BAKGRUNN:
Israel Apartheid Week, en bevegelse igangsatt av Palestina-araberne for å få «hele verden» med på sin side i kampen for å få bort Israel fra kartet, finner sted i venstreorienterte miljøer, spesielt i akademiske sammenhenger, i februar og mars. Opptrappingen for 2014 har begynt. Målet er som nevnt å få Israel bort, helt og holdent. Men bevegelsen sprer også løgner som for eksempel at den israelske regjering får panikk av disse aksjonene. Se artikkelen under for mer om hvordan Israel reagerer – og må reagere på slike aksjoner, store eller små.
Vi bringer nemlig en artikkel av Alan Dershowitz, en intellektuell kjempe av et format man skal lete lenge etter. Artikkelen er publisert i den israelske venstreorienterte, svært liberale avisen Haaretz. SMA har også tidligere både oversatt artikler av Dershowitz, og skrevet om ham både i ledere og vanlige artikler.
Dershowitz (f. 1938) er en amerikansk advokat, jurist og politisk kommentator bosatt i Brooklyn, New York. Da han i sin tid begynte som professor på Harward Law School, var han den yngste professor med full stilling noensinne ved universitetet.
Artikkelen handler om det som er under oppseiling nå, det internasjonale ønsket om boikott av Israel. Som nevnt er vrangforestillinger spesielt utbredt i venstreekstreme universitetsmiljøer – ingen overraskelse, ettersom de i sin tid omfavnet både Lenin, Mao, Pol Pot, Che Guevara og mange andre, men også i «liberale» deler av de kristne miljøene. MIFF og Vårt Land har skrevet om KFUK-KFUM, som går inn for bred, økonomisk boikott av Israel.
En del av disse miljøene vil antagelig ikke høre på argumenter uansett hvor gode de er. De har bestemt seg. Men for alle andre har Dershowitz tankevekkende og viktige momenter.

Ti grunner for hvorfor boikott er umoralsk og hindrer fred
Bevegelsen som vil boikotte Israel truer fredsprosessen ved å agere på en måte som ligner utpressing i stedet for påvirke til forhandlinger, og påvirker palestinerne til å nekte å gå med på alle akseptable fredstilbud.
Som en sterk tilhenger av en tostatsløsning og som kritiker av Israels bosettingspolitikk, er jeg spesielt rystet over alt som gjøres for å innføre avhendelse, boikott og sanksjoner (BDS) mot Israel, og bare Israel. Årsaken er at BDS gjør det vanskeligere å komme frem til en fredelig løsning av Midtøsten-konflikten som krever kompromisser på alle sider.
BDS-bevegelsen er i høyeste grad umoralsk. Den truer fredsprosessen og oppmuntrer palestinerne til ikke å akseptere skikkelige fredstilbud. Her er ti uimotsigelige årsaker til at boikott-bevegelsen er umoralsk og ikke lar seg forene med de anstrengelser som gjøres for å komme fram til et fredskompromiss.
1. Boikottbevegelsen gir Israel hele skylden for den fortsatte israelske okkupasjonen og bosettingspolitikken. Dette er umoralsk.
Man tar ikke innover seg den historiske realitet at Israel har tilbudt seg å avslutte okkupasjonen minst tre ganger. Og ved alle anledningene har det palestinske lederskapet, støttet av sitt folk, avvist å akseptere disse tilbudene.
I 1967 hadde jeg en liten rolle i å tilrettelegge FN-resolusjon 242 som satt opp formelen for å avslutte okkupasjonen mot en anerkjennelse av Israels rett til å eksistere i fred. Israel aksepterte denne resolusjonen, mens palestinerne hadde møte sammen med alle araberstatene i Khartoum, og utformet der sine tre berømte «nei.» Nei til fred, nei til forhandlinger, nei til anerkjennelse. Det var ingen tegn til boikott, sanksjoner eller avhending mot disse arabiske erkepessimistene.
2000-2001 tilbød Israels liberale statsminister Ehud Barak, sammen med den amerikanske presidenten Bill Clinton dem status som stat, og slutt på okkupasjonen. Yassir Arafat avviste dette tilbudet, en avvisning som mange arabiske ledere så på som en forbrytelse mot det palestinske folk.
I 2007 tilbød Israels statsminister Ehud Olmert palestinerne en enda bedre avtale. De ga ingen respons på tilbudet.
Det var ingen trusler om BDS mot dem som avviste Israels tilbud om fred. Nå er det pågående fredsforhandlinger hvor begge parter kommer med tilbud og legger inn betingelser. Under disse omstendighetene er det umoralsk bare å anklage Israel, og å rette en BDS-aksjon kun mot den jødiske nasjonalstaten, som tre ganger har tilbudt seg å avslutte okkupasjonen i bytte mot fred.
2. Den pågående BDS-aksjonen oppfordrer palestinerne til å avvise kompromissløsninger på konflikten. Spesielt gjelder dette i Europa og på enkelte amerikanske universitetscampuser.
Noen i det palestinske lederskapet har fortalt meg at jo lenger de holder ut og ikke lager fred, jo mer kraft vil det være bak BDS-bevegelsen mot Israel. Så hvorfor ikke vente til BDS styrker deres forhandlingsposisjon så mye at de ikke lenger trenger å kompromisse om å gi opp sin rett til å vende tilbake, om å gå med på en demilitarisert stat og gjøre andre innrømmelser som er nødvendig for å få fred, men som er vanskelig for enkelte palestinere å akseptere? BDS-bevegelsen gjør en fredelig løsning vanskeligere.
3. BDS-bevegelsen er umoralsk fordi dens ledere aldri vil bli fornøyd med den type tostatsløsning som Israel kan akseptere.
