Vi har tidligere bemerket europeiske lederes Israel-fiendtlige holdninger, og har satt dette inn i et historisk perspektiv. En del av antisemittismen i dag har form av Israel-kritikk, eventuelt hat mot Israel og hat mot sionismen. Etter nazistenes grusomheter og Europas rolle i jødeutryddelsen har det blitt umulig å være antisemitt av den «gamle» typen, jødehateren som åpen erkjente at han hatet jøder. I stedet kamuflerer man sitt hat som såkalt politisk kritikk.
Dette betyr ikke at all politisk kritikk og uenighet med Israel er jødehat. Men det betyr for det første at det ofte er det, og for det andre at det nesten alltid er det når Israel ikke unnes samme rettigheter som andre land.
Det er alltid grader av hat. Hele skalaen fra dem som planla folkemordet og gjennomførte det, deres villige bødler, håndlangere og forsvarere, via dem som hadde økonomisk gevinst av folkemordet, som fabrikkeiere og tjenesteytere, – til de mer subtile hatefulle, dem som slapp unna «oppgjøret» etter krigen, som i dag er gamle pensjonister, mange av dem vellykkede forretningsfolk, og dagens smilende glattsleikede politikere i teflon-dress som skriker opp om «brudd på Folkeretten». Ikke alle greier å skjule det så godt, men går offentlig i tog med arabere som roper «drep jødene!» og synger «Khaybar, Khaybar, dere jøder, Muhammeds hær kommer tilbake» og tar til orde for boikott av Midtøstens eneste demokrati.
Nå har en rekke avgåtte europeiske ledere, blant andre EUs utenriksminister Catherine Ashtons forgjenger i EU, Javier Solana, og Spanias tidligere utenriksminister Angel Moratinos, gått sammen om et brev de har sent til EU. I brevet krever de at direktivet som forbyr EU å handle med israelsk-eide firma som ligger utenfor våpenhvilelinjen fra 1967, også skal gjelde for Horizon 2020, et R&D-prosjekt med rammer på 80 milliarder dollar. Israel er med her, men har allerede før dette brevet vurdert å trekke seg fra prosjektet som følge av det diskriminerende direktivet.
President i Den europeiske jødiske kongress, Dr. Moshe Kantor, sier ifølge IsraelNationalNews.com til Financial Times at det er «en fare for freden at man overrekker dem en politisk seier uten at de må kompromisse, noen som øker den følelsen palestinerne må ha av at de kan få mer utenfor fredsforhandlingene enn hva de kan få inne i dem.»
Her kommer nettopp denne forskjellsbehandlingen inn, som kjennetegner antisemittisme – man unner ikke jøder samme rett som alle andre.
«Blant de godt over ett hundre territorielle disputter over hele verden, har Den europeiske union gitt mandat til å skape en klausul i enhver avtale europeerne skal inngå, mot å nekte finansiering av og samarbeid med institusjoner fra bare én av nasjonene som er involvert i en slik disputt: nemlig Israel.»
«Det som gjør saken verre er at EU med dette avskaffer en avtale som er signert og bevitnet. Oslo-avtalene, som er grunnlag for fredsforhandlingene, slår spesifikt fast at statusen for territoriene, og deres innbyggere, ikke skal endres eller trues før avsluttende statusforhandlinger, som partene nå er i gang med,» fortsatte Kantor.
Også Danny Danon, viseforsvarsminister, mener de tidligere EU-lederne skader fredsprosessen. «Tidligere EU-ledere slutter aldri å forbløffe,» sa han. «De har krysset en grense for å kritisere Israel. Jeg forventer at de politiske ledere i Europa fordømmer denne handlingen.»
Ashton sa om saken at brevet «simpelthen får ned på papiret det som er EUs posisjon i dag.»