågår i land som Syria og Egypt, og som etter hvert vil dekke hele den arabiske og islamske verden, velger USA og Vesten å avlede oppmerksomheten fra denne brutale virkelighet ved å tvinge Israel til meningsløse forhandlinger som er helt uten mulighet for å lykkes. De som imidlertid betaler den høyeste prisen for denne absurde situasjonen er den kurdiske nasjonen, og spesielt de kristne i Midtøsten, som står i fare for å bli fysisk utryddet i alle land unntatt Israel. Skal vi tro at dette er grunnen til at bispekollegiet i Norge ikke lenger vil be for Israel?
I Norge har mediene tonet ned alvoret ved løslatelsen av morderne. Her i Norge ble disse morderne av både NRK og TV2 fremstilt som «palestinske fanger» som «kom hjem til sine kjære.» NRK har dessuten valgt å hente frem sin husekspert, Hilde Henriksen Waage, for å piske opp den antisemittiske stemningen. Uten saklig korrektiv formidlet Waage at de jødiske «bosettingene» er bygget i Palestina og at det er kun «smuler igjen» av Judea og Samaria (Vestbredden) for palestinere. Det faktum at de israelske boligene utgjør om lag 3 % av landarealet og at områdene A og B er 100% arabiske ble ikke nevnt.
Waage var heller ikke fornøyd med at Israel ikke løslater alle morderne umiddelbart, og ga utrykk for bekymring for at dette kunne være et middel til å holde på de palestinske forhandlere. Hun levnet ikke mordernes ofre og deres familier en tanke. Ville hun ha oppført seg slik om det var spørsmål om å løslate Breivik?
