Vi ser det i krimserier. Kan man ikke ramme den man hater, prøver man å skade noen som står vedkommende nær. At denne er helt uten part i konflikten og kanskje heller ikke ønsker å ta parti, er uten betydning. Hatet har sin egen logikk.
Når Syria nå trues med militær intervensjon fra vest, kommer denne arabisk-muslimske logikken som et ekko. Vi har hørt det før, ettersom horder av rettroende strømmer inn i Europa. Det spiller ingen rolle at uskyldige rammes, bare blod kan spilles. Israel er vant til retorikken deres, vi sjokkeres fremdeles når de gjør oppmerksom på at «helvetesporteråpnes» om man våger å krumme hår på hodene deres. Man skal ha klart for seg at det er dem, og bare dem, som har lov å lage helvete. Og det gjør de. Forbindelsen dit er åpenbart god.
Det er så man ikke tror det man leser. Men Assads talsmenn sier faktisk følgende:

Hvis USA angriper oss, angriper vi Israel.

Halaf Al-Maftah, viseinformasjonsminister i landet, legger til at Israel ikke bare vil stå overfor Syria, men også Libanon, Iran og Irak, dersom en koalisjon av USA, Storbritannia og Frankrike skulle angripe dem, slik det nå kan se ut som om det er muligheter for.
«Vi har strategiske våpen, og vi er i stand til å slå tilbake,» sier han. «Våpnene er normalt rettet mot Israel.»
Israel kommer etter all sannsynlighet ikke til å delta i et angrep på Syria, men det er ikke mye tvil om at israelsk etterretning har spilt en rolle for å avdekke hvem og hva i forbindelse med bruken av kjemiske våpen mot sivile utenfor Damaskus forrige onsdag, da flere hundre ble drept, og rundt tusen mennesker skadd, etter det opprørerne opplyser.
Nå er araberne ikke kjent for å vinne kriger mot Israel. Israel kjempet med ryggen mot havet i 1948 etter å ha blitt angrepet av alle araberstatene rundt seg på sin første dag som selvstendig stat. De vant.
I 1967 var det Syria, Jordan, Egypt og Irak som prøvde seg – sammen. Israel sitter med langt større arealer i dag enn før denne krigen, til hele araberverdens store ergrelse. Israel satte Egypt og Syrias flyvåpen ut av spill nærmest før krigen var begynt.
Under jødenes største høytid, Yom Kippur i 1973, angrep Syria og Egypt i nok et forsøk på å ramme den bittelille staten. Israel ble tatt på sengen, og hadde alvorlige problemer. Men igjen vant Israel en knusende seier.
Det er ingen grunn til å tro at nok et angrep fra Syria vil forandre på dette styrkeforholdet. Denne gangen vil dessuten Vest antagelig opptre som en alliert av Israel, dersom Israel angripes som følge av et forsøk på opprydning i Syria av den amerikansk-ledete koalisjonen.
– Israel vil slå hardt tilbake dersom man oppdager at Syria truer. Dette sier Netanyahu i en respons til truslene fra Assads menn.
«Staten Israel er klar for ethvert scenario. Vi er ikke part i den pågående borgerkrigen, men vi vil identifisere enhver trussel mot oss. Og vi vil respondere, og det blir kraftig.» Uttalelsen kom etter et møte med sikkerhetsrådgivere, ifølge Times of Israel.