Vi må stå for det som er rett… Vi ofrer ingen ting på enighetens alter.
CANADA – ET UVANLIG LAND
I et interessant intervju med Times of Israel får vi et innblikk i tankegangen hos dem som leder et land som på mange måter er annerledes i denne verden.
Eller, som avisen skriver, – mens så å si alle land på kloden, inkludert dem som vanligvis støtter Israel, relativt anstendige vestlige land, enten støttet de Abbas, eller de avholdt seg fra å stemme, da han i november 2012 ville oppgradere palestinernes status til å bli en stat uten medlemsskap. Bare Canada sto sammen med USA, Panama, Tsjekkia og fire bittesmå øystater i Stillehavet mot Abbas forsøk på å få suveren anerkjennelse uten å gå den ubehagelige veien om formelle forhandlinger med Israel.
MÅ STÅ FOR DET SOM ER RETT
John Baird er utenriksminister i Canada, og beskrives som en mann med et vennlig, åpent ansikt, kraftig kjeve, og han sier ting som «vi er nødt til å stå for det som er rett», «vi skal gjøre alt mulig for fredens skyld», eller «noen ganger må du ta et prinsipielt standpunkt selv om du ikke blir populær på det». Han sier om det iranske lederskapet: «Disse menneskene fortjener ikke at tvilen kommer dem til gode.»
Han er derfor absolutt ingen gjennomsnittlig vestlig minister når det gjelder utenrikspolitikk, slår journalisten, David Horowitz fast. Og Canada, under ledelse av Stephen Harper, er heller ingen gjennomsnittlig vestlig stat.
POLITIKER AV OVERBEVISNING
Baird utdyper synspunktet sitt noe mer: «Kanskje folk prøver å være pragmatisk, eller i sin utenrikspolitikk, ofrer man på konsensusens eller kompromissets alter… Jeg er litt mer i retning av politiker av overbevisning, som Stephen Harper.» Men han innrømmer også at han mange ganger lar pragmatikeren i seg få råde.
Men ingen skal ta mannen for å overforenkle. Bak fasaden ligger det både diplomatiske og analytiske evner. Baird kom til Israel etter å ha vært både i Jordan og i de palestinske territoriene.
I et lengre intervju utdyper han både synspunkter på utfordringene Jordan står for med en gigantisk flyktningebølge fra Syria. Jordans femte største by er en flyktningeleir, hele tolv prosent av innbyggerne i landet er nå flyktninger. Han roser Jordans konge, og fremhever landet som «åpenbart fredselskende.»
Om palestinernes Mahmoud Abbas sier han at han ser ut til å være i bedre humør enn på lenge, og fremhever Canadas engasjement for Palestina-araberne, blant annet i samarbeidet med USA i Proteus-prosjektet, Canadas støtte til USAs arbeid for å koordinere sikkerhetsstyrkene for Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, også kalt USSC. Men han sier klart og tydelig at Abbas og han selv har et svært forskjellig syn på flere områder, uten at det nødvendigvis skal ødelegge forholdet mellom de to. Og det han mener, sier han. Privat og offentlig.
SER GJERNE ET POSITIVT SIGNAL OGSÅ FRA ABBAS
Han mener begge sider skal ta USAs utenriksminister John Kerrys arbeid i området alvorlig. Han støtter Kerry og mener han gjør en «ekstraordinær innsats.» På den annen side mener han Israels statsminister Netanyahus utnevnelse av Tzipi Livni til å ta seg av fredsarbeidet mot palestinerne, er en «olivengren.» Han ser gjerne at palestinerne kommer med et tilsvarende trekk og går til verks med de samme holdninger.
MØTE MED LIVNI I ØST-JERUSALEM I APRIL
Baird høstet noe kritikk internasjonalt for at han møtte Tzipi Livni for noen måneder siden i Øst-Jerusalem. Men han ser ikke noe spesielt i det. «Jeg er på besøk. Jeg møtte henne på kontoret hennes og tok en kaffekopp, det var alt. Jeg vil gå med ethvert fredselskende menneske som vil snakke om fred hvor som helst og diskutere det. Jeg tror vi må komme oss videre fra disse ubetydelige sakene.
Han understreker at han støtter en tostatsløsning. «Vi ønsker å se palestinerne leve i verdighet og velstand. Vi ønsker å se en jødisk stat hvor menneskene lever i sikkerhet. Vi ønsker å se dette skje.