Mange av lederne i boikottbevegelsen tror ikke på konseptet med Israel som en nasjonalstat for det jødiske folk. (Den øverste leder av BDS-bevegelsen, Omar Barghouti, har gjentatte ganger uttrykt sin motstand mot Israels rett til å eksistere som en nasjon for det jødiske folk, selv innenfor 1967-grensene.) Derfor blir bunnlinjen at ledelsen i boikott-bevegelsen ikke bare er imot Israels okkupasjon og bosettinger, men er også imot selve landets eksistens.
4. BDS-bevegelsen er umoralsk fordi den går utover kjerneprinsippene i menneskerettighetene, nemlig: «det verste først.»
Israel er blant verdens frieste og mest demokratiske nasjoner. Landet er definitivt det frieste og mest demokratiske i Midtøsten. Landets arabiske borgere nyter flere rettigheter enn arabere gjør noen andre steder i verden. De gjør tjeneste i Knesset, ved domstolene, i utenrikstjenesten, i akademia og i businesslivet. De har frihet til å kritisere Israel og støtte landets fiender. Israelske universiteter er arnested for Israel-fiendtlig retorikk, støtte og til og med opplæring.
Israel har en overlegen rekord i rettigheter for kvinner, for homofile, miljøvern og andre rettigheter som knapt eksisterer i andre deler av verden. Dessuten er Israels praksis med å unngå sivile tap når landet sloss mot fiender som skjuler sine soldater blant sivile, uhørt ellers i verden i dag.
Situasjonen på Vestbredden er klart annerledes på grunn av okkupasjonen. Men til og med araberne i Ramallah, Betlehem og Tulkarm har mer rettigheter, humant og politisk enn den store majoritet av arabere ellers har i verden i dag. I tillegg kan enhver som er misfornøyd med israelske aksjoner uttrykke dette i retten og mediene, både hjemme og borte. Den friheten eksisterer ikke i noe arabisk land, og heller ikke i mange ikke-arabiske land.
Likevel er Israel det eneste land i verden i dag som er truet med BDS. Når en sanksjon er rettet direkte mot en stat som har de beste forhold når det gjelder menneskerettigheter, og denne staten tilfeldigvis er det jødiske folks stat, må man kunne mistenke hykleri.
5. BDS er umoralsk fordi det ville ramme feil mennesker.
Det ville ramme palestinske arbeidere. De ville miste jobbene sine dersom økonomiske sanskjoner ble rettet mot de firmaene som gir dem arbeid. Det ville ramme kunstnere og akademikere. Mange av dem er de sterkeste stemmene for fred og for å avslutte okkupasjonen. Det ville ramme dem over hele verden som lider av sykdommer, og som ville fått hjelp av israelsk medisin, og av samarbeidet mellom israelske og andre vitenskapsmenn. Det ville ramme høyteknologisk industri rundt om i verden, fordi Israel bidrar disproporsjonalt til utvikling av slik livsforbedrende teknologi.
6. BDS-bevegelsen er umoralsk fordi det ville oppmuntre Iran, verdens største leverandør av internasjonal terrorisme, til å slippe løs sine stedfortredere, som Hizbollah og Hamas, mot Israel. Forventningen ville være at dersom Israel må respondere på rakettangrep, ville presset for boikott mot Israel øke, slik det gjorde da Israel responderte mot tusenvis av raketter fra Gaza i 2008-09.
7. Boikottbevegelsen er umoralsk fordi den drar verdens fokus bort fra større urett, og til og med folkemord.
Når man fokuserer uproporsjonalt på Israel, blir den oppmerksomhet verdens menneskerettighetsforkjempere retter mot  andre saker mindre, som Kinas, Russlands og Tyrkias okkupasjoner, og humanitære katastrofer, som den vi ser i Syria.
8. BDS-bevegelsen er umoralsk fordi den promoterer feiloppfatninger om det jødiske folks stat, den overdriver dens ufullkommenheter. På denne måten utbres en ny variant av verdens eldste fordom, nemlig antisemittismen.
Det er derfor ikke overraskende at BDS-bevegelsen blir støttet på nynazistiske, Holocaustfornekteres og åpenlyst antisemittiske websteder som David Dukes, en av verdens mest notoriske jødehatere.
9. BDS-bevegelsen er umoralsk fordi den reflekterer og oppfordrer til dobbelstandard for hvordan man skal dømme og forholde seg til brudd på menneskerettighetene.
Ved å kreve mer av Israel, det jødiske folks stat, forventes mindre av andre stater, folk, kulturer og religioner. Dermed bidrar man til en slags omvendt kolonirasisme og hykleri. Dette rammer ofre for brudd på menneskerettighetene andre steder.
10. BDS-bevegelsen vil aldri nå sine mål.
Verken den israelske regjering eller det israelske folk vil noensinne kapitulere overfor den utpressingen som ligger implisitt i BDS-bevegelsens krav. De kommer ikke til, og bør aldri, ta viktige avgjørelser som angår folkets sikkerhet, basert på umoralske trusler. Dessuten, skulle Israel kompromisse om sin sikkerhet stilt overfor slike trusler, ville resultatet bli flere kriger, mer død og mer lidelse.
Alle anstendige mennesker som ønsker fred i Midtøsten burde gå sammen om å protestere mot boikott-bevegelsen. Bruk din moralske stemme til å kreve at både den israelske regjering og den palestinske selvstyremyndigheten aksepterer en fred basert på kompromisser som gir Israel den sikkerheten det trenger, og levedyktighet for en fredelig og demokratisk palestinsk stat. Veien fremover er ikke bygget på umoralske, overdrevne trusler som gjør mer vondt enn godt, men heller på forhandlinger, kompromisser og god vilje.
Haaretz