LIKER IKKE MORALSK RELATIVISME
Hva han ikke har sansen for er «moralsk relativisme.» Nemlig, som han forklarer det, at man støtter dem som er «the underdog», den svake part. Uansett. «Moralsk relativisme er: «Jeg vet at disse menneskene er terrorister, men de er marginalisert og de har det vanskelig, og du må forstå det de har vært igjennom, og det er vanskelig, og hvis bare folk behandlet dem bedre,» – den type tanker.»
DEMOGRAFI SKAPER POLITIKKEN
Journalisten spør blant annet om det er pragmatisme som former politikken i land som Storbrittannia, hvor det er langt flere muslimer enn jøder, og hvor det mest brukte navnet på nyfødte er Muhammed, eller i Frankrike, hvor det er ti ganger så mange muslimer som jøder. «Absolutt,» mener Baird om at det er demografien som skaper politikken.
Det finnes ingen «one size fits all» løsning for problemene i Syria, og Irans innflytelse skremmer. Baird innrømmer at situasjonen der plager ham og alle hans kolleger i den vestlige verden. Det som virket i Libya vil ikke nødvendigvis virke i Syria, påpeker han. Slik han ser det finnes det bare en løsning på lidelsene for folk i Syria, og den er politisk. Men så snart en av sidene får overtaket er de mindre interessert i en slik løsning. Det han først og fremst er redd for, er den sekteriske volden i landet, at det blir en nedslaktning av minoritetene, enten de er palestinere, drusere, alawitter, kurdere eller kristne.
IRAN: MÅ VISE REFORMVILJE
Han blir spurt om hva han mener om den nye iranske presidenten. I Israel har man en typisk nok ganske sprikende bedømmelse av saken, fra president Peres på den ene siden, som sier dette kanskje er litt lovende, og statsminister Netanyahu på den andre siden som sier vi ikke må la oss lure.
«Jeg er verken optimist eller pessimist,» svarer Baird. «Jeg er realist. Og det kjernefysiske programmet er ikke styrt av statsministeren. Det er kontrollert av den øverste leder Ali Khamenei og hans folk. Han mener heller ikke at presidenten nødvendigvis representerer folket, selv om dette var reformistenes kandidat. Kun seks personer av et utvalg på flere hundre fikk lov å stille som kandidat, så dette var på ingen måte et fritt eller rettferdig valg. Dersom den påtroppende presidenten (Hasan Rouhani) vil ha meg til å si noe positivt om seg, må han underbygge dette ved handlinger, ikke ved en eller annens påstand om at han er reformist. Disse menneskene fortjener ikke at tvilen kommer dem til gode.»
IRAN KAN DEMONSTRERE VELVILJE OM DE VIL
Han vil derimot ikke si noe om når eventuelt Iran har fått sin siste sjanse til å vise at de ikke bygger kjernefysiske våpen. I kjent diplomatstil sier han «det er alltids gode grunner til å vente et par-tre måneder.» Selv om enkelte mener Iran nå er så lite som et par-tre måneder fra å klare det. «Hvis de vil motbevise pessimistene, kan de alltids gjøre fremskritt med P5+1», sier han (de fem faste medlemmene av FNs Sikkerhetsråd, pluss Tyskland.) Han mener de tre månedene Iran nå har fått etter de siste møtene som var ledet av Catherine Ashton, nå går, og må gå, mot slutten. Hvis Iran har til hensikt å komme med konkrete, meningsfylte løsninger, kan de demonstrere det helt tydelig for all verden, påpeker han.
På gjentatte spørsmål om hva han mener bør gjøres som neste trekk mot Iran, gir han uttrykk for det behov «alle rettskafne og ansvarlige mennesker» har for å ha vist at de har gjort alt som kan gjøres, også diplomatisk, for å komme til en konklusjon. Han vil imidlertid ikke si noe mer enn det, til tross for direkte spørsmål. «Vi lar saken ligge som det er nå», sier han bare.
Times of Israel: ‘We’ve got to stand for what is right… We don’t worship at the altar of consensus’
In characteristically straightforward terms, Canada’s foreign minister John Baird explains why his country is so supportive of Israel, and why others aren’t
David Horowitz